Dommernes bok 8:20
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd; han var jo ennå ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten dro ikke sverdet; han var redd, for han var ennå en gutt.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd; han var ennå en gutt.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem.» Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, ettersom han fortsatt var ung og uerfaren.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp, drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sitt sverd for han var redd, siden han fortsatt var ung.
Og han sa til Jether, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men gutten kunne ikke trekke sitt sverd, for han var redd, fordi han fremdeles var ung.
Deretter sa han til Jeter, den førstefødte sønnen sin: Stå opp og drep dem. Men gutten trakk ikke sverdet, for han fryktet, da han var ung.
Så sa han til Jetel, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd, fordi han fortsatt var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
Deretter sa han til sin førstefødte, Jether: «Stå opp og drep dem.» Men den unge trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han ennå var ung.
Så sa han til sin eldste sønn Jeter: «Stå frem og drep dem.» Men den unge mannen dro ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en gutt.
He then said to Jether, his firstborn, 'Get up and kill them.' But the young man did not draw his sword because he was afraid, still being just a boy.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en ung gutt.
Og han sagde til Jether, sin Førstefødte: Staa op, slaa dem ihjel; men Drengen drog ikke sit Sværd ud, thi han frygtede, efterdi han var endnu en Dreng.
And he said unto Jether his firstborn, Up, and slay them. But the youth drew not his sword: for he feared, because he was yet a youth.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd; han torde ikke, fordi han var ung.
And he said to Jether his firstborn, Rise, and kill them. But the youth did not draw his sword: for he was afraid, because he was still a youth.
Han sa til sin førstefødte, Jeter: Reis deg og drep dem. Men gutten dro ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: 'Reis deg, drep dem.' Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, da han ennå var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd fordi han fortsatt var ung.
Så sa han til Jeter, sin eldste sønn: Reis deg! Drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
And he said{H559} unto Jether{H3500} his first-born,{H1060} Up,{H6965} and slay{H2026} them. But the youth{H5288} drew{H8025} not his sword;{H2719} for he feared,{H3372} because he was yet a youth.{H5288}
And he said{H559}{(H8799)} unto Jether{H3500} his firstborn{H1060}, Up{H6965}{(H8798)}, and slay{H2026}{(H8798)} them. But the youth{H5288} drew{H8025}{(H8804)} not his sword{H2719}: for he feared{H3372}{(H8804)}, because he was yet a youth{H5288}.
And he saide vnto his first borne sonne Iether: Stonde vp, & slaye them. Howbeit the lad drue not out his swerde, for he was afrayed, for so moch as he was yet but a lad.
Then he sayde vnto Iether his first borne sonne, Vp, & slay them: but the boy drew not his sword: for he feared, because he was yet yong.
And he sayde vnto Iether his eldest sonne, Up and slay them. But the ladde drue not his sworde: for he feared, because he was yet young.
And he said unto Jether his firstborn, Up, [and] slay them. But the youth drew not his sword: for he feared, because he [was] yet a youth.
He said to Jether his firstborn, Up, and kill them. But the youth didn't draw his sword; for he feared, because he was yet a youth.
And he saith to Jether his first-born, `Rise, slay them;' and the young man hath not drawn his sword, for he hath been afraid, for he `is' yet a youth.
And he said unto Jether his first-born, Up, and slay them. But the youth drew not his sword; for he feared, because he was yet a youth.
And he said unto Jether his first-born, Up, and slay them. But the youth drew not his sword; for he feared, because he was yet a youth.
Then he said to Jether, his oldest son, Up! Put them to death. But the boy did not take out his sword, fearing because he was still a boy.
He said to Jether his firstborn, "Get up, and kill them!" But the youth didn't draw his sword; for he was afraid, because he was yet a youth.
He ordered Jether his firstborn son,“Come on! Kill them!” But Jether was too afraid to draw his sword, because he was still young.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Da sa Sebah og Salmunna: Stå du opp og fall over oss, for som mannen er, så er hans styrke. Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og han tok de smykker som var på deres kamelers halser.
22 Deretter sa Israelittene til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midjans hånd.
23 Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal heller ikke herske over dere; Herren skal herske over dere.
18 Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
19 Og han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, dersom dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.
27 Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet familiens folk og byens menn, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
14 Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
15 Og det skjedde, da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, at han tilba og vendte tilbake til Israels leir og sa: Reis dere, for Herren har overgitt midianitthæren i deres hånd.
10 Sebah og Salmunna var i Karkor med hærene deres, omtrent femten tusen menn, alt som var igjen av østfolkenes hærer, for hundre og tjue tusen menn som dro sverd hadde falt.
11 Og Gideon dro opp langs veien til dem som bodde i telt øst for Nobah og Jogbehah og slo hæren mens de følte seg trygge.
12 Og da Sebah og Salmunna flyktet, forfulgte han dem og tok de to kongene av Midjan, Sebah og Salmunna, og overveldet hele hæren.
13 Gideon, Joas sønn, vendte tilbake fra slaget ved soloppgangen.
14 Han fanget en ung mann fra mennene i Sukkot og spurte ham ut. Den unge mannen beskrev for ham lederne i Sukkot og de eldste, syttisju menn i alt.
7 Da sa Gideon: Når Herren har gitt Sebah og Salmunna i min hånd, vil jeg flå deres kjøtt med villmarkens torner og klunger.
1 Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og alle folket som var med ham, tidlig og slo leir ved Harods kilde, mens midianittenes hær var nord for dem, ved More-haugen i dalen.
2 Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
3 Gå nå derfor og forkynn for folket: Hvem som enn er redd og fryktsom, la ham vende tilbake og forlate Gilboa-fjellet. Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
4 Og Herren sa til Gideon, Folket er fortsatt for mange; før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Og det skal være slik at den jeg sier til deg skal gå med deg, han skal gå med deg; men enhver jeg sier til deg ikke skal gå, han skal ikke gå.
3 Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.
4 Og Gideon kom til Jordan og krysset over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men forfulgte dem likevel.
11 Herrens engel kom og satte seg under et eiketre i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten; hans sønn Gideon holdt på å treske hvete ved vinpressen for å skjule den for midianittene.
12 Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger.»
13 Gideon svarte: «Å Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans undere, som våre fedre fortalte oss om da de sa: ‘Herren førte oss opp fra Egypt’? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.»
14 Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
25 Samme natt sa Herren til ham: «Ta din fars unge okse, ja, den andre oksen, sju år gammel, og riv ned Ba'als alter som din far har, og hogg ned lunden ved siden av den.
5 Han dro til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, sytti menn på én stein. Men den yngste av Jerubbaals sønner, Jotam, slapp unna fordi han gjemte seg.
20 De tre gruppene blåste på trompetene, knuste krukkene og holdt faklene i venstre hånd, og trompetene i høyre hånd for å blåse med; og de ropte, Herrens sverd og Gideons.
10 Da sendte menigheten dit tolv tusen av de modigste mennene med beskjed om å gå og slå ned innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverd, både kvinner og barn.
17 (for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),
36 Gideon sa til Gud: «Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
28 Slik ble Midjan underlagt Israels barna, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
9 Han sa til meg: Stå over meg, jeg ber deg, og drep meg, for jeg er fylt av angst, og livet er ennå helt i meg.
10 Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
54 Han ropte raskt til sin våpenbærer og sa: Dra ut ditt sverd og drep meg, ellers vil de si: En kvinne drepte ham. Den unge mannen stakk ham gjennom, og han døde.
17 Og han sa til dem: Se på meg og gjør det samme; når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør.
18 Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle de som er med meg, skal dere også blåse med trompetene på alle sidene av leiren og rope, Herrens sverd og Gideons.
29 De sa til hverandre: «Hvem har gjort dette?» Da de undersøkte og spurte, sa de: «Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.»
25 Og de fanget to fyrster av midianittene, Oreb og Seb; de drepte Oreb ved Orebs klippe, og Seb drepte de ved Sebs vinpresse, og forfulgte midianittene, og brakte Orebs og Sebs hoder til Gideon på den andre siden av Jordan.
9 Og det skjedde samme natt at Herren sa til ham, Reis deg, gå ned til leiren; for jeg har gitt den i din hånd.
7 Og Herren sa til Gideon, Ved de tre hundre menn som lepjet, vil jeg frelse dere, og overgi midianittene i din hånd; la alle de andre gå hver til sitt hjem.
33 Da samlet alle midianittene, amalekittene og folket fra øst seg og krysset over og slo leir i Jisreels dal.
33 Saul sa til David: "Du er ikke i stand til å gå mot denne filisteren og kjempe mot ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom."
32 Gideon, Joas sønn, døde i høy alder og ble begravd i sin fars joas grav, i Ofra hos abiesrittene.
27 Han sa til dem: "Så sier Herren, Israels Gud: Sett hvert menneske et sverd ved sine hofter, gå inn og ut fra port til port gjennom leiren, og slå ned hver sin bror, hver sin venn og hver sin nabo."
3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?
13 Og når Herren din Gud har overgitt den i dine hender, skal du slå alle hannkjønn der med sverdets egg.
23 Herren svarte: «Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.»