Jobs bok 6:14
Den som er plaget, bør få medfølelse fra sin venn, men han svikter redselen for Den Allmektige.
Den som er plaget, bør få medfølelse fra sin venn, men han svikter redselen for Den Allmektige.
Den som er plaget, burde få medfølelse fra sin venn; men den som ikke gjør det, forlater frykten for Den Allmektige.
Den fortvilte har krav på troskap fra sin venn, ellers forlater han frykten for Den veldige.
Den som er motløs, bør møtes med trofast kjærlighet fra sin venn; ellers svikter han frykten for Den Allmektige.
For den som holder tilbake godhet fra sin venn, har mistet frykten for Gud.
Den som lider burde vise medfølelse, fra sin venn; men han forlater frykten for Den Allmektige.
For den som er plaget, bør en venn vise medfølelse; men det er frykten for den Allmektige de forkaster.
Den som vender sin barmhjertighet bort fra sin venn, gir opp frykten for Den Allmektige.
Den som nekter hjelp til sin medmenneske, har forlatt frykten for Den Allmektige.
Den som er plaget, bør få medfølelse fra sin venn, men han svikter redselen for Den Allmektige.
Den som lider, bør få medfølelse fra sin venn, men han svikter å ære den Allmektiges frykt.
Den som nekter sin venn lojalitet, frykter Den Allmektige.
To him who is despairing, kindness should come from his friend, or he will forsake the fear of the Almighty.
Den som holder tilbake godhet fra sin venn, forlater frykten for Den Allmektige.
Den, som bortvender Miskundhed fra sin Ven, forlader den Almægtiges Frygt.
To him that is afflicted pity should be shewed from his friend; but he forsaketh the fear of the Almighty.
En venn bør vise medlidenhet mot den som er rammet; men han forlater frykten for Den Allmektige.
To him who is afflicted, pity should be shown by his friend; yet he forsakes the fear of the Almighty.
"Den som er nær ved å miste motet, bør vennlighet bli vist av sin venn; selv til den som har forlatt frykten for Den Allmektige.
For en som forakter sin venn er det skam, og han forlater Den Mektiges frykt.
Den som er nær ved å svinne hen, bør få vennligheten vist av sin venn, selv om han skulle forlate frykten for Den Allmektige.
Den som lukker sitt hjerte mot sin venn, har gitt opp frykten for Den Allmektige.
To him that is ready{H4523} to faint kindness{H2617} [should be showed] from his friend;{H7453} Even to him that forsaketh{H5800} the fear{H3374} of the Almighty.{H7706}
To him that is afflicted{H4523} pity{H2617} should be shewed from his friend{H7453}; but he forsaketh{H5800}{(H8799)} the fear{H3374} of the Almighty{H7706}.
like as yf one withdrewe a good dede from his frende, and forsoke the feare of God?
He that is in miserie, ought to be comforted of his neighbour: but men haue forsaken the feare of the Almightie.
He that is in tribulation, ought to be comforted of his neyghbour: but the feare of the almightie is cleane away.
¶ To him that is afflicted pity [should be shewed] from his friend; but he forsaketh the fear of the Almighty.
"To him who is ready to faint, kindness should be shown from his friend; Even to him who forsakes the fear of the Almighty.
To a despiser of his friends `is' shame, And the fear of the Mighty he forsaketh.
To him that is ready to faint kindness `should be showed' from his friend; Even to him that forsaketh the fear of the Almighty.
To him that is ready to faint kindness [should be showed] from his friend; Even to him that forsaketh the fear of the Almighty.
He whose heart is shut against his friend has given up the fear of the Ruler of all.
"To him who is ready to faint, kindness should be shown from his friend; even to him who forsakes the fear of the Almighty.
Disappointing Friends“To the one in despair, kindness should come from his friend even if he forsakes the fear of the Almighty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Er ikke min hjelp i meg? Og har ikke visdommen forlatt meg helt?
21 Ha medlidenhet med meg, ha medlidenhet med meg, dere mine venner; for Guds hånd har rørt ved meg.
13 Han har satt mine brødre langt fra meg, og mine bekjente er virkelig blitt fremmede for meg.
14 Mine slektninger har feilet, og mine nære venner har glemt meg.
27 Ja, dere overvinner den farløse, og dere graver en grav for deres venn.
10 Da ville jeg fortsatt finne trøst, ja, jeg ville holde ut i min sorg, la ham ikke spare meg; for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.
20 Mine venner håner meg, men mitt øye fyller seg med tårer til Gud.
21 Å, at noen kunne tale for en mann hos Gud, som en mann taler for sin nabo!
3 Gjør nå dette, min sønn, og redd deg selv, når du har kommet i hendene på din venn; gå, ydmyk deg, og sikre din venn.
14 Jeg oppførte meg som om han var min venn eller bror; jeg bøyde meg ned i sorg som en som sørger over sin mor.
15 Men i min motgang gledet de seg og kom sammen; ja, de foraktelige samlet seg mot meg, og jeg visste det ikke; de rev i meg og sluttet ikke.
24 For han har ikke foraktet eller avskydd den lidendes nød; han har ikke gjemt sitt ansikt for ham, men når han ropte til ham, hørte han.
7 Alle den fattiges brødre hater ham; hvor mye mer holder ikke hans venner seg borte fra ham? Han jager etter dem med ord, men de er borte.
4 Ja, du forkaster frykt for Gud og holder bønnen tilbake foran Gud.
15 Han redder den fattige i deres lidelse, og åpner deres ører i undertrykkelse.
16 Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og i nød.
17 Se, lykkelig er den mann som Gud refser; derfor forakt ikke Den Allmektiges tukt:
10 Ikke forlat din egen venn, eller din fars venn; og gå ikke inn i din brors hus på ulykkens dag, for bedre er en nabo i nærheten enn en bror langt borte.
15 Mine brødre har handlet illojalt som en bekk, og som en bekk i fjellene forsvinner de bort.
11 Er Guds trøst små for deg? Er det noe hemmelig hos deg?
20 Den fattige er selv hatet av sin nabo, men den rike har mange venner.
21 Den som forakter sin nabo, synder, men den som viser barmhjertighet mot de fattige, er lykkelig.
17 En venn elsker til enhver tid, og en bror fødes for motgang.
18 En uforstandig mann gir håndslag og stiller seg selv som kausjon for sin venn.
25 Gråt ikke jeg for den som var i nød? Var ikke min sjel bedrøvet for den fattige?
11 Mine kjære og venner står langt borte fra min plage, og mine slektninger holder seg unna.
16 Fordi han ikke husket å vise barmhjertighet, men forfulgte den fattige og trengende mann, til og med for å drepe den som var knust i hjertet.
24 Den som har venner må vise seg vennlig: og det finnes en venn som er nærmere enn en bror.
6 Er ikke dette din frykt, din tillit, ditt håp, og det rettskafne i dine veier?
16 For Gud gjør mitt hjerte mykt, og Den Allmektige foruroliger meg.
10 Hvis du svikter på trengselens dag, er din styrke liten.
19 Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg mot meg.
3 Og åpner du dine øyne mot en slik en, og drar meg for retten med deg?
31 Den som undertrykker de fattige, håner hans skaper, men den som ærer Ham, viser barmhjertighet mot de fattige.
12 For det var ikke en fiende som hånte meg; det kunne jeg ha båret. Det var heller ikke en som hatet meg og som opphøyde seg mot meg; da ville jeg skjult meg for ham.
20 Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen.
9 Vil Gud høre hans rop når nøden kommer over ham?
8 Og hvis de er bundet i lenker og holdt fast i nødens bånd,
5 Den som smigrer sin venn, selv hans barns øyne skal svikte.
11 og sier: Gud har forlatt ham. Forfølg og ta ham, for det er ingen som redder ham.
9 Du har sendt enker bort tomhendte, og de farløses armer er blitt brutt.
14 Du har sett det; for du ser all ulykke og ondskap, for å gjengjelde med din hånd: Den fattige overgir seg til deg; du er de farløses hjelper.
1 Min sønn, hvis du har gått i borgen for en venn, hvis du har inngått avtale med en fremmed,
10 Derfor, lytt til meg, dere forståelsesfulle menn: Gud, som er rettferdig, vil aldri gjøre urett, og Den Allmektige vil ikke forvrenge rett.
13 Gud holder ikke sin vrede tilbake; de stolte hjelperne må bøye seg under ham.
9 Forkast meg ikke i alderdommen; forlat meg ikke når min styrke svikter.
5 Hvis du ville tidlig søke Gud og vende din bønn til Den Allmektige,
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt, han skjuler sitt ansikt; han vil aldri se det.
16 Om jeg har holdt tilbake det den fattige ønsket, eller hvis jeg har forårsaket at enkers øyne sviktet;
18 Det er godt at du holder deg til dette, ja, også fra det andre trekker du ikke din hånd; for den som frykter Gud vil slippe unna dem alle.