Salmenes bok 17:11
Nå har de omringet våre skritt; de har satt sine øyne mot jorden,
Nå har de omringet våre skritt; de har satt sine øyne mot jorden,
Nå omringer de oss der vi går; de har øynene rettet mot å legge oss til jorden.
Våre skritt har de nå omringet; de fester øynene på oss for å slå oss til jorden.
De forfølger våre skritt, nå omringer de oss; de fester blikket for å kaste oss til jorden.
De følger etter meg, nå omringer de meg; deres blikk er rettet mot å kaste meg til bakken.
Nå har de omringet våre spor; de har sine øyne rettet ned mot jorden som bøyde seg.
De har nå omringet oss i våre skritt; de ser ned mot jorden.
Nå omgir de oss der vi går; de stirrer på oss for å felle oss til jorden.
De omringer nå mine skritt, de setter sine øyne til å legge meg ned på jorden.
Nå har de omringet våre skritt; de har satt sine øyne mot jorden,
De har nå omringet mine steg; de har senket sine øyne mot jorden.
De omringer nå våre skritt og setter sine øyne på å kaste oss til jorden.
They track my every step; they surround me and set their eyes to bring me down to the ground.
Våre skritt omringer de nå; de setter sine øyne for å legge oss ned på jorden.
I vor Gang have de nu omkringgivet os; de sætte deres Øine (til os) at bøie (os ned) til Jorden.
They have now compassed us in our ste: they have set their eyes bowing down to the earth;
De har nå omsluttet våre skritt; de har satt sine øyne nedbøyd mot jorden;
They have now surrounded us in our steps; they have set their eyes, bending down to the earth.
De har nå omringet oss i våre skritt. De setter øynene på for å kaste oss til jorden.
De omringer meg nå med sine skritt; De har sett sine øyne for å slå meg til jorden.
De har nå omringet oss på våre veier; De har satt øynene sine for å kaste oss ned til jorden.
De har omringet våre skritt; deres øyne er festet på oss, for å tvinge oss til jorden;
They have now compassed{H5437} us in our steps;{H838} They set{H7896} their eyes{H5869} to cast [us] down{H5186} to the earth.{H776}
They have now compassed{H5437}{(H8804)} us in our steps{H838}: they have set{H7896}{(H8799)} their eyes{H5869} bowing down{H5186}{(H8800)} to the earth{H776};
They lye waytinge in or waye on euery syde, turnynge their eyes downe to the grounde.
They haue compassed vs now in our steps: they haue set their eyes to bring downe to the ground:
His doynges be lyke a lions that is greedy to take a pray: and as a lions whelpe lurkyng in secrete places.
They have now compassed us in our steps: they have set their eyes bowing down to the earth;
They have now surrounded us in our steps. They set their eyes to cast us down to the earth.
`Our steps now have compassed `him';' Their eyes they set to turn aside in the land.
They have now compassed us in our steps; They set their eyes to cast `us' down to the earth.
They have now compassed us in our steps; They set their eyes to cast [us] down to the earth.
They have made a circle round our steps: their eyes are fixed on us, forcing us down to the earth;
They have now surrounded us in our steps. They set their eyes to cast us down to the earth.
They attack me, now they surround me; they intend to throw me to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 fra de onde som undertrykker meg, fra mine dødelige fiender som omringer meg.
10 De er lukket i sitt eget fett; med sine munn taler de stolt.
6 De har forberedt et nett for mine steg; min sjel er nedbøyd. De har gravd en grav foran meg, men de har selv falt i den. Pause.
12 som en løve som er grådig på sitt bytte, som en ung løve som lurer på hemmelige steder.
18 De jager våre skritt, så vi ikke kan ferdes fritt i gatene; vår ende nærmer seg, våre dager er fulle, for vår ende er kommet.
19 Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de forfulgte oss på fjellene, de ventet på oss i ørkenen.
6 Derfor er stolthet som en kjede om deres hals; vold dekker dem som et klesplagg.
7 Deres øyne buler ut av fett: de har mer enn hjertet kan begjære.
8 De er korrupte og taler ondskapsfullt om undertrykkelse; de bruker store ord.
9 De vender munnen mot himmelen, og deres tunge farer fram på jorden.
9 Og David sier: «La deres bord bli en snare og en felle, en snublestein og en gjengjeldelse for dem.
10 La deres øyne bli formørket, så de ikke ser, og la deres rygg alltid være bøyd.»
6 De samles, de skjuler seg, de legger merke til mine skritt, mens de venter på min sjel.
14 De onde trekker sverd og spenner buen for å felle de fattige og trengende, for å slå i hjel dem som vandrer rettskaffent.
9 Han lurer i skjul som en løve i sin hule: Han venter for å fange de fattige: Han fanger de fattige når han trekker dem inn i sitt nett.
10 Han kryper sammen og bøyer seg ned, for at de fattige skal falle ved hans sterke grep.
5 De stolte har gjemt en snare for meg, med tau; de har lagt ut et nett ved veien; de har satt feller for meg. Sela.
12 La oss sluke dem levende som graven og hele som de som går ned i gropen;
12 Mange okser omgir meg; sterke okser fra Basan omringer meg.
13 De åpner sine munner mot meg, som rovlystne og brølende løver.
10 De har åpnet munnen mot meg; de har slått meg hånlig på kinnet; de har samlet seg mot meg.
11 Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.
21 Ja, de åpnet sin munn mot meg og sa: Aha, aha, vårt øye har sett det.
3 Da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss:
2 For se, de onde spenner buen, de gjør pilen klar på strengen, for å skyte i hemmelighet mot dem som har et rett hjerte.
9 La dem bli dekket av det onde fra sine egne lepper, de som omringer meg.
38 Jeg har såret dem, så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.
46 Alle våre fiender har åpnet sin munn mot oss.
15 Hedningene har sunket ned i den gropen de laget; deres eget fot er fanget i nettet de skjulte.
16 Alle dine fiender har åpnet munnen mot deg: de suser og gnager tenner: de sier, Vi har oppslukt henne: selvfølgelig er dette dagen vi ventet på; vi har funnet, vi har sett det.
11 Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
12 For synden av deres munn og ordene på deres lepper, la dem bli fanget i sin stolthet: for forbannelsene og løgnene de taler.
25 La dem ikke si i sitt hjerte: Aha, slik ville vi ha det; la dem ikke si: Vi har slukt ham.
22 La deres bord bli en snare for dem, og det som skulle vært til deres beste, bli en felle.
23 La deres øyne bli formørket, så de ikke ser; og få deres hofter til å skjelve stadig.
11 De omringet meg, ja, de omringet meg, men i Herrens navn skal jeg overvinne dem.
22 La et rop høres fra deres hus, når du plutselig fører en hær over dem: for de har gravd en grav for å fange meg, og gjemt snarer for mine føtter.
8 De har sunket ned og falt, men vi har reist oss og står oppreist.
12 Hans tropper kommer sammen, de reiser sin vei mot meg og slår leir rundt min bolig.
16 For hunder omringer meg; en flokk av onde mennesker har omringet meg; de har gjennomboret mine hender og føtter.
2 Den ugudelige forfølger den fattige i sin stolthet: La dem bli fanget i de planene de har lagt.
18 De ligger på lur etter sitt eget blod, og de skjuler seg for sine egne liv.
18 Sannelig, du setter dem på glatte steder; du kaster dem ned i ødeleggelse.
25 For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår mage kleber seg til jorden.
2 De tenker ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap: nå omgir deres egne handlinger dem; de er foran mitt ansikt.
17 De omringer meg daglig som vann; de omringer meg alle sammen.
11 For de planla ondt mot deg; de la en listig plan som de ikke klarte å gjennomføre.
4 De skyter i hemmelighet på den rettferdige; plutselig skyter de på ham og frykter ikke.
8 Deres egen tunge skal falle tilbake på dem selv: alle som ser dem skal flykte bort.
40 når de ligger på lur i hulene eller ligger på vakt i krattet?