Dommernes bok 8:22
Deretter sa Israelittene til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midjans hånd.
Deretter sa Israelittene til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midjans hånd.
Da sa Israels menn til Gideon: Styr over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midian.
Så sa israelittene til Gideon: «Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
Israels menn sa til Gideon: Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har berget oss fra Midjans hånd.
Israelittene sa til Gideon: «Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
Deretter sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittenes hånd.
Da sa mennene i Israel til Gideon: "Vær du konge over oss, både du, og din sønn, og din sønns sønn også, for du har utfridd oss fra medianittenes hånd."
Israelittene sa til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittene.
Israels menn sa til Gideon: "Regjér over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd."
Deretter sa Israelittene til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midjans hånd.
Israels menn sa til Gideon: «Herre over oss, la du, din sønn og din sønnesønn herske over oss, for du har frelst oss fra midjanittenes hender.»
Da sa Israels menn til Gideon: «Regjer over oss, du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midians hånd.»
The Israelites said to Gideon, 'Rule over us—you, your son, and your grandson—because you have saved us from the hand of Midian.'
Israels menn sa til Gideon: «Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
Da sagde hver Mand i Israel til Gideon: Hersk over os, baade du og din Søn, og din Søns Søn, efterdi du haver frelst os af de Midianiters Haand.
Then the men of Israel said unto Gideon, Rule thou over us, both thou, and thy son, and thy son's son also: for thou hast delivered us from the hand of Midian.
Mennene i Israel sa til Gideon: Hersk over oss, du og din sønn og din sønnesønn, for du har fridd oss fra Midianittenes hånd.
Then the men of Israel said to Gideon, Rule over us, both you, and your son, and your grandson also: for you have delivered us from the hand of Midian.
Deretter sa Israels menn til Gideon: Styr du over oss, både du, din sønn og din sønns sønn, for du har frelst oss fra Midjan.
Mennene i Israel sa til Gideon: 'Hersk over oss, du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midians hånd.'
Så sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss ut av Midians hånd.
Da sa Israels folk til Gideon: Bli vår hersker, du og din sønn og din sønns sønn etter deg; for du har reddet oss fra Midjans hender.
Then the men{H376} of Israel{H3478} said{H559} unto Gideon,{H1439} Rule{H4910} thou over us, both thou, and thy son,{H1121} and thy son's{H1121} son{H1121} also; for thou hast saved{H3467} us out of the hand{H3027} of Midian.{H4080}
Then the men{H376} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Gideon{H1439}, Rule{H4910}{(H8798)} thou over us, both thou, and thy son{H1121}, and thy son's{H1121} son{H1121} also: for thou hast delivered{H3467}{(H8689)} us from the hand{H3027} of Midian{H4080}.
Then sayde certayne in Israel vnto Gedeon: Be thou lorde ouer vs, thou and thy sonne, and thy sonnes sonne, for so moch as thou hast delyuered vs from ye hande of ye Madianites.
Then the men of Israel sayd vnto Gideon, Reigne thou ouer vs, both thou, & thy sonne, and thy sonnes sonne: for thou hast deliuered vs out of the hand of Midian.
Then the men of Israel sayde vnto Gedeon: Raigne thou ouer vs, both thou, thy sonne, and thy sonnes sonne, for thou hast deliuered vs out of ye hand of Madian.
¶ Then the men of Israel said unto Gideon, Rule thou over us, both thou, and thy son, and thy son's son also: for thou hast delivered us from the hand of Midian.
Then the men of Israel said to Gideon, Rule you over us, both you, and your son, and your son's son also; for you have saved us out of the hand of Midian.
And the men of Israel say unto Gideon, `Rule over us, both thou, and thy son, and thy son's son, for thou hast saved us from the hand of Midian.'
Then the men of Israel said unto Gideon, Rule thou over us, both thou, and thy son, and thy son's son also; for thou hast saved us out of the hand of Midian.
Then the men of Israel said unto Gideon, Rule thou over us, both thou, and thy son, and thy son's son also; for thou hast saved us out of the hand of Midian.
Then the men of Israel said to Gideon, Be our ruler, you and your son and your son's son after him; for you have been our saviour from the hands of Midian.
Then the men of Israel said to Gideon, "Rule over us, both you, and your son, and your son's son also; for you have saved us out of the hand of Midian."
Gideon Rejects a Crown but Makes an Ephod The men of Israel said to Gideon,“Rule over us– you, your son, and your grandson. For you have delivered us from Midian’s power.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal heller ikke herske over dere; Herren skal herske over dere.
24 Og Gideon sa til dem: Jeg har en forespørsel til dere, hver av dere kan gi meg de øreringene dere har tatt som bytte. For de hadde gulløreringer, siden de var ismaelitter.
25 De svarte: Vi vil gi dem med glede. De bredte ut et klede, og hver mann kastet øreringene han hadde tatt som bytte, der.
20 Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
21 Da sa Sebah og Salmunna: Stå du opp og fall over oss, for som mannen er, så er hans styrke. Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og han tok de smykker som var på deres kamelers halser.
28 Slik ble Midjan underlagt Israels barna, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
29 Jerubbaal, Joas sønn, gikk og bodde i sitt eget hus.
1 Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og alle folket som var med ham, tidlig og slo leir ved Harods kilde, mens midianittenes hær var nord for dem, ved More-haugen i dalen.
2 Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
14 Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
15 Og det skjedde, da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, at han tilba og vendte tilbake til Israels leir og sa: Reis dere, for Herren har overgitt midianitthæren i deres hånd.
36 Gideon sa til Gud: «Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
37 se, jeg legger en fåreull på treskeplassen; hvis det bare er dugg på ullen og det er tørt på hele bakken, da vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.»
11 Herrens engel kom og satte seg under et eiketre i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten; hans sønn Gideon holdt på å treske hvete ved vinpressen for å skjule den for midianittene.
12 Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger.»
13 Gideon svarte: «Å Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans undere, som våre fedre fortalte oss om da de sa: ‘Herren førte oss opp fra Egypt’? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.»
14 Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
7 Og Herren sa til Gideon, Ved de tre hundre menn som lepjet, vil jeg frelse dere, og overgi midianittene i din hånd; la alle de andre gå hver til sitt hjem.
8 Så tok folket forråd i sine hender, og deres trompeter; og han sendte alle de andre israelsmennene hver til sitt telt, men beholdt de tre hundre mennene; og midianitthæren lå under ham i dalen.
9 Og det skjedde samme natt at Herren sa til ham, Reis deg, gå ned til leiren; for jeg har gitt den i din hånd.
3 Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere? Deres sinne stilnet da han sa dette.
4 Og Gideon kom til Jordan og krysset over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men forfulgte dem likevel.
5 Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til de folkene som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.
6 Og lederne i Sukkot sa: Har du allerede Sebah og Salmunna i din hånd, så vi skal gi brød til hæren din?
7 Da sa Gideon: Når Herren har gitt Sebah og Salmunna i min hånd, vil jeg flå deres kjøtt med villmarkens torner og klunger.
8 De eldste i Gilead svarte: Nettopp derfor kommer vi tilbake til deg nå, for at du skal gå med oss og kjempe mot Ammon-folket, og være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.
12 Og da Sebah og Salmunna flyktet, forfulgte han dem og tok de to kongene av Midjan, Sebah og Salmunna, og overveldet hele hæren.
13 Gideon, Joas sønn, vendte tilbake fra slaget ved soloppgangen.
14 Han fanget en ung mann fra mennene i Sukkot og spurte ham ut. Den unge mannen beskrev for ham lederne i Sukkot og de eldste, syttisju menn i alt.
17 (for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),
23 Da samlet Israels folk seg fra Naftali, Asjer og hele Manasse og forfulgte midianittene.
24 Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjell, og sa: Kom ned mot midianittene og ta vannene foran dem inntil Bet-Bara og Jordan. Da samlet alle mennene i Efraim seg og tok vannene til Bet-Bara og Jordan.
25 Og de fanget to fyrster av midianittene, Oreb og Seb; de drepte Oreb ved Orebs klippe, og Seb drepte de ved Sebs vinpresse, og forfulgte midianittene, og brakte Orebs og Sebs hoder til Gideon på den andre siden av Jordan.
11 Og Herren sendte Jerubba'al, Bedan, Jefta og Samuel, og frelste dere fra deres fienders hånd på alle kanter, og dere bodde i sikkerhet.
12 Men da dere så at Nahasj, ammonittenes konge, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, men en konge skal herske over oss, enda Herren deres Gud var deres konge.
13 Så se nå kongen som dere har valgt, og som dere har ønsket! Se, Herren har satt en konge over dere.
29 De sa til hverandre: «Hvem har gjort dette?» Da de undersøkte og spurte, sa de: «Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.»
18 Så gjør det nå! For Herren har sagt om David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.
27 Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet familiens folk og byens menn, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
17 Og han sa til dem: Se på meg og gjør det samme; når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør.
18 Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle de som er med meg, skal dere også blåse med trompetene på alle sidene av leiren og rope, Herrens sverd og Gideons.
33 Da samlet alle midianittene, amalekittene og folket fra øst seg og krysset over og slo leir i Jisreels dal.
34 Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten, og Abieser samlet seg bak ham.
32 Gideon, Joas sønn, døde i høy alder og ble begravd i sin fars joas grav, i Ofra hos abiesrittene.
16 Herren sa til ham: «Jeg skal være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.»
2 Hevn Israels barn mot midianittene. Deretter skal du samles til ditt folk.
11 Og han sa: Slik vil kongen som skal herske over dere være: Han vil ta deres sønner og sette dem til sin tjeneste, som sine vognmenn og til å løpe foran sine vogner.
4 Og Herren sa til Gideon, Folket er fortsatt for mange; før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Og det skal være slik at den jeg sier til deg skal gå med deg, han skal gå med deg; men enhver jeg sier til deg ikke skal gå, han skal ikke gå.
13 Da ga han dem som var igjen, herredømme over de edle blant folket: Herren ga meg herredømme over de mektige.
1 Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.