Jobs bok 31:36
Sannelig ville jeg bære den på min skulder, og binde den som en krone til meg.
Sannelig ville jeg bære den på min skulder, og binde den som en krone til meg.
Sannelig, jeg ville bære den på min skulder og binde den som en krone om meg.
Jeg ville bære den på skulderen; jeg ville binde den om meg som kroner.
Sannelig, på skulderen ville jeg bære den; jeg ville binde den til meg som en krans.
Jeg ville bære den på min skulder, jeg ville knytte den som en krone til meg.
Sannelig, jeg ville bære den på skulderen min, og binde den som en krone for meg.
Sannelig ville jeg ta den på min skulder, og båndet ville være som en krone for meg.
(Hva om,) jeg da ville bære den på skulderen, ja, binde den rundt meg som en krone?
Sannelig, jeg ville bære den på skulderen, jeg ville sette den som en krone til meg.
Sannelig ville jeg bære den på min skulder, og binde den som en krone til meg.
Sannelig, jeg ville ta det på mine skuldre og feste det som en krone om mitt hode.
Sannelig, jeg ville bære den på min skulder og binde den som en krone om meg.
Surely I would wear it on my shoulder, I would put it on like a crown.
Sannelig, jeg ville bære den på min skulder, og binde den som en krone til meg.
(Hvad gjælder,) om jeg ikke (da) vilde optage den paa min Axel, (ja,) binde den omkring mig som Kroner?
Surely I would take it upon my shoulder, and bind it as a crown to me.
Sannelig, jeg ville bære den på skulderen min og binde den som en krone til meg.
Surely I would take it upon my shoulder, and bind it as a crown to me.
Sannelig ville jeg bære den på min skulder; Og jeg ville binde den til meg som en krone.
Hvis ikke - vil jeg bære det på min skulder, jeg binder det som en krone til meg selv.
Sannelig, jeg ville bære den på skulderen; jeg ville binde den til meg som en krone.
Sannelig ville jeg ta opp boken i mine hender; det ville være som en krone for meg;
Surely I would carry{H5375} it upon my shoulder;{H7926} I would bind{H6029} it unto me as a crown:{H5850}
Surely I would take{H5375}{(H8799)} it upon my shoulder{H7926}, and bind{H6029}{(H8799)} it as a crown{H5850} to me.
Then shall I take it vpon my shulder, & as a garlade aboute my heade.
Woulde not I take it vpon my shoulder, and binde it as a crowne vnto me?
Yet will I take it vpon my shoulder, & as a garlande binde it about my head.
Surely I would take it upon my shoulder, [and] bind it [as] a crown to me.
Surely I would carry it on my shoulder; And I would bind it to me as a crown.
If not -- on my shoulder I take it up, I bind it a crown on myself.
Surely I would carry it upon my shoulder; I would bind it unto me as a crown:
Surely I would carry it upon my shoulder; I would bind it unto me as a crown:
Truly I would take up the book in my hands; it would be to me as a crown;
Surely I would carry it on my shoulder; and I would bind it to me as a crown.
Surely I would wear it proudly on my shoulder, I would bind it on me like a crown;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Jeg ville erklære for ham antallet av mine skritt; som en fyrste ville jeg gå nær til ham.
38 Om mitt land roper mot meg, eller om furer klager likeledes;
35 Å, om noen ville høre meg! Se, mitt ønske er at Den Allmektige vil svare meg, og at min motstander hadde skrevet en bok.
3 Sannelig, jeg ønsker å tale med Den Allmektige og gå i rette med Gud.
2 Å, om min sorg kunne bli grundig veid, og min ulykke lagt i vektskålen sammen!
3 For nå ville det være tyngre enn sanden ved havet; derfor blir mine ord kvalt.
14 Jeg kledde meg i rettferdighet, og det var som klær for meg; min rett var som en kappe og et hodeplagg.
15 Jeg har sydd sekkestrie på min hud og lagt mitt horn i støvet.
8 Å, om jeg kunne få min bønn oppfylt, og at Gud ville gi meg det jeg lengter etter!
9 Ja, at Gud ville behage å knuse meg; at han ville slippe hånden løs og kutte meg av!
10 Da ville jeg fortsatt finne trøst, ja, jeg ville holde ut i min sorg, la ham ikke spare meg; for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.
11 Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Og hva er min ende, at jeg skulle forlenge mitt liv?
3 Å, om jeg bare visste hvor jeg kunne finne ham! At jeg kunne komme helt fram til hans sete!
4 Jeg ville fremstille min sak for ham og fylle min munn med argumenter.
5 Jeg ville vite de ord han ville svare meg med og forstå hva han ville si til meg.
6 Vil han føre sak mot meg med sin store makt? Nei, han ville gi meg styrke.
7 Der kunne den rettferdige diskutere med ham, og jeg ville bli frikjent for alltid fra min dommer.
9 Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra hodet mitt.
22 la da min arm falle fra skulderbladet, og min arm bli brutt fra beinet.
23 For ødeleggelse fra Gud var en skrekk for meg, og på grunn av hans majestet kunne jeg ikke utholde det.
24 Om jeg har gjort gull til mitt håp, eller sagt til det fine gullet: Du er min tillit;
25 om jeg har gledet meg fordi min rikdom var stor, og fordi min hånd hadde skaffet mye;
26 om jeg så på solen når den skinte, eller månen som vandret i sin glans;
13 Vær stille, la meg være, så jeg kan tale, og la det som kommer over meg komme.
14 Hvorfor biter jeg tennene sammen for mitt liv, og holder mitt liv i min hånd?
15 Om han slår meg, vil jeg fortsatt stole på ham; men jeg vil forsvare mine veier overfor ham.
5 Hvis dere virkelig vil forstørre dere selv mot meg og kritisere meg for min vanære,
34 La ham ta bort sin stav fra meg, og ikke la hans frykt skremme meg:
35 Da vil jeg tale og ikke frykte ham; men det er ikke slik med meg.
6 la meg bli veid på en rettferdig vekt, så Gud kan kjenne min integritet.
18 Av den sterke kraften til min sykdom er mitt klesplagg skiftet: det omslutter meg som en krage.
19 Han har kastet meg ned i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.
8 Jeg ville søke Gud, og til Gud ville jeg legge min sak:
16 For jeg sa: Hør meg, ellers vil de glede seg over meg; når min fot glir, gjør de seg store mot meg.
3 Bind opp om deg som en mann; jeg vil stille deg spørsmål, og du skal svare meg.
5 Eller la ham gripe min styrke, så han kan slutte fred med meg; og han skal slutte fred med meg.
7 De bærer ham på skulderen, de frakter ham og setter ham på sin plass, og der står han; fra sin plass skal han ikke flytte: ja, en roper til ham, men han kan ikke svare eller redde ham ut av hans nød.
33 Om jeg skjulte mine overtredelser som Adam, ved å skjule min synd i mitt bryst;
23 Å, at mine ord nå ble skrevet ned! Å, at de ble trykket i en bok!
3 Jeg vil hente min kunnskap fra fjerne steder og gi ære til min Skaper for sin rettferdighet.
19 Hvem er det som vil stride med meg? For nå, hvis jeg tier, vil jeg oppgi ånden.
12 Og jeg satte en edelsten på pannen din, og øredobber i ørene dine, og en vakker krone på hodet ditt.
27 Om jeg sier, jeg vil glemme min klage, legge bort min sorg og trøste meg selv:
3 da hans lys skinte over mitt hode, og da jeg ved hans lys vandret gjennom mørket;
3 Legg nå ned en sikkerhet for meg hos deg; hvem vil gi meg hånden?
13 Er ikke min hjelp i meg? Og har ikke visdommen forlatt meg helt?
31 Det er riktig å si til Gud: Jeg har tålt tukt, jeg skal ikke synde mer.
32 Det jeg ikke ser, lær du meg; om jeg har gjort urett, skal jeg ikke gjøre det mer.
10 Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
41 Hvis jeg skjerper mitt strålende sverd, og min hånd griper til dom; jeg vil gi hevn til mine fiender, og belønne dem som hater meg.