1 Samuel 1:4
Når Elkana ofret, ga han deler til Peninna, hans kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når Elkana ofret, ga han deler til Peninna, hans kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når tiden kom for Elkana til å ofre, ga han porsjoner til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når Elkana ofret, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre porsjoner.
Når dagen kom da Elkana ofret, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre porsjoner av offermåltidet.
Da dagen kom at Elkana ofret, gav han deler av offeret til sin kvinne Peninna og til alle hennes sønner og døtre.
Når dagen kom for Elkana til å ofre, ga han deler av offeret til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når tiden kom for at Elkanah skulle ofre, ga han til Peninnah, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre, porsjoner.
En dag da Elkana ofret, ga han deler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
På den dagen Elkana ofret, ga han offerdeler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når tiden for Elkanahs offer kom, ga han sin kone Peninnah og alle hennes sønner og døtre sine andeler.
Når Elkana ofret, ga han deler til Peninna, hans kone, og til alle hennes sønner og døtre.
En dag, når Elkana ofret, ga han deler av kjøttet til sin kone Peninna og til hennes sønner og døtre.
On the day Elkanah sacrificed, he would give portions of the meat to his wife Peninnah and to all her sons and daughters.
På den dagen da Elkana ofret, ga han deler av offerkjøttet til sin kone Peninna og til hennes sønner og døtre.
Og det skede paa en Dag, at Elkana offrede; da gav han Peninna, sin Hustru, og alle hendes Sønner og hendes Døttre Dele.
And when the time was that Elkanah offered, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
Når Elkana ofret, ga han hustruen Peninna og alle hennes sønner og døtre deler av offeret.
And when the time came that Elkanah offered sacrifice, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
Den dagen Elkana ofret, ga han gaver til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når dagen kom for Elkana å ofre, ga han deler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når dagen kom for Elkana til å ofre, ga han gaver til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når tiden kom for Elkana til å ofre, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre deres del av måltidet.
And when the day{H3117} came that Elkanah{H511} sacrificed,{H2076} he gave{H5414} to Peninnah{H6444} his wife,{H802} and to all her sons{H1121} and her daughters,{H1323} portions:{H4490}
And when the time{H3117} was that Elkanah{H511} offered{H2076}{(H8799)}, he gave{H5414}{(H8804)} to Peninnah{H6444} his wife{H802}, and to all her sons{H1121} and her daughters{H1323}, portions{H4490}:
Now whan it came vpon a daye that Elcana offred, he gaue partes vnto his wife Peninna, and to all his sonnes and doughters.
And on a day, when Elkanah sacrificed, he gaue to Peninnah his wife and to all her sonnes and daughters portions,
And it fel on a day, that Elkana offered, and gaue to Phenenna his wyfe, and to all her sonnes and daughters, portions.
And when the time was that Elkanah offered, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
When the day came that Elkanah sacrificed, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
And the day cometh, and Elkanah sacrificeth, and he hath given to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions,
And when the day came that Elkanah sacrificed, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
And when the day came that Elkanah sacrificed, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
And when the day came for Elkanah to make his offering, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and daughters, their part of the feast:
When the day came that Elkanah sacrificed, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
The day came and Elkanah sacrificed.(Now he used to give meat portions to his wife Peninnah and to all her sons and daughters.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det var en mann fra Ramatajim-Zofim, i Efraims fjell, som het Elkana. Han var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Zuf, en efraimitt.
2 Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.
3 Denne mannen dro hvert år fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren over hærskarene i Sjilo. Der var Eli's to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
5 Men til Hanna ga han en ekstra rik del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.
6 Hennes rival plaget henne på grunn av dette og gjorde henne urolig, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
7 Slik skjedde det år etter år: Når hun dro opp til Herrens hus, ertet Peninna henne slik at hun gråt og ikke spiste.
8 Da sa Elkana, hennes mann, til henne: "Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte sorgfullt? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?"
9 Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel.
10 Hun var i dyp sjelenød, ba til Herren og gråt bittert.
11 Hun lovet en pakt og sa: "Herren over hærskarene, dersom du ser din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans dager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode."
12 Mens hun ba lenge for Herren, la Eli merke til hennes lepper.
13 Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
14 Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Bli kvitt vinen din!"
15 Hanna svarte: "Nei, min herre, jeg er en kvinne som er full av sorg. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men har utøst min sjel for Herren.
16 Ikke regn din tjenestekvinne som en av Belials døtre, for ut av stor sorg og urolighet har jeg talt inntil nå."
17 Da svarte Eli og sa: "Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt om."
18 Hun sa: "La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne." Så gikk hun sin vei, spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger trist.
19 De sto opp tidlig om morgenen og tilba Herren. Deretter dro de tilbake til sitt hus i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20 Da tiden var inne etter at Hanna hadde unnfanget, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: "Jeg har bedt ham fra Herren."
21 Mannen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre den årlige offergaven til Herren og oppfylle sitt løfte.
22 Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: "Jeg vil ikke dra før barnet er avvent, så jeg kan ta ham med for å vise ham for Herren og han kan bli der for alltid."
23 Elkana, hennes mann, sa til henne: "Gjør det du synes er best. Bli her til du har avvent ham. Bare Herren oppfylle sitt ord." Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
24 Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en efa mel og en flaske vin, og brakte ham til Herrens hus i Sjilo, og barnet var ungt.
25 De slaktet en okse og førte barnet til Eli.
26 Hun sa: "Å, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
27 For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg det som jeg har bedt om.
28 Derfor låner jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han være lånt til Herren." Og han tilba Herren der.
19 Hans mor laget en liten skjorte til ham og bragte den til ham hvert år når hun kom med mannen sin for å ofre det årlige offeret.
20 Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommer av denne kvinnen for utlånet som er gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
21 Herren besøkte Hannah, så hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for Herren.
22 Eli var nå meget gammel, og hørte alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til menighetens telt.
11 Og Elkanah dro til sitt hus i Rama. Men gutten tjente Herren foran Eli, presten.
25 Og Elkana hadde sønnene Amasai og Ahimot.
26 For Elkana: hans sønn Zofai, hans sønn Nahath.
27 Eliab, hans sønn; Jeroham, hans sønn; Elkana, hans sønn.
2 Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens navn.
3 Han delte ut til alle i Israel, både menn og kvinner, et brød hver, et godt stykke kjøtt og en krukke vin.
11 Og dette er ditt; svingofferet av deres gave, med alle svingofrene fra Israels barn: jeg har gitt dem til deg og dine sønner og dine døtre med deg, som en evig lov: hver som er ren i ditt hus skal spise det.
17 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden som Elisja hadde sagt, etter det ni måneder lange svangerskapet.
1 Det skjedde i de dager da dommerne hersket, at det var hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro for å bo som fremmed i Moabs land, han og hans kone og hans to sønner.
19 Og han delte ut til hele folket, både til menn og kvinner i hele Israels forsamling, et brød, et godt stykke kjøtt og en flaske vin til hver. Så dro hele folket hjem.
11 Og når Herren fører deg inn i kanaanittenes land, slik han sverget til deg og dine fedre, og gir deg det land,
1 Men det skjedde etter en tid, på innhøstingen av hvete, at Samson besøkte sin kone med en ung geitekilling; og han sa, Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far ville ikke la ham gå inn.
19 Hans svigerdatter, Pinehas' hustru, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte nyheten om at Guds ark var tatt og at hennes svigerfar og ektemann var døde, bøyde hun seg sammen og fødte, for riene kom over henne.
22 Og når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vis dem velvilje for vår skyld, fordi vi ikke skaffet hver mann sin kone i krigen; for dere ga dem ikke til dem på denne tiden, så dere er ikke skyldige.
23 Men hans kone sa til ham: «Hvis Herren hadde hatt i sinne å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et matoffer fra våre hender. Og han ville ikke ha vist oss alle disse tingene, eller fortalt oss slike ting på dette tidspunktet.»
29 Og som fredsoffer, to okser, fem værer, fem geitebukker, fem årsgamle lam: dette var offeret til Eliab, sønn av Helon.
4 Hans sønner pleide å holde gjestebud hjemme, hver sin dag, og de innbød de tre søstrene sine til å spise og drikke med dem.
4 De førstegrødene av kornet ditt, vinen din, oljen din, og det første av ullen fra sauene dine, skal du gi ham.
16 da skal det være, når han gir sine sønner arv etter det han har, at han ikke kan gjøre sønnen til den elskede til førstefødt foran sønnen til den hatede, som egentlig er førstefødt.