1 Samuel 1:4

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Når Elkana ofret, ga han deler til Peninna, hans kone, og til alle hennes sønner og døtre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 12:17-18 : 17 Du kan ikke spise innenfor dine porter tienden av ditt korn, eller av din vin, eller av din olje, eller den førstefødte av din buskap eller hjorder, eller noen av dine løfter som du har lovet, eller dine frivillige offer eller offergaven fra din hånd. 18 Men du skal spise dem for Herrens din Guds ansikt, på det stedet som Herren din Gud skal velge, du, din sønn og din datter, din tjener og din tjenestepike, og levitten som er innenfor dine porter, og du skal glede deg for Herrens din Guds ansikt i alt det du gjør.
  • 5 Mos 16:11 : 11 Og du skal glede deg foran Herren din Gud, du, din sønn og din datter, din tjenestegutt og din tjenestejente, levitten som er innenfor dine porter, den fremmede, farløse og enken som er blant dere, på det stedet som Herren din Gud har valgt for å la sitt navn bo der.
  • 3 Mos 3:4 : 4 samt begge nyrene, og fettet som er på dem, ved siden, og fettdelen over leveren, sammen med nyrene, skal han ta bort.
  • 3 Mos 7:15 : 15 Og kjøttet av fredenesofferet hans som har blitt ofret til takk, skal spises den samme dagen det blir ofret; ingenting av det skal etterlates til morgenen etter.
  • 5 Mos 12:5-7 : 5 Men til det stedet som Herren deres Gud velger ut blant alle deres stammer for å la sitt navn bo der, skal dere søke, og dit skal dere komme. 6 Dit skal dere bringe brennoffer, ofre, tienden, offergaven av deres hånd, de løftene dere har avlagt, frivillige offer og en del av deres buskap og hjorder. 7 Der skal dere spise for Herrens ansikt, deres Gud, og dere skal glede dere over alt dere har utrettet, dere og deres husstander, som Herren deres Gud har velsignet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    1 Det var en mann fra Ramatajim-Zofim, i Efraims fjell, som het Elkana. Han var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Zuf, en efraimitt.

    2 Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.

    3 Denne mannen dro hvert år fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren over hærskarene i Sjilo. Der var Eli's to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.

  • 81%

    5 Men til Hanna ga han en ekstra rik del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.

    6 Hennes rival plaget henne på grunn av dette og gjorde henne urolig, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.

    7 Slik skjedde det år etter år: Når hun dro opp til Herrens hus, ertet Peninna henne slik at hun gråt og ikke spiste.

    8 Da sa Elkana, hennes mann, til henne: "Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte sorgfullt? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?"

    9 Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel.

    10 Hun var i dyp sjelenød, ba til Herren og gråt bittert.

    11 Hun lovet en pakt og sa: "Herren over hærskarene, dersom du ser din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans dager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode."

    12 Mens hun ba lenge for Herren, la Eli merke til hennes lepper.

    13 Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.

    14 Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Bli kvitt vinen din!"

    15 Hanna svarte: "Nei, min herre, jeg er en kvinne som er full av sorg. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men har utøst min sjel for Herren.

    16 Ikke regn din tjenestekvinne som en av Belials døtre, for ut av stor sorg og urolighet har jeg talt inntil nå."

    17 Da svarte Eli og sa: "Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt om."

    18 Hun sa: "La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne." Så gikk hun sin vei, spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger trist.

    19 De sto opp tidlig om morgenen og tilba Herren. Deretter dro de tilbake til sitt hus i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.

    20 Da tiden var inne etter at Hanna hadde unnfanget, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: "Jeg har bedt ham fra Herren."

    21 Mannen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre den årlige offergaven til Herren og oppfylle sitt løfte.

    22 Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: "Jeg vil ikke dra før barnet er avvent, så jeg kan ta ham med for å vise ham for Herren og han kan bli der for alltid."

    23 Elkana, hennes mann, sa til henne: "Gjør det du synes er best. Bli her til du har avvent ham. Bare Herren oppfylle sitt ord." Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.

    24 Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en efa mel og en flaske vin, og brakte ham til Herrens hus i Sjilo, og barnet var ungt.

    25 De slaktet en okse og førte barnet til Eli.

    26 Hun sa: "Å, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.

    27 For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg det som jeg har bedt om.

    28 Derfor låner jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han være lånt til Herren." Og han tilba Herren der.

  • 77%

    19 Hans mor laget en liten skjorte til ham og bragte den til ham hvert år når hun kom med mannen sin for å ofre det årlige offeret.

    20 Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommer av denne kvinnen for utlånet som er gitt Herren. Så dro de hjem igjen.

    21 Herren besøkte Hannah, så hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for Herren.

    22 Eli var nå meget gammel, og hørte alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til menighetens telt.

  • 11 Og Elkanah dro til sitt hus i Rama. Men gutten tjente Herren foran Eli, presten.

  • 70%

    25 Og Elkana hadde sønnene Amasai og Ahimot.

    26 For Elkana: hans sønn Zofai, hans sønn Nahath.

    27 Eliab, hans sønn; Jeroham, hans sønn; Elkana, hans sønn.

  • 66%

    2 Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens navn.

    3 Han delte ut til alle i Israel, både menn og kvinner, et brød hver, et godt stykke kjøtt og en krukke vin.

  • 11 Og dette er ditt; svingofferet av deres gave, med alle svingofrene fra Israels barn: jeg har gitt dem til deg og dine sønner og dine døtre med deg, som en evig lov: hver som er ren i ditt hus skal spise det.

  • 17 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden som Elisja hadde sagt, etter det ni måneder lange svangerskapet.

  • 1 Det skjedde i de dager da dommerne hersket, at det var hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bo som fremmed i Moabs land, han og hans kone og hans to sønner.

  • 19 Og han delte ut til hele folket, både til menn og kvinner i hele Israels forsamling, et brød, et godt stykke kjøtt og en flaske vin til hver. Så dro hele folket hjem.

  • 11 Og når Herren fører deg inn i kanaanittenes land, slik han sverget til deg og dine fedre, og gir deg det land,

  • 1 Men det skjedde etter en tid, på innhøstingen av hvete, at Samson besøkte sin kone med en ung geitekilling; og han sa, Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far ville ikke la ham gå inn.

  • 19 Hans svigerdatter, Pinehas' hustru, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte nyheten om at Guds ark var tatt og at hennes svigerfar og ektemann var døde, bøyde hun seg sammen og fødte, for riene kom over henne.

  • 22 Og når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vis dem velvilje for vår skyld, fordi vi ikke skaffet hver mann sin kone i krigen; for dere ga dem ikke til dem på denne tiden, så dere er ikke skyldige.

  • 23 Men hans kone sa til ham: «Hvis Herren hadde hatt i sinne å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et matoffer fra våre hender. Og han ville ikke ha vist oss alle disse tingene, eller fortalt oss slike ting på dette tidspunktet.»

  • 29 Og som fredsoffer, to okser, fem værer, fem geitebukker, fem årsgamle lam: dette var offeret til Eliab, sønn av Helon.

  • 4 Hans sønner pleide å holde gjestebud hjemme, hver sin dag, og de innbød de tre søstrene sine til å spise og drikke med dem.

  • 4 De førstegrødene av kornet ditt, vinen din, oljen din, og det første av ullen fra sauene dine, skal du gi ham.

  • 16 da skal det være, når han gir sine sønner arv etter det han har, at han ikke kan gjøre sønnen til den elskede til førstefødt foran sønnen til den hatede, som egentlig er førstefødt.