1 Samuel 28:5
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv kraftig.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv kraftig.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet skalv sterkt.
Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv sterkt.
Da Saul så filisternes leir, ble han svært redd, og hjertet hans skalv sterkt.
Da Saul så filisternes leir, ble han redd og hans hjerte skalv veldig.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hans hjerte skalv voldsomt.
Og da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet hans ble fylt av frykt.
Da Saul så filisternes leir, ble han redd og hans hjerte skalv av frykt.
Da Saul så den filistinske hær, ble han redd, og hjertet hans skalv voldsomt.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv kraftig.
Da Saul så filistrenes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
When Saul saw the Philistine camp, he was terrified, and his heart trembled greatly.
Da Saul så filistrenes leir, ble han redd, og hans hjerte skalv voldsomt.
Der Saul saae Philisternes Leir, da frygtede han, og hans Hjerte var saare forfærdet.
And when Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart greatly trembled.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
When Saul saw the army of the Philistines, he was afraid, and his heart greatly trembled.
Da Saul så filisternes hær, ble han redd, og hjertet hans skalv sterkt.
Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet skalv voldsomt.
Når Saul så filisternes hær, ble han redd, og hans hjerte skalv sterkt.
Da Saul så filisternes hær, ble han urolig, og hjertet hans ble fylt av frykt.
And when Saul{H7586} saw{H7200} the host{H4264} of the Philistines,{H6430} he was afraid,{H3372} and his heart{H3820} trembled{H2729} greatly.{H3966}
And when Saul{H7586} saw{H7200}{(H8799)} the host{H4264} of the Philistines{H6430}, he was afraid{H3372}{(H8799)}, and his heart{H3820} greatly{H3966} trembled{H2729}{(H8799)}.
But whan Saul sawe the hoost of the Philistynes, he was afrayed, and his hert was discoraged,
And when Saul saw the hoste of the Philistims, he was afraid, & his heart was sore astonied.
And when Saul sawe the hoast of the Philistines, he was afrayde, & his heart was sore astonied.
And when Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart greatly trembled.
When Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart trembled greatly.
and Saul seeth the camp of the Philistines, and feareth, and his heart trembleth greatly,
And when Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart trembled greatly.
And when Saul saw the host of the Philistines, he was afraid, and his heart trembled greatly.
And when Saul saw the Philistine army he was troubled, and his heart was moved with fear.
When Saul saw the army of the Philistines, he was afraid, and his heart trembled greatly.
When Saul saw the camp of the Philistines, he was absolutely terrified.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de skremt og veldig redde.
4 Filisterne samlet seg, kom og slo leir i Sunem; og Saul samlet hele Israel og slo leir i Gilboa.
15 Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
12 Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
15 Det ble stor frykt i leiren, på marken og blant alle folkene. Forposten og røverne skalv også, og jorden rystet. Det ble en mektig skjelving.
16 Vaktene til Saul i Gibea i Benjamin så, og se, folkemengden smeltet bort, og de slo hverandre ned.
19 Herren skal også gi Israel i filisternes hånd, og i morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Herren skal også gi Israels hær i filisternes hånd.
20 Da falt Saul straks sammen, liggende på bakken, og ble meget redd på grunn av Samuels ord. Han hadde heller ingen styrke, for han hadde ikke spist brød på hele dagen og natten.
21 Kvinnen gikk til Saul, og så at han var meget ute av seg, og hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg og satt livet på spill og gjort det du ba meg om.
24 Da Israels menn så mannen, trakk de seg tilbake for ham og ble svært redde.
6 Da Israels menn så at de var i fare (for folket var i angst), gjemte de seg i huler og i kratt, og i klipper og på høye steder og i groper.
7 Noen av hebreerne krysset Jordan til Gad og Gileads land. Men Saul var fremdeles i Gilgal, og alt folket fulgte ham med frykt.
4 Og hele Israel hørte at Saul hadde slått filisternes garnison, og at Israel nå var blitt hatet av filisterne. Folket ble kalt sammen etter Saul til Gilgal.
31 Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
32 David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne mannen. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
33 Saul sa til David: "Du er ikke i stand til å gå mot denne filisteren og kjempe mot ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom."
52 Det var bitter krig mot filisterne alle Sauls dager. Når Saul så en sterk mann eller en tapper mann, tok han ham til seg.
10 David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
7 Og da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Og da Israels barn hørte det, ble de redde for filistene.
7 Filisterne ble redde og sa: Gud er kommet inn i leiren. De sa: Ve oss! For noe slikt har ikke skjedd før.
19 Mens Saul snakket med presten, økte støyen fra filisternes leir stadig mer. Saul sa til presten: Trekk hånden din tilbake.
20 Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til kampen, og se, hver mann var vendt mot sin neste, og det var en veldig forvirring.
1 Nå kjempet filisterne mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og ble drept på Gilboafjellet.
2 Saul og Israels menn samlet seg og slo leir ved Ela-dalen og stilte opp til kamp mot filisterne.
37 Saul spurte Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
13 Kongen sa til henne: Ikke vær redd, men hva ser du? Kvinnen svarte: Jeg ser en ånd som stiger opp av jorden.
14 Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det kommer opp en gammel mann, kledd i kappe. Saul skjønte at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
15 Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
6 Da kom Guds Ånd over Saul da han hørte disse nyhetene, og hans sinne flammet voldsomt opp.
7 Han tok et par okser, delte dem i stykker, og sendte dem gjennom hele Israels land ved hånd av budbringere, og sa: Den som ikke følger Saul og Samuel, skal få sine okser behandlet på samme måte. Da falt frykten for Herren på folket, og de dro ut med enstemmig beslutning.
29 Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden.
1 Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
3 Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?
1 Nå kjempet filisterne mot Israel, og mennene i Israel flyktet fra filisterne og ble slått i hjel på Gilboafjellet.
12 David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
46 Saul oppga å forfølge filisterne, og filisterne dro hjem til sitt eget.
7 Da alle Israels menn som var i dalen så at hæren hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og bosatte seg i dem.
8 Neste dag kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.
4 Da sa Saul til våpenbæreren sin: Trekk sverdet ditt og stikk det gjennom meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg gjennom og mishandle meg. Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.
8 Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og de tre sønnene hans falt på Gilboafjellet.
11 Og Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom i løpet av de fastsatte dager, og at filisterne hadde samlet seg i Mikmas,
12 sa jeg til meg selv: Nå vil filisterne komme ned over meg til Gilgal, og jeg har ikke søkt Herren om hans gunst. Derfor tvang jeg meg til å ofre brennofferet.
9 David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden; David hadde hastverk med å komme seg bort for frykt for Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
27 Men en budbringer kom til Saul og sa: Skynd deg og kom, for filisterne har gått til angrep mot landet.
5 Så dro David til stedet hvor Saul hadde slått leir. David så plassen der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i skyttergraven, og folket lå rundt ham.
6 Og da Saul spurte Herren til råds, svarte Herren ham ikke, verken ved drømmer, Urim eller profeter.
24 Saul sa til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres røst.
19 Saul og alle Israels menn var nå i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
14 kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste.