1 Samuel 28:13
Kongen sa til henne: Ikke vær redd, men hva ser du? Kvinnen svarte: Jeg ser en ånd som stiger opp av jorden.
Kongen sa til henne: Ikke vær redd, men hva ser du? Kvinnen svarte: Jeg ser en ånd som stiger opp av jorden.
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva så du? Kvinnen sa til Saul: Jeg så åndevesener stige opp av jorden.
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en guddommelig skikkelse stige opp fra jorden.
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva er det du ser? Kvinnen svarte Saul: Jeg ser en guddommelig skikkelse stige opp fra jorden.
Kongen sa til henne: 'Ikke vær redd! Men hva ser du?' Kvinnen svarte Saul: 'Jeg ser en guddom stige opp fra jorden.'
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Og kvinnen sa til Saul: Jeg ser en gud stige opp av jorden.
Og kongen sa til henne: "Vær ikke redd; hva så du?" Og kvinnen sa til Saul: "Jeg så ånder stige opp fra jorden."
Kongen sa til henne: Vær ikke redd, men fortell meg hva du ser. Kvinnen svarte: Jeg ser en guddomsvesen stige opp av jorden.
Kongen sa til henne: 'Vær ikke redd! Fortell meg hva du ser.' Kvinnen sa til Saul: 'Jeg ser et guddommelig vesen stiger opp fra jorden.'
Kongen sa til henne: 'Frykt ikke – hva var det du så?' Kvinnen svarte: 'Jeg så en gud komme opp fra jorden.'
Kongen sa til henne: Ikke vær redd, men hva ser du? Kvinnen svarte: Jeg ser en ånd som stiger opp av jorden.
Kongen sa til henne: "Vær ikke redd! Hva ser du?" Kvinnen svarte: "Jeg ser en gud skriftene stiger opp fra jorden."
The king said to her, "Do not be afraid. What do you see?" The woman said to Saul, "I see a spirit coming up out of the earth."
Kongen sa til henne: 'Vær ikke redd! Hva ser du?' Kvinnen svarte Saul: 'Jeg ser en guddom komme opp fra jorden.'
Da sagde Kongen til hende: Frygt ikke, men hvad saae du? og Qvinden sagde til Saul: Jeg saae Guder opstigende af Jorden.
And the king said unto her, Be not afraid: for what sawest thou? And the woman said unto Saul, I saw gods ascending out of the earth.
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen svarte Saul: Jeg ser guder stige opp fra jorden.
And the king said to her, Do not be afraid. What do you see? And the woman said to Saul, I see gods ascending out of the earth.
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en guds-skikkelse stige opp fra jorden.
Kongen sa til henne: 'Vær ikke redd. Hva ser du?' Kvinnen svarte Saul: 'Jeg ser en gudene komme opp fra jorden.'
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Men hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en gud komme opp fra jorden.
Og kongen sa til henne: Vær ikke redd; hva ser du? Og kvinnen sa til Saul: Jeg ser en gud skikkelse stige opp fra jorden.
And the king{H4428} said{H559} unto her, Be not afraid:{H3372} for what seest{H7200} thou? And the woman{H802} said{H559} unto Saul,{H7586} I see{H7200} a god{H430} coming up{H5927} out of the earth.{H776}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto her, Be not afraid{H3372}{(H8799)}: for what sawest{H7200}{(H8804)} thou? And the woman{H802} said{H559}{(H8799)} unto Saul{H7586}, I saw{H7200}{(H8804)} gods{H430} ascending{H5927}{(H8802)} out of the earth{H776}.
And the kynge sayde vnto her: Feare not, what seist thou? The woman sayde vnto Saul: I se goddes comynge vp out of ye earth?
And the King said vnto her, Be not afraid: for what sawest thou? And the woman said vnto Saul, I saw gods ascending vp out of the earth.
And the king saide vnto her: Be not afrayd: What sawest thou? The woman saide vnto Saul: I sawe gods ascending vp out of the earth.
And the king said unto her, Be not afraid: for what sawest thou? And the woman said unto Saul, I saw gods ascending out of the earth.
The king said to her, Don't be afraid: for what do you see? The woman said to Saul, I see a god coming up out of the earth.
And the king saith to her, `Do not fear; for what hast thou seen?' and the woman saith unto Saul, `Gods I have seen coming up out of the earth.'
And the king said unto her, Be not afraid: for what seest thou? And the woman said unto Saul, I see a god coming up out of the earth.
And the king said unto her, Be not afraid: for what seest thou? And the woman said unto Saul, I see a god coming up out of the earth.
And the king said to her, Have no fear: what do you see? And the woman said to Saul, I see a god coming up out of the earth.
The king said to her, "Don't be afraid. For what do you see?" The woman said to Saul, "I see a god coming up out of the earth."
The king said to her,“Don’t be afraid! What have you seen?” The woman replied to Saul,“I have seen a divine spirit coming up from the ground!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det kommer opp en gammel mann, kledd i kappe. Saul skjønte at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
15 Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
5 Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv kraftig.
6 Og da Saul spurte Herren til råds, svarte Herren ham ikke, verken ved drømmer, Urim eller profeter.
7 Da sa Saul til sine tjenere: Let opp en kvinne som har en dødningemaningsevne, så jeg kan gå til henne og spørre henne til råds. Tjenerne svarte: Se, i En-Dor er det en kvinne som har dødningemaningsevne.
8 Så forkledde Saul seg, tok på andre klær og dro, og to menn med ham. De kom til kvinnen om natten, og han sa: Jeg ber deg, spå for meg ved åndemaning, og få frem den jeg nevner for deg.
9 Kvinnen svarte: Du vet jo hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet de som driver med åndemaning og trolldom fra landet. Hvorfor vil du da legge en felle for meg, for å få meg drept?
10 Da sverget Saul til henne ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen straff ramme deg for dette.
11 Da sa kvinnen: Hvem skal jeg føre frem for deg? Han svarte: Før frem Samuel.
12 Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt, og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er Saul!
20 Da falt Saul straks sammen, liggende på bakken, og ble meget redd på grunn av Samuels ord. Han hadde heller ingen styrke, for han hadde ikke spist brød på hele dagen og natten.
21 Kvinnen gikk til Saul, og så at han var meget ute av seg, og hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg og satt livet på spill og gjort det du ba meg om.
22 Derfor, vær så snill, hør også på din tjenestekvinne, og la meg sette frem en bit brød for deg; spis, så du får styrke når du går videre.
17 Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, dette er mannen jeg talte til deg om. Han skal herske over mitt folk.
18 Saul gikk bort til Samuel ved byporten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.
19 Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren. Gå foran meg opp til det høye stedet, for i dag skal dere spise med meg. I morgen skal jeg sende deg av gårde, og jeg vil fortelle deg alt som er i ditt hjerte.
26 De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul på husets tak og sa: Stå opp, så jeg kan sende deg av sted. Saul sto opp, og de to, han og Samuel, gikk ut.
27 Da de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående en stund, så jeg kan fortelle deg Guds ord.
3 Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans egen by. Og Saul hadde drevet bort dem som hadde åndemanere og spåmenn ut av landet.
10 Og det skjedde, så snart han hadde avsluttet ofringen av brennofferet, at Samuel kom; og Saul gikk ut for å møte ham, for å hilse på ham.
11 Og Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom i løpet av de fastsatte dager, og at filisterne hadde samlet seg i Mikmas,
12 sa jeg til meg selv: Nå vil filisterne komme ned over meg til Gilgal, og jeg har ikke søkt Herren om hans gunst. Derfor tvang jeg meg til å ofre brennofferet.
12 Da Samuel sto opp tidlig for å møte Saul om morgenen, ble det fortalt til Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, der har han satt opp et minnesmerke for seg selv. Han har gått videre og gått ned til Gilgal.
13 Samuel kom til Saul, og Saul sa til ham: Velsignet være du for Herren! Jeg har utført Herrens befaling.
14 Da sa Samuel: Hva betyr da denne brekingen av sauer som når mine ører, og rautingen av kveg som jeg hører?
11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de skremt og veldig redde.
16 Da sa Samuel til Saul: Vent, så skal jeg si deg hva Herren har sagt meg i natt. Og han sa til ham: Si det.
14 De gikk opp til byen, og da de kom inn i den, se, Samuel var på vei ut for å gå opp til det høye stedet.
15 Dagen før Saul kom, hadde Herren betrodd Samuel,
12 Saul sa: 'Hør nå, du Ahitubs sønn!' Han svarte: 'Her er jeg, min herre.'
13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
6 Da kom kvinnen og fortalte mannen sin: «En mann fra Gud kom til meg, og hans ansikt var som Guds engles ansikt, meget fryktinngytende. Men jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.»
2 Samuel sa: Hvordan kan jeg dra? Hvis Saul får høre om det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg kommer for å ofre til Herren.
5 Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
1 Samuel sa også til Saul: Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Nå må du derfor lytte til Herrens ord.
15 Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
15 Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
4 Samuel gjorde det som Herren sa, og kom til Betlehem. Byens eldste skalv da de møtte ham, og sa: Kommer du med fred?
37 Saul spurte Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
24 Saul sa til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres røst.
11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, gi din tjener beskjed. Og Herren sa: Han vil komme ned.
15 Sauls tjenere sa til ham: Vi ser at en ond ånd fra Gud skremmer deg.
31 Da vendte Samuel tilbake etter Saul, og Saul tilba Herren.
10 Herren kom og stod der og ropte som de andre gangene, 'Samuel, Samuel!' Da svarte Samuel: 'Tal, for din tjener hører.'
12 Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
10 Saul sa til tjeneren sin: Godt sagt, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
11 Mens de gikk opp bakken til byen, møtte de unge jenter som var på vei ut for å hente vann, og de spurte dem: Er seeren her?
20 Saul sendte bud for å ta David, og da de så en gruppe profeter som profeterte, med Samuel som ledet dem, kom Guds ånd over Sauls bud, og de begynte selv å profetere.
7 Saul sa da til tjeneren sin: Men se, hvis vi går, hva skal vi gi mannen? Brødet i kurvene våre er oppbrukt, og vi har ingen gave å gi Guds mann. Hva har vi?
8 Etterpå reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.