Jobs bok 32:1

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Så de tre mennene sluttet å svare Job, fordi han var rettferdig i egne øyne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 10:7 : 7 Du vet at jeg ikke er ond, og det er ingen som kan redde meg ut av din hånd.
  • Job 33:9 : 9 Jeg er ren uten overtredelse, jeg er uskyldig; det er ingen urett i meg.
  • Job 6:29 : 29 Vend om, jeg ber dere, la det ikke være urett; ja, vend om, min rettferdighet er i dette.
  • Job 10:2 : 2 Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke; vis meg hvorfor du strider mot meg.
  • Job 13:15 : 15 Om han slår meg, vil jeg fortsatt stole på ham; men jeg vil forsvare mine veier overfor ham.
  • Job 23:7 : 7 Der kunne den rettferdige diskutere med ham, og jeg ville bli frikjent for alltid fra min dommer.
  • Job 27:4-6 : 4 Mine lepper skal ikke tale ondskap, og min tunge skal ikke uttale svik. 5 Gud forby at jeg skulle rettferdiggjøre dere: før jeg dør, vil jeg ikke gi slipp på min integritet. 6 Jeg holder fast på min rettferdighet og vil ikke gi slipp på den; mitt hjerte skal ikke anklage meg så lenge jeg lever.
  • Job 29:11-17 : 11 Når øret hørte meg, velsignet det meg, og når øyet så meg, vitnet det om meg. 12 For jeg reddet den fattige som ropte, og den farløse, og den som ingen hjelper hadde. 13 Velsignelsen fra den som var ved å omkomme kom over meg, og jeg fikk enkers hjerte til å synge av glede. 14 Jeg kledde meg i rettferdighet, og det var som klær for meg; min rett var som en kappe og et hodeplagg. 15 Jeg var øyne for den blinde, og føtter for den lamme. 16 Jeg var en far for de fattige, og den saken jeg ikke kjente, gransket jeg. 17 Jeg brøt kjevene til de ugudelige, og rev byttet ut av tennene hans.
  • Job 31:1-9 : 1 Jeg inngikk en pakt med mine øyne; hvordan kunne jeg da tenke på en ung kvinne? 2 Hva slags del fra Gud finnes der ovenfra? Og hvilken arv fra Den Allmektige fra det høye? 3 Er ikke ødeleggelse for de ugudelige? Og en underlig straff for dem som gjør urett? 4 Ser han ikke mine veier, og teller han ikke alle mine skritt? 5 Om jeg har vandret med tomhet, eller om min fot har skyndet seg til bedrag, 6 la meg bli veid på en rettferdig vekt, så Gud kan kjenne min integritet. 7 Om mitt skritt har veket fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øyne, og om noe flekk har heftet ved mine hender; 8 da la meg så, og en annen fortære; ja, la min avkom bli rykket opp med roten. 9 Om mitt hjerte er bedratt av en kvinne, eller om jeg har ligget på lur ved min nabos dør; 10 la da min kone male for en annen, og la andre bøye seg over henne. 11 For dette er en fryktelig forbrytelse; ja, det er en ugjerning som skal straffes av dommerne. 12 For det er en ild som fortærer til undergang og ville ødelegge all min fremgang. 13 Om jeg har foraktet klagen til min tjener eller tjenestepike, når de klagde mot meg; 14 hva skal jeg da gjøre når Gud reiser seg? Og når han besøker, hva skal jeg svare ham? 15 Skapte ikke han som skapte meg i morslivet også ham? Og formet ikke en oss i morslivet? 16 Om jeg har holdt tilbake det den fattige ønsket, eller hvis jeg har forårsaket at enkers øyne sviktet; 17 Eller om jeg har spist min del alene, og den farløse ikke fikk av den; 18 (For fra min ungdom ble han oppfostret med meg som med en far, og jeg har veiledet henne fra min mors liv;) 19 Om jeg har sett noen gå til grunne for mangel på klær, eller noen fattige uten å ha dekke; 20 Om hans kropp ikke har velsignet meg, og om han ikke ble varm med ullen fra mine sauer; 21 Om jeg har løftet min hånd mot den farløse, når jeg så min hjelp i byporten; 22 la da min arm falle fra skulderbladet, og min arm bli brutt fra beinet. 23 For ødeleggelse fra Gud var en skrekk for meg, og på grunn av hans majestet kunne jeg ikke utholde det. 24 Om jeg har gjort gull til mitt håp, eller sagt til det fine gullet: Du er min tillit; 25 om jeg har gledet meg fordi min rikdom var stor, og fordi min hånd hadde skaffet mye; 26 om jeg så på solen når den skinte, eller månen som vandret i sin glans; 27 og mitt hjerte ble hemmelig forført, og jeg har kysset min hånd med munnen; 28 dette ville også være en ugjerning som skulle straffes av dommeren, for jeg ville ha fornektet Gud som er over. 29 Om jeg gledet meg over ødeleggelsen av han som hatet meg, eller løftet meg opp da onde ting skjedde med ham: 30 neither har jeg latt min munn synde ved å ønske en forbannelse over hans sjel. 31 Om ikke mennene i mitt telt sa: Å, at vi hadde av hans kjøtt! Vi kan ikke bli tilfredsstilt. 32 Den fremmede overnattet ikke på gaten, men jeg åpnet dørene mine for den reisende. 33 Om jeg skjulte mine overtredelser som Adam, ved å skjule min synd i mitt bryst; 34 Fryktet jeg en stor mengde, eller ble jeg skremt av familiers forakt, så jeg holdt meg stille, og ikke gikk ut av døren? 35 Å, om noen ville høre meg! Se, mitt ønske er at Den Allmektige vil svare meg, og at min motstander hadde skrevet en bok. 36 Sannelig ville jeg bære den på min skulder, og binde den som en krone til meg. 37 Jeg ville erklære for ham antallet av mine skritt; som en fyrste ville jeg gå nær til ham. 38 Om mitt land roper mot meg, eller om furer klager likeledes; 39 Om jeg har spist fruktene av det uten betaling, eller har fått eierne til å miste livet; 40 La tistler vokse i stedet for hvete, og ugress i stedet for bygg. Jobs ord er endt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    2 Da ble Elihus vrede tent, sønn av Barakel fra Buz, av Rams slekt; hans vrede ble tent mot Job fordi han rettferdiggjorde seg selv i stedet for Gud.

    3 Hans vrede ble også tent mot de tre vennene, fordi de ikke fant noe svar, men likevel fordømte Job.

    4 Nå hadde Elihu ventet med å tale til Job, fordi de var eldre enn ham.

    5 Da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble hans vrede tent.

    6 Og Elihu, sønn av Barakel fra Buz, tok til orde og sa: Jeg er ung, og dere er meget gamle; derfor var jeg redd og våget ikke å fremføre mitt syn.

  • 75%

    1 Herren svarte også Job og sa:

    2 Skal den som kjemper med Den Allmektige undervise ham? Den som irettesetter Gud, la ham svare på dette.

    3 Da svarte Job Herren og sa:

  • 5 For Job har sagt: Jeg er rettferdig, men Gud har tatt fra meg min rett.

  • 73%

    6 Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.

    7 Etter at Herren hadde sagt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot de to vennene dine, for dere har ikke talt sant om meg, slik som min tjener Job har gjort.

    8 Ta nå syv okser og syv værer, og gå til min tjener Job, og ofre et brennoffer for dere selv; min tjener Job skal be for dere, for ham vil jeg akseptere, så jeg ikke gjør med dere som deres dårskap fortjener, fordi dere ikke har talt sant om meg, slik som min tjener Job har gjort.

  • 1 Men Job svarte og sa,

  • Job 9:1-3
    3 vers
    72%

    1 Da svarte Job og sa:

    2 Jeg vet at det er slik: men hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?

    3 Om han ville strides med ham, kan han ikke svare ham én gang av tusen.

  • 1 Og Job svarte og sa:

  • 1 Da svarte Job og sa:

  • 1 Men Job svarte og sa:

  • 72%

    1 Elihu svarte videre og sa,

    2 Mener du det er riktig når du sier: Min rettferdighet er større enn Guds?

  • 1 Men Job svarte og sa:

  • 1 Da svarte Job Herren og sa:

  • 1 Da svarte Job og sa:

  • 1 Da svarte Job og sa:

  • 70%

    31 Vær oppmerksom, Job, lytt til meg: hold fred, så skal jeg tale.

    32 Hvis du har noe å si, svar meg: si det, for jeg ønsker å rettferdiggjøre deg.

  • 70%

    35 Job har talt uten kunnskap, og hans ord manglet visdom.

    36 Mitt ønske er at Job må bli prøvd til det ytterste for sine svar til onde menn.

  • 2 Og Job sa:

  • 1 Elihu svarte og sa videre:

  • 69%

    12 Se, i dette har du ikke rett: Jeg vil svare deg, at Gud er større enn mennesket.

    13 Hvorfor kjemper du mot ham? For han gir ikke forklaring på noen av sine saker.

  • 22 Under alt dette syndet ikke Job, han tilregnet heller ikke Gud noe urimelig.

  • 69%

    12 Ja, jeg lyttet oppmerksomt, og se, ingen av dere overbeviste Job eller svarte hans ord.

    13 For at dere ikke skulle si: Vi har funnet visdom, Gud kaster ham ned, ikke mennesker.

    14 Nå har han ikke rettet sine ord mot meg; derfor vil jeg heller ikke svare ham med deres taler.

  • 1 Job fortsatte sin tale og sa:

  • 32 For han er ikke et menneske, slik som jeg, at jeg skulle kunne svare ham, og vi skulle gå sammen til dom.

  • 15 Om jeg var rettferdig, kunne jeg ikke svare, men jeg ville måtte be om nåde fra min dommer.

  • 1 Job fortsatte sin tale og sa:

  • 1 Da svarte Elifas fra Teman og sa,

  • 3 Skal tomme ord aldri ta slutt? Hva gir deg mot til å svare slik?

  • 16 Derfor åpner Job sin munn forgjeves; han mangfoldiggjør ord uten kunnskap.

  • 3 Gir det Den Allmektige glede at du er rettferdig? Eller er det til hans fordel at du gjør dine veier fullkomne?

  • 2 Skal ikke en flom av ord bli besvart? Og skal en mann som prater mye bli rettferdiggjort?

  • 1 Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa:

  • 1 Da svarte Elifas fra Teman og sa,

  • 12 Der roper de, men ingen svarer, på grunn av de onde menneskenes stolthet.

  • 25 Derfor har Herren gjengjeldt meg etter min rettferdighet, etter min renhets grad i hans øyne.