Dommernes bok 8:18
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
Deretter sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du; hver og en så ut som kongesønner.
Så sa han til Sebah og Salmunna: «Hvor er mennene som dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du, så var de – hver og en så ut som kongesønner.»
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: De var som du – hver og en så ut som kongesønner.
Deretter sa han til Sebah og Salmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De var slik som du, alle så ut som konger.»
Så sa han til Zebah og Zalmunna: Hva slags menn var det dere drepte på Tabor? De svarte: De var som deg, hver av dem så ut som kongesønner.
Deretter sa han til Zebah og Zalmunna: "Hvilken type menn var de som dere drepte på Tabor?" De svarte: "Som du er, slik var de; hver enkelt liknet på kongens sønner."
Han spurte Seba og Salmunna: Hvordan var mennene dere drepte på Tabor? De svarte: De var som du, hver enkelt så ut som en kongesønn.
Så spurte han Sebah og Salmunna: "Hva slags menn var det dere drepte ved Tabor?" De svarte: "De var som du, hver av dem som en konge.
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
Så spurte han Zebah og Zalmunna: «Hvilke slags menn var de dere drepte ved Tabor?» De svarte: «De var som deg; hver og en minnet om et kongelig barn.»
Deretter sa han til Seba og Salmunna: «Hva slags menn var det dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du er, var de. Hver og én så ut som en konges sønner.»
Then he asked Zebah and Zalmunna, 'What kind of men did you kill at Tabor?' They answered, 'They were like you—each one resembling the son of a king.'
Han sa til Zebah og Zalmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De var som deg – hver og en så ut som en kongssønn.»
Og han sagde til Sebah og til Zalmuna: Hvordanne vare de Mænd, som I sloge ihjel i Thabor? og de sagde: Som du, saa vare de, enhver efter en Kongesøns Skikkelse.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Han sa til Sebah og Salmunna: Hvordan var mennene dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du, hver enkelt som kongesønner.
Then he said to Zebah and Zalmunna, What kind of men were they whom you killed at Tabor? And they answered, As you are, so were they; each one resembled the children of a king.
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet en konge.
Han sa til Zebah og Salmunna: 'Hvordan var mennene som dere drepte på Tabor?' De svarte: 'Som deg – hver enkelt hadde kongesønners skikkelse.'
Så sa han til Zebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte på Tabor? Og de svarte: Som du er, slik var de; hver enkelt lignet en konges barn.
Da sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: Som du er, slik var de; hver av dem som kongssønner.
Then said{H559} he unto Zebah{H2078} and Zalmunna,{H6759} What{H375} manner of men{H582} were they whom ye slew{H2026} at Tabor?{H8396} And they answered,{H559} As thou{H3644} art, so were they; each one{H259} resembled{H8389} the children{H1121} of a king.{H4428}
Then said{H559}{(H8799)} he unto Zebah{H2078} and Zalmunna{H6759}, What{H375} manner of men{H582} were they whom ye slew{H2026}{(H8804)} at Tabor{H8396}? And they answered{H559}{(H8799)}, As thou{H3644} art, so were they; each one{H259} resembled{H8389} the children{H1121} of a king{H4428}.
And he saide vnto Zebea and Salmana: What maner of me were they who ye slewe at Thabor? They sayde: They were euen like the, & goodly men, as yf they had bene a kynges childre.
Then saide he vnto Zebah & Zalmunna, What maner of men were they, whom ye slew at Tabor? and they answered, As thou art, so were they: euery one was like the children of a King.
And then sayde he vnto Zebah and Zalmana: What maner of men were they whom ye slue at Thabor? And they aunswered: The lykenesse of thee and them is al one, eue after the fashion of the children of a kyng.
¶ Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men [were they] whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou [art], so [were] they; each one resembled the children of a king.
Then said he to Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom you killed at Tabor? They answered, As you are, so were they; each one resembled the children of a king.
And he saith unto Zebah and unto Zalmunna, `How -- the men whom ye slew in Tabor?' and they say, `As thou -- so they, one -- as the form of the king's sons.'
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Then he said to Zebah and Zalmunna, Where are the men whom you put to death at Tabor? And they gave answer, As you are, so were they; every one of them was like a king's son.
Then he said to Zebah and Zalmunna, "What kind of men were they whom you killed at Tabor?" They answered, "They were like you. Each one resembled the children of a king."
He said to Zebah and Zalmunna,“Describe for me the men you killed at Tabor.” They said,“They were like you. Each one looked like a king’s son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Og han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, dersom dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.
20 Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
21 Da sa Sebah og Salmunna: Stå du opp og fall over oss, for som mannen er, så er hans styrke. Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og han tok de smykker som var på deres kamelers halser.
22 Deretter sa Israelittene til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midjans hånd.
15 Og han kom til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna. Dere hånet meg ved å si: Har du allerede Sebah og Salmunna i din hånd, så vi skal gi brød til dine utmattede menn?
16 Og han tok byens eldste, torner fra villmarken og klunger, og med dem lærte han mennene fra Sukkot.
17 Han rev ned tårnet i Penuel og drepte mennene i byen.
5 Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til de folkene som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.
6 Og lederne i Sukkot sa: Har du allerede Sebah og Salmunna i din hånd, så vi skal gi brød til hæren din?
7 Da sa Gideon: Når Herren har gitt Sebah og Salmunna i min hånd, vil jeg flå deres kjøtt med villmarkens torner og klunger.
8 Og han dro derfra opp til Penuel og talte til dem på samme måte, men mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.
9 Og han sa også til mennene i Penuel: Når jeg kommer tilbake i fred, vil jeg rive ned dette tårnet.
10 Sebah og Salmunna var i Karkor med hærene deres, omtrent femten tusen menn, alt som var igjen av østfolkenes hærer, for hundre og tjue tusen menn som dro sverd hadde falt.
11 La deres ledere bli som Oreb og Zeeb; ja, alle deres fyrster som Sebah og Salmunna.
1 Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.
2 Og han sa til dem: Hva har jeg gjort nå i forhold til dere? Er ikke det som etterlattes av vindruehøsten fra Efraim bedre enn hele innhøstningen fra Abieser?
3 Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.
8 Og de kom tilbake til sine brødre i Sora og Esjtaol, og deres brødre sa til dem: Hva sier dere?
9 Gjør med dem som med midianittene; som med Sisera, som med Jabin ved Kison-bekken.
12 Og da Sebah og Salmunna flyktet, forfulgte han dem og tok de to kongene av Midjan, Sebah og Salmunna, og overveldet hele hæren.
16 Hvis dere nå har handlet sant og oppriktig ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel mot Jerubbaal og hans hus og har gjengjeldt ham slik han fortjente,
17 (for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),
18 men dere har reist dere mot min fars hus i dag, drept hans sønner, sytti menn, på én stein, og gjort Abimelek, sønnen av hans tjenestekvinne, til konge over Sikems menn fordi han er deres slektning,
27 Folk svarte ham med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres med den mannen som dreper ham."
8 Og de drepte kongene i Midian, foruten de andre som ble drept; nemlig Evi, Rekem, Zur, Hur og Reba, fem konger i Midian: Balaam, sønn av Beor, drepte de også med sverd.
8 Han spurte meg: Hvem er du? Og jeg svarte ham: Jeg er en amalekkitt.
9 Han sa til meg: Stå over meg, jeg ber deg, og drep meg, for jeg er fylt av angst, og livet er ennå helt i meg.
56 Slik gjengjeldte Gud Abimeleks onde gjerning som han hadde gjort mot sin far da han drepte sine sytti brødre.
56 Kongen sa: "Undersøk hvem denne unge gutten er."
2 Tal, jeg ber dere, til alle mennene i Sikem og spør om det er bedre for dere at alle Jerubbaals sytti sønner styrer over dere, eller at én mann styrer over dere? Husk også at jeg er deres kjøtt og blod.
10 Og Judas menn sa, Hvorfor har dere kommet opp mot oss? Og de svarte, For å binde Samson har vi kommet opp, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.
11 Da dro tre tusen menn av Juda opp til toppen av klippen Etam, og sa til Samson, Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss? Og han sa til dem, Som de gjorde mot meg, så har jeg gjort mot dem.
39 Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte Benjamin å slå og drepe omtrent tretti menn av Israel; for de sa: Sannelig, de faller foran oss som i det første slaget.
7 Har han slått ham, slik som han slo dem som slo ham? Eller er han drept i henhold til slakten av dem som er drept av ham?
7 Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom for å møte dere og sa disse ordene til dere?
16 Herren sa til ham: «Jeg skal være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.»
9 Hvis han kan kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg seirer mot ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss."
8 Da Israel så Josefs sønner, sa han: Hvem er disse?
25 Og de fanget to fyrster av midianittene, Oreb og Seb; de drepte Oreb ved Orebs klippe, og Seb drepte de ved Sebs vinpresse, og forfulgte midianittene, og brakte Orebs og Sebs hoder til Gideon på den andre siden av Jordan.
7 Adonibezek sa: Sytti konger som hadde fått tomlene og de store tærne kuttet av, samlet sitt kjøtt under mitt bord. Som jeg har gjort, har Gud gjengjeldt meg. De tok ham med til Jerusalem, hvor han døde.
4 David spurte ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.
7 Der falt Israels folk for Davids tjenere, og det ble en stor nedslaktning den dagen; tjue tusen menn.
8 Disse var født av kjempen i Gat; og de falt for David og hans tjeneres hånd.
11 Og han sa: Slik vil kongen som skal herske over dere være: Han vil ta deres sønner og sette dem til sin tjeneste, som sine vognmenn og til å løpe foran sine vogner.