Salmenes bok 17:11

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Nå har de omringet våre skritt; de har satt sine øyne mot jorden,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 23:26 : 26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden; David hadde hastverk med å komme seg bort for frykt for Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
  • 1 Sam 24:2-3 : 2 Da tok Saul tre tusen utvalgte menn av hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved fjellene hvor villgeitene holder til. 3 Han kom til saueinnhegningene langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
  • 1 Sam 26:2-3 : 2 Da sto Saul opp og dro ned til Zifs ørken med tre tusen utvalgte menn fra Israel for å lete etter David i Zifs ørken. 3 Saul slo leir ved Hakhilas høyde, rett foran Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen. Da han merket at Saul kom etter ham inn i ørkenen,
  • Sal 10:8-9 : 8 Han sitter på lurestedene i landsbyene: På hemmelige steder dreper han de uskyldige: Hans øyne er rettet i hemmelighet mot de fattige. 9 Han lurer i skjul som en løve i sin hule: Han venter for å fange de fattige: Han fanger de fattige når han trekker dem inn i sitt nett. 10 Han kryper sammen og bøyer seg ned, for at de fattige skal falle ved hans sterke grep.
  • Sal 37:14 : 14 De onde trekker sverd og spenner buen for å felle de fattige og trengende, for å slå i hjel dem som vandrer rettskaffent.
  • Sal 88:17 : 17 De omringer meg daglig som vann; de omringer meg alle sammen.
  • Ordsp 6:13-14 : 13 Han blunker med øynene, gir tegn med føttene, lærer bort med fingrene; 14 Ondskap er i hjertet hans, han planlegger stadig ugagn; han sår splid.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    9 fra de onde som undertrykker meg, fra mine dødelige fiender som omringer meg.

    10 De er lukket i sitt eget fett; med sine munn taler de stolt.

  • 6 De har forberedt et nett for mine steg; min sjel er nedbøyd. De har gravd en grav foran meg, men de har selv falt i den. Pause.

  • 12 som en løve som er grådig på sitt bytte, som en ung løve som lurer på hemmelige steder.

  • 78%

    18 De jager våre skritt, så vi ikke kan ferdes fritt i gatene; vår ende nærmer seg, våre dager er fulle, for vår ende er kommet.

    19 Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de forfulgte oss på fjellene, de ventet på oss i ørkenen.

  • 78%

    6 Derfor er stolthet som en kjede om deres hals; vold dekker dem som et klesplagg.

    7 Deres øyne buler ut av fett: de har mer enn hjertet kan begjære.

    8 De er korrupte og taler ondskapsfullt om undertrykkelse; de bruker store ord.

    9 De vender munnen mot himmelen, og deres tunge farer fram på jorden.

  • 77%

    9 Og David sier: «La deres bord bli en snare og en felle, en snublestein og en gjengjeldelse for dem.

    10 La deres øyne bli formørket, så de ikke ser, og la deres rygg alltid være bøyd.»

  • 6 De samles, de skjuler seg, de legger merke til mine skritt, mens de venter på min sjel.

  • 14 De onde trekker sverd og spenner buen for å felle de fattige og trengende, for å slå i hjel dem som vandrer rettskaffent.

  • 76%

    9 Han lurer i skjul som en løve i sin hule: Han venter for å fange de fattige: Han fanger de fattige når han trekker dem inn i sitt nett.

    10 Han kryper sammen og bøyer seg ned, for at de fattige skal falle ved hans sterke grep.

  • 5 De stolte har gjemt en snare for meg, med tau; de har lagt ut et nett ved veien; de har satt feller for meg. Sela.

  • 12 La oss sluke dem levende som graven og hele som de som går ned i gropen;

  • 75%

    12 Mange okser omgir meg; sterke okser fra Basan omringer meg.

    13 De åpner sine munner mot meg, som rovlystne og brølende løver.

  • 10 De har åpnet munnen mot meg; de har slått meg hånlig på kinnet; de har samlet seg mot meg.

  • 11 Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.

  • 21 Ja, de åpnet sin munn mot meg og sa: Aha, aha, vårt øye har sett det.

  • 3 Da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss:

  • 2 For se, de onde spenner buen, de gjør pilen klar på strengen, for å skyte i hemmelighet mot dem som har et rett hjerte.

  • 9 La dem bli dekket av det onde fra sine egne lepper, de som omringer meg.

  • 38 Jeg har såret dem, så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.

  • 46 Alle våre fiender har åpnet sin munn mot oss.

  • 15 Hedningene har sunket ned i den gropen de laget; deres eget fot er fanget i nettet de skjulte.

  • 16 Alle dine fiender har åpnet munnen mot deg: de suser og gnager tenner: de sier, Vi har oppslukt henne: selvfølgelig er dette dagen vi ventet på; vi har funnet, vi har sett det.

  • 11 Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.

  • 12 For synden av deres munn og ordene på deres lepper, la dem bli fanget i sin stolthet: for forbannelsene og løgnene de taler.

  • 25 La dem ikke si i sitt hjerte: Aha, slik ville vi ha det; la dem ikke si: Vi har slukt ham.

  • 73%

    22 La deres bord bli en snare for dem, og det som skulle vært til deres beste, bli en felle.

    23 La deres øyne bli formørket, så de ikke ser; og få deres hofter til å skjelve stadig.

  • 11 De omringet meg, ja, de omringet meg, men i Herrens navn skal jeg overvinne dem.

  • 22 La et rop høres fra deres hus, når du plutselig fører en hær over dem: for de har gravd en grav for å fange meg, og gjemt snarer for mine føtter.

  • 8 De har sunket ned og falt, men vi har reist oss og står oppreist.

  • 12 Hans tropper kommer sammen, de reiser sin vei mot meg og slår leir rundt min bolig.

  • 16 For hunder omringer meg; en flokk av onde mennesker har omringet meg; de har gjennomboret mine hender og føtter.

  • 2 Den ugudelige forfølger den fattige i sin stolthet: La dem bli fanget i de planene de har lagt.

  • 18 De ligger på lur etter sitt eget blod, og de skjuler seg for sine egne liv.

  • 18 Sannelig, du setter dem på glatte steder; du kaster dem ned i ødeleggelse.

  • 25 For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår mage kleber seg til jorden.

  • 2 De tenker ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap: nå omgir deres egne handlinger dem; de er foran mitt ansikt.

  • 17 De omringer meg daglig som vann; de omringer meg alle sammen.

  • 11 For de planla ondt mot deg; de la en listig plan som de ikke klarte å gjennomføre.

  • 4 De skyter i hemmelighet på den rettferdige; plutselig skyter de på ham og frykter ikke.

  • 8 Deres egen tunge skal falle tilbake på dem selv: alle som ser dem skal flykte bort.

  • 40 når de ligger på lur i hulene eller ligger på vakt i krattet?