1 Samuel 24:9
Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.
Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
David got up afterward, went out of the cave, and called after Saul, 'My lord the king!' When Saul looked behind him, David bowed down with his face to the ground and paid homage.
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
Men David stod op derefter og gik ud af Hulen, og raabte efter Saul og sagde: Min Herre Konge! da saae Saul sig tilbage, og David bøiede sit Ansigt til Jorden og nedbøiede sig.
And David said to Saul, Wherefore hearest thou men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
And David said to Saul, Why do you listen to men's words, saying, Behold, David seeks your harm?
David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
And David{H1732} said{H559} to Saul,{H7586} Wherefore hearkenest{H8085} thou to men's{H120} words,{H1697} saying,{H559} Behold, David{H1732} seeketh{H1245} thy hurt?{H7451}
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} to Saul{H7586}, Wherefore hearest{H8085}{(H8799)} thou men's{H120} words{H1697}, saying{H559}{(H8800)}, Behold, David{H1732} seeketh{H1245}{(H8764)} thy hurt{H7451}?
and sayde vnto Saul: Why herkenest thou vnto the wordes of men, that saye: Dauid seketh thy mysfortune?
(24:10) And Dauid saide to Saul, Wherefore giuest thou an eare to mens words, that say, Behold, Dauid seeketh euill against thee?
And Dauid sayde to Saul: Wherfore geuest thou an eare to mens wordes that say, beholde Dauid seketh euyll against thee?
¶ And David said to Saul, Wherefore hearest thou men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
David said to Saul, Why listen you to men's words, saying, Behold, David seeks your hurt?
And David saith to Saul, `Why dost thou hear the words of man, saying, Lo, David is seeking thine evil?
And David said to Saul, Wherefore hearkenest thou to men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
And David said to Saul, Wherefore hearkenest thou to men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
And after that David came out of the hollow rock, and crying after Saul said, My lord the king. And when Saul gave a look back, David went down on his face and gave him honour.
David said to Saul, "Why do you listen to men's words, saying, 'Behold, David seeks your hurt?'
David said to Saul,“Why do you pay attention when men say,‘David is seeking to do you harm’?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»
11 «Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»
3 Han kom til saueinnhegningene langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
4 Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner det godt.» Da sto David opp og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.
5 Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.
6 Han sa til sine menn: «Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, siden han er den salvede av Herren.»
7 Så holdt David tilbake mennene sine med disse ordene og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg og forlot hulen for å dra videre.
8 Etterpå reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.
24 Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'
31 Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
32 David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne mannen. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
18 Han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap finnes det i min hånd?»
9 David forsto at Saul hemmelig planla ondskap mot ham, og han sa til Abjatar, presten: Ta med efod hit.
10 Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, gi din tjener beskjed. Og Herren sa: Han vil komme ned.
12 Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
15 Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og se og føre min sak, og redde meg fra din hånd.»
16 Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.
17 Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
1 Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
1 Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, likte David svært godt, og Jonathan fortalte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, ta deg i akt til morgenen, og hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
22 Og David sverget til Saul. Og Saul gikk hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.
14 David sa til ham: Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
21 Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, siden mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og feilet stort.»
22 David svarte og sa: «Se, kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
29 David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"
16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17 Saul sa til Mikal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende flykte, så han har sluppet unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.
25 Saul og hans menn dro også for å lete etter ham. Da fikk David beskjed; derfor dro han ned til en klippe og ble værende i ørkenen Maon. Da Saul hørte det, forfulgte han David i ørkenen Maon.
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden; David hadde hastverk med å komme seg bort for frykt for Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
8 Siden dere alle har sammensverget dere mot meg, og ingen fortalte meg at min sønn hadde inngått pakt med Isais sønn. Ingen av dere brydde seg om meg eller fortalte meg at min sønn har satt tjeneren min opp mot meg, for å legge feller for meg, slik som i dag.'
9 Men David sa til Abisjai: «Drep ham ikke! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å bli skyldig?»
15 Og David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var da i ørkenen Zif i en skog.
10 David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
25 Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
4 Jonathan talte vel om David til sin far, Saul, og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
5 For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
8 David sa da til Akisj: "Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg til i dag, som gjør at jeg ikke kan gå med og kjempe mot min herre kongens fiender?"
5 David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; Saul satte ham over krigsfolkene, og han ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
19 Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send David, sønnen din, som er med sauene.
10 Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men han smatt unna Saul, og han traff spydet i veggen. Og David flyktet og slapp unna den natten.
32 Jonatan svarte sin far Saul og spurte: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
11 Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
2 Så spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Dra og slå filisterne, og redd Ke'ila.
22 Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Skal dere i dag stå meg imot? Skal noen dø i dag i Israel? For jeg vet at jeg i dag er konge over Israel.»
1 David talte til Herren med ordene fra denne sangen den dagen Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd:
23 Bli hos meg, frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker ditt liv også; men hos meg skal du være trygg.'