1 Samuel 26:11
Herren forby at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet som står ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå.»
Herren forby at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet som står ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå.»
Herren forbyr at jeg skulle rekke ut hånden mot Herrens salvede. Men ta nå spydet ved hodet hans og vannkrukken, så går vi.
Det være langt fra meg, ved Herren, å rekke ut hånden mot Herrens salvede. Men ta nå spydet som står ved hodet hans, og vannkrukken, så går vi.»
Herren fri meg fra å rekke ut hånden mot Herrens salvede. Ta nå spydet ved hodegjerdet hans og vannkrukken, så går vi.
Men det er langt fra meg å rekke ut hånden mot Herrens salvede. Ta heller spydet som står ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå vår vei.»
Måtte Herren forhindre at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede! Men ta nå spydet som er ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå.»
Herren forby at jeg skulle rekke ut hånden mot Herrens salvede; men ta nå spydet som ligger ved hodet hans, og krukken med vann, og la oss dra av sted.
Måtte Herren aldri tillate at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede. Men ta nå spydet ved hans hode og vannkrukken, så går vi.
Måtte Herren holde meg fra å legge hånd på Herrens salvede! Ta nå spydet ved hans hode og flaska med vann, så går vi."
«Måtte Herren forhindre at jeg strekker ut min hånd mot den salvede», sa David, «men jeg ber deg: ta nå spydet som ligger ved hans pute og vannkrukken, så går vi.»
Herren forby at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet som står ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå.»
Måtte Herren bevare meg fra å legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet ved hodet hans og vannkrukken, så går vi.
The LORD forbid that I should stretch out my hand against the LORD's anointed. Now take the spear by his head and the jar of water, and let us go.
Måtte Herren forby meg å legge hånd på Herrens salvede! Ta nå spydet ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå herfra."
saa lade Herren det være langt fra mig at udrække min Haand mod Herrens Salvede; men nu, Kjære, tag Spydet, som er ved hans Hovedgjærde, og den Vandkrukke, og lad os gaae.
The LORD forbid that I should stretch forth mine hand against the LORD'S anointed: but, I pray thee, take thou now the spear that is at his bolster, and the cruse of water, and let us go.
Måtte Herren forby at jeg strekker ut min hånd mot Herrens salvede. Men ta nå spydet som er ved hans hode, og vannkrukken, og la oss gå.»
The LORD forbid that I should stretch out my hand against the LORD's anointed. But, please, take now the spear that is at his head and the jar of water, and let us go."
Måtte Herren forby at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede; men nå, ta spydet ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå.
Måtte Herren holde meg fra å legge hånd på Herrens salvede. Men ta nå spydet som er ved hodeputen hans og krukken med vann, så drar vi av sted."
Måtte Herren forby at jeg løfter min hånd mot Herrens salvede. Men nå, ta, jeg ber deg, spydet som er ved hodet hans, og vannkrukken, og la oss gå.
Aldri skal min hånd løftes mot Herrens salvede; men ta spydet ved hodet hans og krukken med vann, og la oss gå.
Jehovah{H3068} forbid{H2486} that I should put forth{H7971} my hand{H3027} against Jehovah's{H3068} anointed:{H4899} but now take,{H3947} I pray thee, the spear{H2595} that is at his head,{H4763} and the cruse{H6835} of water,{H4325} and let us go.{H3212}
The LORD{H3068} forbid{H2486} that I should stretch forth{H7971}{(H8800)} mine hand{H3027} against the LORD'S{H3068} anointed{H4899}: but, I pray thee, take{H3947}{(H8798)} thou now the spear{H2595} that is at his bolster{H4763}, and the cruse{H6835} of water{H4325}, and let us go{H3212}{(H8799)}.
the LORDE let it be farre fro me, that I shulde laye my hande on the LORDES anoynted. Take ye speare now therfore at his heade, & the cuppe of water, & let vs go.
The Lorde keepe mee from laying mine hand vpon the Lordes anointed: but, I pray thee, take now the speare that is at his head, and the pot of water, and let vs goe hence.
The Lorde kepe me from laying myne hand vpon the Lordes annoynted: But I praye thee take thou nowe the speare that is at his head, and the cruse of water, and let vs go.
The LORD forbid that I should stretch forth mine hand against the LORD'S anointed: but, I pray thee, take thou now the spear that [is] at his bolster, and the cruse of water, and let us go.
Yahweh forbid that I should put forth my hand against Yahweh's anointed: but now please take the spear that is at his head, and the jar of water, and let us go.
far be it from me, by Jehovah, from putting forth my hand against the anointed of Jehovah; and, now, take, I pray thee, the spear which `is' at his pillow, and the cruse of water, and we go away.'
Jehovah forbid that I should put forth my hand against Jehovah's anointed: but now take, I pray thee, the spear that is at his head, and the cruse of water, and let us go.
Jehovah forbid that I should put forth my hand against Jehovah's anointed: but now take, I pray thee, the spear that is at his head, and the cruse of water, and let us go.
Never will my hand be stretched out against the man marked with the holy oil; but take the spear which is by his head and the vessel of water, and let us go.
Yahweh forbid that I should put forth my hand against Yahweh's anointed; but now please take the spear that is at his head, and the jar of water, and let us go."
But may the LORD prevent me from extending my hand against the LORD’s chosen one! Now take the spear by Saul’s head and the jug of water, and let’s get out of here!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Han sa til sine menn: «Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, siden han er den salvede av Herren.»
7 Så holdt David tilbake mennene sine med disse ordene og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg og forlot hulen for å dra videre.
12 Så tok David spydet og vannkrukken som sto ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så noe, ingen visste noe, og ingen våknet, for alle sov, siden en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
13 David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
15 David sa til Abner: «Er du ikke en modig mann? Og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre kongen? For en av folket kom inn for å drepe kongen, din herre.
16 Dette du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, for dere har ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som sto ved hans hode.»
17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
18 Han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap finnes det i min hånd?»
19 La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Om Herren har hisset deg opp imot meg, så la ham lukte et offer. Men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens ansikt, for de har drevet meg ut i dag fra å få del i Herrens arv, og sagt: 'Gå bort og tjen andre guder!'»
20 La derfor ikke mitt blod falle til jorden langt borte fra Herrens ansikt, for Israels konge har gått ut for å lete etter en loppe, som en som jakter på en rapphøne i fjellene.»
6 Da tok David til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Og Abisjai svarte: «Jeg vil gå ned med deg.»
7 Så kom David og Abisjai til folket om natten, og se, der lå Saul og sov i skyttergraven med spydet stukket i jorden ved hodet hans, mens Abner og folket lå rundt ham.
8 Abisjai sa til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet, med ett slag. Jeg skal ikke slå ham flere ganger.»
9 Men David sa til Abisjai: «Drep ham ikke! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å bli skyldig?»
10 David tilføyde: «Så sant Herren lever: Herren skal slå ham, enten hans dag kommer, så han dør, eller han skal gå ut i krigen og omkomme.
22 David svarte og sa: «Se, kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
23 Herren belønner enhver rettferdighet og trofasthet, for Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
24 Slik som ditt liv var høyt ansett i mine øyne i dag, la også mitt liv være høyt ansett i Herrens øyne, og la ham utfri meg fra all trengsel.»
14 David sa til ham: Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå fram og slå ham ned. Og han slo ham ihjel.
16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
9 Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10 Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»
11 «Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»
12 «Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være mot deg.»
8 David sa til Ahimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her? For jeg tok verken med meg sverd eller våpen, siden kongens sak hastet.
9 Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i Ela-dalen, ligger her innhyllet i et klede bak efoden. Om du vil ta det, så ta det, for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke noe som dette; gi det til meg.
11 Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
18 De tre brøt da igjennom filistrenes leir og tok vann fra Betlehems brønn, som er ved porten, og bar det til David. Men David ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren.
19 Han sa: Må Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet fra disse menn som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige.
13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
39 David spente sitt sverd over sin rustning og forsøkte å gå, for han hadde ennå ikke prøvd det. David sa til Saul: "Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det." Så tok David av rustningen.
17 Kongen sa til livvakten som stod rundt ham: 'Gjør det av med Herrens prester, fordi også de støtter David, og de visste at han flyktet men fortalte meg det ikke.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut hånden og slå Herrens prester.
23 Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
16 Og de tre mektige menn brøt gjennom filistrenes leir, hentet vann fra brønnen i Betlehem, som var ved porten, og tok det til David: men han ville ikke drikke det, men helte det ut for Herren.
17 Og han sa: Være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
4 Da sa Saul til våpenbæreren sin: Trekk sverdet ditt og stikk det gjennom meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg gjennom og mishandle meg. Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.
9 Han sa til meg: Stå over meg, jeg ber deg, og drep meg, for jeg er fylt av angst, og livet er ennå helt i meg.
10 Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
15 Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og se og føre min sak, og redde meg fra din hånd.»
4 Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk sverdet ditt og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og plager meg." Men våpenbæreren ville ikke, for han var meget redd. Så tok Saul et sverd og kastet seg over det.
10 Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men han smatt unna Saul, og han traff spydet i veggen. Og David flyktet og slapp unna den natten.
2 Så spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Dra og slå filisterne, og redd Ke'ila.
37 Og David sa: "Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens grep, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
21 Dere Gilboafjellene, la det ikke være dugg eller regn på dere, ingen marker avkasting; for der ble heltenes skjold forkastet, Sauls skjold, ikke salvet med olje.
15 David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne flokken.»
11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, gi din tjener beskjed. Og Herren sa: Han vil komme ned.
17 Men Abisjai, Serojas sønn, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Deretter sverget Davids menn til ham: Du skal ikke lenger gå med oss ut i krig, så ikke Israels lys slukkes.
9 Abishai, sønn av Seruja, sa da til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
42 Herre Gud, vend ikke bort ansiktet til din salvede; husk din tjener Davids barmhjertighet.