David flyktet fra Najot i Rama, kom og sa til Jonatan: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han står meg etter livet?

Han sa til ham: Gud forby! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten at han lar meg få vite det. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Slik er det ikke.

Men David sverget igjen og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde for dine øyne. Derfor sier han: La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet. Men sannelig, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.

Da sa Jonatan til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.

Og David sa til Jonatan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg pleier å sitte til bords med kongen; men la meg gå, så jeg kan skjule meg ute på marken til om kvelden den tredje dagen.

Hvis din far savner meg i det hele tatt, så si: David ba meg inntrengende om lov til å reise til Betlehem, sin by, for der er det et årlig offer for hele familien.

Hvis han sier: Det er bra, skal din tjener ha fred. Men hvis han blir svært vred, da skal du vite at han har bestemt seg for ondt.

Vis da godhet mot din tjener, for du har sluttet en pakt for Herrens åsyn med din tjener sammen med deg. Men er det skyld hos meg, så slå meg i hjel du; hvorfor skulle du føre meg til din far?

Da sa Jonatan: Langt ifra! Om jeg visste med sikkerhet at min far hadde bestemt at ulykken skulle komme over deg, ville jeg da ikke fortalt deg det?

David sa til Jonatan: Hvem skal da fortelle meg det? Eller hva om din far svarer deg hardt?

Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.

Og Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, er vitne: Når jeg undersøker min far i morgen, når som helst, eller den tredje dagen, og se, hvis han er vel stemt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og lar deg få vite det,

må Herren gjøre slik og mer til med Jonatan. Men hvis min far har i sinne å gjøre deg ondt, da skal jeg la deg få vite det og sende deg bort, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.

Og mens jeg ennå lever, skal du vise meg Herrens miskunn, så jeg ikke dør.

Ja, du skal ikke ta din miskunn bort fra mitt hus for evig, ikke engang når Herren utrydder hver eneste av Davids fiender fra jordens overflate.

Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må Herren kreve det av Davids fiender.

Og Jonatan lot David sverge igjen, fordi han elsket ham; for han elsket ham som sitt eget liv.

Da sa Jonatan til David: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for plassen din blir tom.

Når du har holdt deg borte i tre dager, skal du gå raskt ned og komme til stedet der du skjulte deg den gangen da dette sto på, og bli ved steinen Esel.

Jeg vil skyte tre piler til siden for den, som om jeg skjøt mot et mål.

Og se, jeg vil sende en gutt og si: Gå og finn pilene. Hvis jeg tydelig sier til gutten: Se, pilene er på denne siden av deg, ta dem! da kan du komme, for det er fred for deg og ingen skade, så sant Herren lever.

Men hvis jeg sier til den unge mannen: Se, pilene er bortenfor deg, så gå din vei, for Herren har sendt deg bort.

Og når det gjelder det vi to har talt om, se, Herren være mellom deg og meg til evig tid.

Så skjulte David seg ute på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.

Kongen satte seg på sin plass, som ellers, på plassen ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side, og Davids plass var tom.

Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: Det har hendt ham noe; han er ikke ren; helt sikkert er han ikke ren.

Dagen etter, den andre dagen i måneden, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?

Jonatan svarte Saul: David ba meg inntrengende om lov til å gå til Betlehem.

Han sa: La meg gå, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der. Og nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg få dra og se mine brødre. Derfor kom han ikke til kongens bord.

Da ble Sauls vrede tent mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en vrang og opprørsk kvinne! Tror du ikke jeg vet at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skam for din mors nakenhet?

For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send derfor bud og hent ham til meg, for han skal visselig dø.

Da svarte Jonatan sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?

Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham i hjel. Da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

Så reiste Jonatan seg fra bordet i brennende vrede, og han spiste ikke noe den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde vanæret ham.

Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den tiden han hadde fastsatt med David, og en liten gutt var med ham.

Han sa til gutten sin: Løp og finn nå pilene som jeg skyter. Mens gutten løp, skjøt han en pil forbi ham.

Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er ikke pilen bortenfor deg?

Og Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, fort deg, stans ikke! Og Jonatans gutt samlet opp pilene og kom til sin herre.

Men gutten visste ikke noe; bare Jonatan og David visste hva det gjaldt.

Og Jonatan ga våpnene sine til gutten sin og sa til ham: Gå, bær dem til byen.

Så snart gutten var gått, kom David fram fra stedet mot sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt mest.

Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har jo begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt til evig tid. Så reiste han seg og dro bort, og Jonatan gikk inn i byen.