Salmenes bok 42:4

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Når jeg tenker på dette, utøser jeg min sjel i meg; for jeg pleide å vandre med menneskemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovprisning, med en mengde som feiret høytid.

📖 Grammatisk analyse

Originaltekst

הָֽיְתָה־לִּ֬י דִמְעָתִ֣י לֶ֭חֶם יוֹמָ֣ם וָלָ֑יְלָה בֶּאֱמֹ֥ר אֵלַ֥י כָּל־הַ֝יּ֗וֹם אַיֵּ֥ה אֱלֹהֶֽיךָ׃

Translitterasjon

hāyətâ-to-me dimʿātî leḥem yômām wā-lāylâ in-ʾĕmōr to-me all-the-yôm where ʾĕlōheykā

Grammatikkdetaljer

• *hāyətâ*: verb, qal perfect, 3rd person feminine singular - 'has been'
• *dimʿātî*: noun, feminine singular with 1st person singular possessive suffix - 'my tear/tears'
• *leḥem*: noun, masculine singular - 'bread/food'
• *yômām*: adverb - 'by day/daily'
• *wā*: conjunction with prefixed vav - 'and'
• *lāylâ*: noun, masculine singular - 'night'
• *ʾĕmōr*: infinitive construct with prefixed bet - 'in the saying/when it is said'
• *yôm*: noun, masculine singular with definite article - 'the day'
• *ʾĕlōheykā*: noun, masculine plural with 2nd person masculine singular possessive suffix - 'your God'

Ordbetydninger

• *hāyətâ*: has been/became
• *dimʿātî*: my tear/my tears (collective singular)
• *leḥem*: bread/food/sustenance
• *ʾĕlōheykā*: your God/your gods

Andre oversettelser

• Norsk KJV Aug 2025

  Når jeg minnes dette, heller jeg ut min sjel. For jeg pleide å gå med mengden, jeg gikk sammen med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en skare som holdt høytid.

• Norsk lingvistic Aug 2025

  Mine tårer er mitt brød dag og natt, for hele dagen sier de til meg: «Hvor er din Gud?»

• Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

  Mine tårer er mitt brød dag og natt, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Mine tårer har vært mitt daglige brød, både dag og natt, mens jeg stadig blir hånet av dem som spør: «Hvor er din Gud?»

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Når jeg minnes dette, utøser jeg min sjel inni meg. For jeg pleide å gå med folkemengden, gikk med dem til Guds hus, med jubelens og lovprisningens røst, en folkemengde som feiret høytid.

• Norsk King James

  Når jeg minnes disse tingene, åpner jeg mitt hjerte: for jeg hadde gått sammen med folkemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med glede og lovprising, med en mengde som feiret høytid.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Min gråt er blitt min mat dag og natt, mens folk sier til meg hele dagen: 'Hvor er din Gud?'

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Mine tårer er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: «Hvor er din Gud?»

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Når jeg tenker på dette, utøser jeg min sjel i meg; for jeg pleide å vandre med menneskemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovprisning, med en mengde som feiret høytid.

• o3-mini KJV Norsk

  Når jeg husker disse tingene, utgyter jeg min sjel; for jeg var med folkemengden, dro med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, sammen med en folkemengde som feiret høytiden.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de hele dagen sier til meg: 'Hvor er din Gud?'

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  My tears have been my food day and night, while they say to me all day long, 'Where is your God?'

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Mine tårer er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: 'Hvor er din Gud?'

• Original Norsk Bibel 1866

  Min Graad er min Mad Dag og Nat, fordi man siger den ganske Dag til mig: Hvor er din Gud?

• King James Version 1769 (Standard Version)

  When I remember these things, I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday.

• KJV 1769 norsk

  Når jeg husker dette, utøser jeg min sjel i meg: For jeg pleide å gå med folkemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, med en folkemengde som feiret høytid.

• KJV1611 – Modern English

  When I remember these things, I pour out my soul within me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept a feast.

• Norsk oversettelse av Webster

  Disse tingene husker jeg, og utøser min sjel i meg selv, hvordan jeg pleide å gå med flokken og lede dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en mengde som holdt høytid.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Dette minnes jeg, og jeg utøser min sjel i meg, for jeg gikk inn i folkemengden, jeg gikk sakte med dem til Guds hus, med jubelrop og takk, en stor festskare.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Dette minnes jeg når jeg utøser min sjel: hvordan jeg gikk i toget og førte folket til Guds hus med jubel og lovsang, en folkemengde som feiret høytid.

• Norsk oversettelse av BBE

  Min sjel fylles av sorg når jeg minnes dette, hvordan jeg gikk med mengden til Guds hus, med glede og lovsang, blant dem som feiret høytiden.

• American Standard Version with Strong's Numbers

  These things I remember,{H2142} and pour out{H8210} my soul{H5315} within me, How I went{H5674} with the throng,{H5519} and led{H1718} them to the house{H1004} of God,{H430} With the voice{H6963} of joy{H7440} and praise,{H8426} a multitude{H1995} keeping holyday.{H2287}

• King James Version with Strong's Numbers

  When I remember{H2142}{H8799)} these things, I pour out{H8210}{H8799)} my soul{H5315} in me: for I had gone{H5674}{H8799)} with the multitude{H5519}, I went{H1718}{H8691)} with them to the house{H1004} of God{H430}, with the voice{H6963} of joy{H7440} and praise{H8426}, with a multitude{H1995} that kept holyday{H2287}{H8802)}.

• Coverdale Bible (1535)

  Why art thou so full of heuynes (o my soule) & why art thou so vnquiete within me?

• Geneva Bible (1560)

  When I remembred these things, I powred out my very heart, because I had gone with the multitude, and ledde them into the House of God with the voyce of singing, and prayse, as a multitude that keepeth a feast.

• Bishops' Bible (1568)

  And I powred out of me my very heart, remembryng this howe that before tyme I haue passed with a great number, bringyng the vnto the house of the Lord: with a voyce of ioy & prayse, & with a company that kept holy day.

• Authorized King James Version (1611)

  When I remember these [things], I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday.

• Webster's Bible (1833)

  These things I remember, and pour out my soul within me, How I used to go with the crowd, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping a holy day.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  These I remember, and pour out my soul in me, For I pass over into the booth, I go softly with them unto the house of God, With the voice of singing and confession, The multitude keeping feast!

• American Standard Version (1901)

  These things I remember, and pour out my soul within me, How I went with the throng, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping holyday.

• American Standard Version (1901)

  These things I remember, and pour out my soul within me, How I went with the throng, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping holyday.

• Bible in Basic English (1941)

  Let my soul be overflowing with grief when these things come back to my mind, how I went in company to the house of God, with the voice of joy and praise, with the song of those who were keeping the feast.

• World English Bible (2000)

  These things I remember, and pour out my soul within me, how I used to go with the crowd, and led them to the house of God, with the voice of joy and praise, a multitude keeping a holy day.

• NET Bible® (New English Translation)

  I will remember and weep! For I was once walking along with the great throng to the temple of God, shouting and giving thanks along with the crowd as we celebrated the holy festival.

Henviste vers

• Jes 30:29 : 29 Dere skal ha en sang, som på natten når en hellig høytid holdes; og gledefullt hjerte, som når noen går med fløyte til Herrens berg, til Israels Mektige.
• Sal 62:8 : 8 Stol på ham til alle tider, dere folk, utøs deres hjerte for ham: Gud er vår tilflukt. Sela.
• Sal 122:1 : 1 Jeg ble glad da de sa til meg: La oss gå til Herrens hus.
• Sal 81:1-3 : 1 Syng høyt til Gud, vår styrke; skap en gledelig lyd til Jakobs Gud. 2 Ta en salme, og bring frem tamburinen, den behagelige harpen med psalteriet. 3 La trompetene lyde ved nymånen, på den fastsatte tiden, på vår høytidsdag.
• Sal 100:4 : 4 Gå inn gjennom hans porter med takksigelse, inn i hans forgårder med lovprisning. Takk ham og pris hans navn.
• Klag 2:19 : 19 Reis deg, rop ut i natten: ved starten av nattevaktene utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn: løft dine hender mot ham for dine små barns liv, som besvimer av sult på toppen av hver gate.
• Klag 4:1 : 1 Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Steinene fra helligdommen er strødd ut på toppen av hver gate.
• Nah 1:15 : 15 Se på fjellene føttene til den som bringer gode nyheter og forkynner fred! O Judah, hold dine høytider og oppfyll dine løfter; for den onde skal ikke lenger gå gjennom deg, han er fullstendig utryddet.
• Luk 16:25 : 25 Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus på samme måte det onde; men nå blir han trøstet, og du lider pine.
• 5 Mos 16:11 : 11 Og du skal glede deg foran Herren din Gud, du, din sønn og din datter, din tjenestegutt og din tjenestejente, levitten som er innenfor dine porter, den fremmede, farløse og enken som er blant dere, på det stedet som Herren din Gud har valgt for å la sitt navn bo der.
• 5 Mos 16:14-15 : 14 Og du skal glede deg i din fest, du, din sønn og din datter, din tjenestegutt og din tjenestejente, levitten, den fremmede, farløse og enken som er innenfor dine porter. 15 Syv dager skal du holde en høytidsfest for Herren din Gud på det stedet som Herren skal velge, for Herren din Gud vil velsigne deg i all din avling og i alt ditt arbeid, derfor skal du glede deg fullt ut.
• Rut 1:21 : 21 «Jeg dro ut full, men Herren har ført meg hjem igjen tom. Hvorfor kaller dere meg da Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har brakt vanskeligheter over meg?»
• 1 Sam 1:15-16 : 15 Hanna svarte: "Nei, min herre, jeg er en kvinne som er full av sorg. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men har utøst min sjel for Herren. 16 Ikke regn din tjenestekvinne som en av Belials døtre, for ut av stor sorg og urolighet har jeg talt inntil nå."
• 1 Krøn 15:15-28 : 15 Og levittene bar Guds ark på sine skuldre med stengene, slik Moses hadde befalt etter Herrens ord. 16 David talte til leviske høvdinger om å utnevne sine brødre til sangere med musikkinstrumenter, med psaltere, harper og cymbaler, for å heve stemmen med glede. 17 Så utnevnte levittene Heman, Joels sønn, og blant hans brødre Asaf, Berekjas sønn, og fra Meraris sønner deres brødre, Etan, Kusajas sønn. 18 Og med dem deres brødre i andre grad, Sakarja, Ben, Ja’aziel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Benaja, Ma’aseja, Mattitia, Elifelehu, Mikneja, Obed-Edom og Jehiel, portvaktene. 19 Sangerne, Heman, Asaf og Etan, ble utnevnt til å spille på cymbaler av bronse. 20 Og Sakarja, Asiel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Ma’aseja og Benaja spilte på psaltere på Alamot. 21 Mattitja, Elifelehu, Mikneja, Obed-Edom, Jehiel og Asasja spilte på harper ved Sheminit for å utmerke seg. 22 Kenanja, sjefen for levittene, stod for sangen; han instruerte om sangen, for han var dyktig. 23 Berekja og Elkanah var dørvoktere for arken. 24 Sebanja, Josjafat, Netanel, Amasai, Sakarja, Benaja og Elieser, prestene, blåste på trompeter foran Guds ark; og Obed-Edom og Jehia var dørvoktere for arken. 25 Så gikk David, Israels eldste og tusenførerne for å hente Herrens paktsark ut av Obed-Edoms hus med glede. 26 Og det skjedde, da Gud hjalp levittene som bar Herrens paktsark, at de ofret syv okser og syv værer. 27 David var kledd i en kappe av fint lin, og alle leviske bærere av arken, sangerne og Kenanja, sjefen for sangen med sangerne: David hadde også en efod av lin. 28 Hele Israel førte opp Herrens paktsark med jubel, til lyden av horn og trompeter og cymbaler, mens de spilte på psaltere og harper.
• 1 Krøn 16:1-9 : 1 Så de brakte Guds ark og satte den midt i teltet som David hadde reist for den, og de ofret brennoffer og fredsoffer for Gud. 2 Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens navn. 3 Han delte ut til alle i Israel, både menn og kvinner, et brød hver, et godt stykke kjøtt og en krukke vin. 4 Han utnevnte noen av levittene til å tjene foran Herrens ark, til å minnes, takke og prise Herren, Israels Gud. 5 Asaf var lederen, ved hans side var Sakarja, Jeiel, og Semiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja og Obed-Edom; og Jeiel med psalter og harper, mens Asaf spilte cymbaler. 6 Også Benaja og Jahasiel, prestene, med trompeter, tjente kontinuerlig foran Guds paktsark. 7 Den dagen overleverte David denne salmen for første gang til Asaf og hans brødre for å takke Herren. 8 Takk Herren, påkall hans navn, gjør kjent hans gjerninger blant folkene. 9 Syng for ham, syng salmer for ham, fortell om alle hans underfulle gjerninger. 10 Ros dere i hans hellige navn; la deres hjerter glede seg som søker Herren. 11 Søk Herren og hans styrke, søk hans ansikt alltid. 12 Husk hans underfulle gjerninger som han har gjort, hans undere og dommene fra hans munn; 13 Dere, Israels ætt, hans tjenere, dere Jakobs barn, hans utvalgte. 14 Han er Herren vår Gud; hans dommer er over hele jorden. 15 Husk alltid på hans pakt, ordet som han bød for tusen slekter, 16 den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak. 17 Han stadfestet det samme til Jakob som en lov, til Israel som en evig pakt, 18 Da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, deres arvelodd, 19 da dere var fåtallige, ja, svært få, og fremmede i det. 20 De vandret fra folk til folk, fra et kongerike til et annet folk. 21 Han tillot ingen å gjøre dem urett; ja, han refset konger for deres skyld, 22 og sa: Rør ikke mine salvede, gjør ikke mine profeter noe ondt. 23 Syng for Herren, hele jorden; kunngjør hans frelse fra dag til dag. 24 Forkynn hans herlighet blant hedningene, hans underfulle gjerninger blant alle folk. 25 For stor er Herren og meget verd å prises; han er både fryktinngytende over alle guder. 26 For alle folks guder er avguder, men Herren skapte himlene. 27 Herlighet og ære er i hans nærvær; styrke og glede er på hans sted. 28 Gi til Herren, dere folkets slekter, gi til Herren ære og styrke. 29 Gi Herren den ære som tilkommer hans navn; bring et offer og kom frem for ham; tilbe Herren i hellig prakt. 30 Frykt for ham, hele jorden; verden er også fast, så den ikke skal rokkes. 31 La himmelen glede seg, og la jorden fryde seg; la menn si blant folkene: Herren regjerer. 32 La havet bruse og alt som fyller det; la markene fryde seg og alt som er der. 33 Da skal trærne i skogen juble for Herrens ansikt, for han kommer for å dømme jorden. 34 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evig. 35 Og si: Frels oss, vår frelses Gud, samle oss og fri oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og fryde oss i din pris. 36 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: Amen, og priste Herren. 37 Så lot han Asaf og hans brødre bli igjen der, foran Herrens paktsark, for å tjene der som hver dag krevde. 38 Og Obed-Edom med sine brødre, sekstifire; også Obed-Edom, sønn av Jedutun, og Hosah, som portvakter. 39 Og Sadok presten og hans brødre, prestene, foran Herrens tabernakel på høyden i Gibeon, 40 for å ofre brennoffer til Herren på brennofferalteret kontinuerlig morgen og kveld, og gjøre i samsvar med alt som er skrevet i Herrens lov, som han befalte Israel, 41 Og med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, ved navn, til å takke Herren, fordi hans miskunnhet varer evig; 42 Og med dem Heman og Jedutun med trompeter og cymbaler for de som skulle lage lyd, og med Guds musikkinstrumenter. Og Jedutuns sønner var portvakter. 43 Og alle folk vendte tilbake, hver til sitt hus, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hjem.
• 2 Krøn 7:10 : 10 På den treogtyvende dagen i den sjuende måneden lot han folket dra hjem til sine telt, glade og fulle av glede over det gode som Herren hadde vist David, Salomo og sitt folk Israel.
• 2 Krøn 30:23-26 : 23 Hele forsamlingen rådslo om å feire ytterligere sju dager, og de feiret i sju dager til, med glede. 24 For Hiskia, Juda konge, ga menigheten tusen okser og sju tusen sauer, og fyrstenes ga menigheten tusen okser og ti tusen sauer; og mange prester helliget seg. 25 Hele Juda menighet gledet seg, med prestene og levittene, og hele menigheten som kom ut av Israel, og de fremmede som kom fra Israels land og bodde i Juda. 26 Det var stor glede i Jerusalem, for senest i Salomos, Davids sønns, Israels konges dager, hadde det ikke vært en slik glede i Jerusalem.
• Job 29:2-30:31 : 2 Å, om jeg bare var som i måneder som er gått, som i de dager da Gud beskyttet meg, 3 da hans lys skinte over mitt hode, og da jeg ved hans lys vandret gjennom mørket; 4 som jeg var i min ungdoms dager, da Guds hemmelighet hvilte over mitt telt; 5 da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg; 6 da jeg vasket mine skritt i smør, og klippen lot bekker av olje strømme for meg; 7 da jeg gikk ut til byporten, da jeg forberedte mitt sete på torget! 8 De unge mennene så meg og trakk seg unna; de gamle reiste seg og sto opp. 9 Fyrstene holdt tilbake sine ord og la hånden på munnen. 10 De fornemme var stille, og tungen deres klistret seg til ganen. 11 Når øret hørte meg, velsignet det meg, og når øyet så meg, vitnet det om meg. 12 For jeg reddet den fattige som ropte, og den farløse, og den som ingen hjelper hadde. 13 Velsignelsen fra den som var ved å omkomme kom over meg, og jeg fikk enkers hjerte til å synge av glede. 14 Jeg kledde meg i rettferdighet, og det var som klær for meg; min rett var som en kappe og et hodeplagg. 15 Jeg var øyne for den blinde, og føtter for den lamme. 16 Jeg var en far for de fattige, og den saken jeg ikke kjente, gransket jeg. 17 Jeg brøt kjevene til de ugudelige, og rev byttet ut av tennene hans. 18 Da sa jeg: Jeg skal dø i min trygghet, og jeg skal forlenge mine dager som sanden. 19 Min rot var utbredt ved vannene, og duggen lå hele natten på min gren. 20 Min herlighet var ny i meg, og min bue ble fornyet i min hånd. 21 Mennene lyttet til meg, og ventet, og holdt taushet ved mitt råd. 22 Etter mine ord talte de ikke igjen; og min tale falt over dem som regn. 23 De ventet på meg som på regnet; de åpnet munnen vidt som for vårregnet. 24 Om jeg lo mot dem, kunne de ikke tro det; de kastet ikke ned lysglansen fra mitt ansikt. 25 Jeg valgte deres vei, og satt som leder, og bodde som en konge blant sine tropper, som en som trøster de sørgende. 1 Men nå håner de som er yngre enn meg meg, deres fedre ville jeg ha foraktet å sette blant hundene i min flokk. 2 Ja, hva nytte hadde jeg av styrken i deres hender, når de hadde mistet all kraft i alderdommen? 3 Av nød og sult var de ensomme; de flyktet inn i ødemarken, til et goldt og øde land. 4 De plukket ville planter ved buskene og spiste røttene fra einerbusken. 5 De ble jaget bort fra menneskene, og det ble ropt etter dem som etter en tyv. 6 De måtte bo i dalenes kløfter, i huler i jorden og mellom fjellene. 7 Under buskene skrek de som esler; under brenneslen samlet de seg. 8 De var dårers barn, ja, av ynkelige menn: de var mer foraktet enn jorden. 9 Og nå er jeg blitt til en sang for dem, ja, jeg er blitt et ordspråk. 10 De avskyr meg, de flykter langt bort fra meg, og sparer ikke på å spytte i ansiktet mitt. 11 Fordi han har løsnet mitt bånd og rammet meg, har de også kastet tøylene fra seg foran meg. 12 På min høyre side reiser de unge seg; de dytter bort føttene mine, og de bygger opp sine ødeleggende veier mot meg. 13 De ødelegger min vei, de fremmer min ulykke, de har ingen hjelper. 14 De kommer over meg som et bredt brudd av vann: i ødeleggelsen kaster de seg over meg. 15 Redsler vender seg mot meg: de jager min sjel som vinden, og min velferd forsvinner som en sky. 16 Og nå er min sjel utøst i meg; dagene med lidelse har grepet meg. 17 Mine ben vrir seg i natten, og mine muskler finner ingen ro. 18 Av den sterke kraften til min sykdom er mitt klesplagg skiftet: det omslutter meg som en krage. 19 Han har kastet meg ned i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske. 20 Jeg roper til deg, og du hører meg ikke: jeg står opp, og du ser meg ikke. 21 Du har blitt grusom mot meg: med din sterke hånd motsetter du deg meg. 22 Du løfter meg opp til vinden; du får meg til å ri på den, og oppløser mitt vesen. 23 For jeg vet at du vil føre meg til døden, til huset som er bestemt for alle levende. 24 Likevel vil han ikke strekke ut hånden til graven, selv om de roper i sin ødeleggelse. 25 Gråt ikke jeg for den som var i nød? Var ikke min sjel bedrøvet for den fattige? 26 Da jeg ventet på det gode, kom det onde til meg; og da jeg håpet på lys, kom det mørke. 27 Mitt indre stormet og fant ingen ro: dagene med lidelse stanset meg. 28 Jeg gikk sørgende uten solen: jeg sto opp og ropte i forsamlingen. 29 Jeg er en bror til sjakaler og en følgesvenn til ugler. 30 Min hud er blitt svart over meg, og mine ben er brent av hete. 31 Min harpe er gjort om til sorg, og min fløyte til gråtens røst.
• Sal 55:14 : 14 Vi delte yndig råd sammen og gikk til Guds hus med forsamlingen.