1 Samuelsbok 17:31
Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.
Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.
Og da ordene som David hadde sagt ble hørt, ble de fortalt for Saul; og han sendte bud etter David.
Da det David hadde sagt, ble hørt, fortalte noen det til Saul, og han sendte bud etter ham.
Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.
Da Davids ord nådde ørene til de andre, fortalte de dem til Saul, og han kalte så på David.
Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.
When David's words were heard, they were reported to Saul, and he sent for him.
Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
Og de Ord bleve hørte, som David sagde, og man gav dem tilkjende for Sauls Ansigt, og han lod hente ham.
And when the words were heard which David spake, they rehearsed them before Saul: and he sent for him.
Da ordene som David hadde sagt, ble kjent, ble de gjentatt for Saul, og han kalte ham til seg.
When the words that David spoke were heard, they repeated them before Saul, and he sent for him.
Da de hørte de ordene David talte, fortalte de det for Saul, og han sendte bud etter ham.
Ordene David hadde sagt ble hørt og meldt til Saul, og han kalte ham til seg.
Da ordene David hadde talt, ble hørt, fortalte de dem til Saul, og han sendte bud etter ham.
Og da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
And whan they herde the wordes which Dauid sayde, they tolde them in the presence of Saul, and he caused him be fetched.
And they that heard the wordes which Dauid spake, rehearsed them before Saul, which caused him to be brought.
And they that heard the wordes which Dauid spake, rehearsed them before Saul, which caused him to be fet.
¶ And when the words were heard which David spake, they rehearsed [them] before Saul: and he sent for him.
When the words were heard which David spoke, they rehearsed them before Saul; and he sent for him.
And the words which David hath spoken are heard, and they declare before Saul, and he receiveth him;
And when the words were heard which David spake, they rehearsed them before Saul; and he sent for him.
And when the words were heard which David spake, they rehearsed them before Saul; and he sent for him.
And, hearing what David said, they gave Saul word of it: and he sent for him.
When the words were heard which David spoke, they rehearsed them before Saul; and he sent for him.
When David’s words were overheard and reported to Saul, he called for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne mannen. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
33Saul sa til David: "Du er ikke i stand til å gå mot denne filisteren og kjempe mot ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom."
34David sa til Saul: "Din tjener gjette sin fars sauer, og kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
7Så holdt David tilbake mennene sine med disse ordene og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg og forlot hulen for å dra videre.
8Etterpå reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.
9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
17Saul sa til sine tjenere: Finn en mann som kan spille godt, og før ham hit til meg.
18En av tjenerne svarte: Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som er dyktig til å spille, en modig kriger, klok i omgang, vakker av utseende, og Herren er med ham.
19Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send David, sønnen din, som er med sauene.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
30Han vendte seg bort fra Eliab mot en annen og gjentok de samme ordene. Og folket svarte ham igjen som før.
23Mens han snakket med dem, kom krigeren Goliat fra Gat, filisteren, og sa de samme ordene. David hørte dem.
21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpensvein.
22Saul sendte et bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for jeg har funnet velbehag i ham.
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de skremt og veldig redde.
56Kongen sa: "Undersøk hvem denne unge gutten er."
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.
37Og David sa: "Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens grep, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
38Saul gav David sin rustning, satte en bronselhjelm på hodet hans, og utrustet ham med en brynje.
16Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; Saul satte ham over krigsfolkene, og han ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
15Saul sendte budene tilbake for å se David og sa: Bring ham til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
7Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Og Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
8Og det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne og slo dem med et stort nederlag, og de flyktet fra ham.
22David svarte og sa: «Se, kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
8Da kalte Saul hele folket sammen til krig for å dra ned til Ke'ila og belære David og hans menn.
10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
15Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
41Filisteren nærmet seg og kom stadig nærmere David, med sin skjoldbærer foran seg.
1Da det skjedde at Saul var vendt tilbake etter å ha fulgt etter filisterne, fikk han høre: Se, David er i ødemarken ved En-Gedi.
19Saul og alle Israels menn var nå i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
20David sto tidlig opp om morgenen, forlot sauene med en gjeter, tok det han skulle ha med seg, og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren like da hæren gikk ut for å sette opp kamp.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, gi din tjener beskjed. Og Herren sa: Han vil komme ned.
8Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. David fikk vite det og dro ut mot dem.
26David sa til de mennene som sto ved ham: "Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han skulle håne den levende Guds hærer?"
17Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, kom alle filisterne opp for å lete etter David. Da David fikk høre om det, gikk han ned til borgen.
1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
19Det ble fortalt til Saul: Se, David er i Naiot i Rama.
20Saul sendte bud for å ta David, og da de så en gruppe profeter som profeterte, med Samuel som ledet dem, kom Guds ånd over Sauls bud, og de begynte selv å profetere.
21Da Saul hørte dette, sendte han andre bud, og de profeterte også. Saul sendte bud igjen for tredje gang, og de profeterte også.
12Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
30Da filister-høvdingene dro ut til kamp, skjedde det at David oppførte seg klokere enn noen av Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt akta.
15David dro frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
1David talte til Herren med ordene fra denne sangen den dagen Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd:
12Saul sa: 'Hør nå, du Ahitubs sønn!' Han svarte: 'Her er jeg, min herre.'
25Saul og hans menn dro også for å lete etter ham. Da fikk David beskjed; derfor dro han ned til en klippe og ble værende i ørkenen Maon. Da Saul hørte det, forfulgte han David i ørkenen Maon.
22Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'
22Og David sverget til Saul. Og Saul gikk hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.