1 Samuelsbok 20:32

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Jonatan svarte sin far Saul og spurte: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 19:5 : 5 For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
  • Matt 27:23 : 23 Landshøvdingen sa: Hva ondt har han gjort? Men de ropte enda høyere og sa: La ham bli korsfestet!
  • Luk 23:22 : 22 Han spurte dem for tredje gang: Hva vondt har han gjort? Jeg finner ingen dødsgrunn hos ham. Jeg vil derfor straffe ham og slippe ham fri.
  • Joh 7:51 : 51 Dømmer vår lov noen mann uten først å høre ham og finne ut hva han gjør?
  • 1 Mos 31:36 : 36 Da ble Jakob sint og klandret Laban. Han svarte og sa til Laban: 'Hva er min overtredelse? Hva er min synd siden du har forfulgt meg så brennende?'
  • 1 Sam 18:11 : 11 Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
  • 1 Sam 19:10-11 : 10 Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men han smatt unna Saul, og han traff spydet i veggen. Og David flyktet og slapp unna den natten. 11 Saul sendte også bud til Davids hus for å vokte ham og drepe ham om morgenen, men Davids hustru, Mikal, fortalte ham og sa: Hvis du ikke redder ditt liv i natt, vil du bli drept i morgen.
  • 1 Sam 20:7 : 7 Hvis han svarer: Det er i orden, så kan din tjener være i fred. Men hvis han blir meget vred, så vet du at han har onde intensjoner.
  • Ordsp 22:24 : 24 Bli ikke venn med en sint mann, og gå ikke med en rasende mann,
  • Ordsp 24:11-12 : 11 Hvis du holder tilbake fra å redde dem som blir dratt til døden, og dem som er nær å bli drept, 12 og hvis du sier: Se, vi visste det ikke, skal ikke han som gransker hjertet forstå det? Og han som vokter din sjel, skal han ikke kjenne det? Og skal han ikke gi enhver etter hans gjerninger?
  • Ordsp 31:8-9 : 8 Åpne din munn for den stumme, i saken til alle som er bestemt til undergang. 9 Åpne din munn, døm rettferdig, og tal de fattiges og nødlidenes sak.
  • Fork 7:9 : 9 Vær ikke rask med å bli sint i din ånd, for sinne hviler i dårers bryst.
  • Fork 9:3 : 3 Dette er en ondskap blant alt som skjer under solen, at det er én hendelse for alle: ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og etter det går de til de døde.
  • Jer 17:9 : 9 Hjertet er forrædersk over alt annet og desperat ondt: hvem kan forstå det?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    33Da kastet Saul en spyd mot ham for å slå ham i hjel. Så visste Jonatan sikkert at det var bestemt av hans far å drepe David.

    34Jonatan reiste seg fra bordet i intens vrede og spiste ikke noe mat den andre dagen av måneden, for han var bedrøvet for David, fordi hans far hadde påført ham skam.

  • 82%

    1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Hva er min synd overfor din far, siden han står etter livet mitt?

    2Han sa til ham: Gud forby; du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten at han åpenbarer det for meg. Hvorfor skulle da min far skjule dette for meg? Det er ikke slik.

    3Men David svarte med en ed: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne. Derfor sier han: La ikke Jonatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet. Men så sant Herren lever og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.

    4Jonatan sa til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.

  • 82%

    8Da må du vise godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det er urett hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?

    9Jonatan sa: Langt derifra, for hvis jeg visste med sikkerhet at min far hadde onde hensikter mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?

    10Da sa David til Jonatan: Hvem skal fortelle meg om din far gir deg et hardt svar?

    11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk ut, begge to, på marken.

    12Da sa Jonatan til David: Herre Israels Gud! Når jeg har sondere min fars sinn i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David, men jeg ikke sender bud til deg og forteller det,

    13så gjør Herren slik og enda mer med Jonatan. Men hvis han har onde hensikter mot deg, så vil jeg fortelle deg det og sende deg bort, så du kan dra i fred. Og Herren være med deg som han har vært med min far.

  • 81%

    1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.

    2Men Jonathan, Sauls sønn, likte David svært godt, og Jonathan fortalte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, ta deg i akt til morgenen, og hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.

    3Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg skal snakke med min far om deg, og det jeg ser, det vil jeg fortelle deg.

    4Jonathan talte vel om David til sin far, Saul, og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.

    5For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Og Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 80%

    42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn. Jonathan ble tatt.

    43Da sa Saul til Jonathan: Fortell meg hva du har gjort. Jonathan sa: Jeg smakte litt honning med enden av staven i hånden min. Og se, jeg må dø.

    44Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan.

    45Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.

  • 80%

    27Men dagen etter, den andre dagen av måneden, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?

    28Jonathan svarte Saul: David ba meg innstendig om tillatelse til å gå til Betlehem.

  • 78%

    17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»

    18Han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap finnes det i min hånd?»

  • 78%

    39For så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om det var på Jonathan, min sønn, skal han dø. Men det var ingen blant folket som svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, og jeg og Jonathan, min sønn, vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som virker best for deg.

  • 77%

    30Da ble Sauls vrede opptent mot Jonatan, og han sa til ham: Du ulydige sønn av en opprørsk kvinne! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skammen for din mors nakenhet?

    31Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil du ikke bli stadfestet, ei heller ditt kongedømme. Send nå bud og hent ham til meg, for han skal dø.

  • 77%

    4David spurte ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.

    5David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?

  • 13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'

  • 76%

    16David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

    17David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:

  • 9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?

  • 29David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"

  • 74%

    1Da han hadde avsluttet samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2Saul tok ham den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.

  • 17Og han sa til ham: Frykt ikke, for min fars Saul hånd skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nummer to etter deg; også min far Saul vet dette.

  • 7Men da han hånet Israel, drepte Jonathan, sønn av Shimea, Davids bror, ham.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.

  • 11«Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»

  • 42Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren er mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Så reiste han seg og gikk, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • 18David sa til Saul: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?'

  • 21Da han hånte Israel, slo Jonatan, sønn av Sjimea, Davids bror, ham i hjel.

  • 17Saul sa til Mikal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende flykte, så han har sluppet unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.

  • 22David svarte og sa: «Se, kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»

  • 37Da gutten kom til stedet hvor pilen var, ropte Jonatan etter ham: Er ikke pilen bortenfor deg?