2 Krønikebok 18:8
Da kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
Da kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
Da kalte Israels konge på en av sine hoffmenn og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
Israels konge ropte på en offiser og sa: «Skynd deg, hent Mika, Jimlas sønn!»
Israels konge ropte på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.
Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: 'Hent raskt Mika, sønn av Jimla.'
Så kalte Israels konge en av sine tjenere og sa: «Hent raskt Mika, sønn av Jimla.»
Og kongen av Israel kalte på en av sine offiserer og sa: «Hent raskt Mikaiah, Imlas sønn!»
Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Hent raskt Mika, Jimlas sønn.
Så kalte Israels konge på en av sine embetsmenn og sa: 'Bruk tid på å få hit Mika, sønn av Jimla.'
Israels konge befalte en av sine offiserer: «Hent raskt Mikaia, Imlas sønn.»
Da kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
Så kalte Israels konge på en av hoffmennene sine og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
So the king of Israel called one of his officials and said, 'Quickly bring Micaiah son of Imlah.'
Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: 'Skynd deg og hent Mika, Imlas sønn!'
Da kaldte Israels Konge ad en Kammertjener og sagde: Hent snart Michæas, Jimlas Søn.
And the king of Israel called for one of his officers, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Da kalte Israels konge på en av sine offiserer og sa: Hent raskt Mika, sønn av Jimla.
And the king of Israel called for an officer, and said, Bring quickly Micaiah the son of Imla.
Så kalte Israels konge en offiser og sa: Få hit Mika, sønn av Jimla, raskt.
Israels konge kalte på en offiser og sa: 'Skynd deg å hente Mika, sønn av Imla.'
Så kalte Israels konge på en offiser og sa: Hent raskt Mika, sønn av Jimla.
Så kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Gå fort og hent Mika, sønn av Jimla.
Then the king{H4428} of Israel{H3478} called{H7121} an{H259} officer,{H5631} and said,{H559} Fetch quickly{H4116} Micaiah{H4319} the son{H1121} of Imla.{H3229}
And the king{H4428} of Israel{H3478} called{H7121}{(H8799)} for one{H259} of his officers{H5631}, and said{H559}{(H8799)}, Fetch quickly{H4116}{(H8761)} Micaiah{H4319} the son{H1121} of Imla{H3229}.
And the kynge of Israel called one of his chamberlaynes, & sayde: Brynge hither soone Micheas the sonne of Iemla.
And the King of Israel called an eunuche, & said, Call quickly Michaiah the sonne of Imla.
And the king of Israel called one of his chamberlaynes, and sayde: Fetch hyther quickly Michea the sonne of Iemla.
And the king of Israel called for one [of his] officers, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Then the king of Israel called an officer, and said, Get quickly Micaiah the son of Imla.
And the king of Israel calleth unto a certain officer, and saith, `Hasten Micaiah son of Imlah.'
Then the king of Israel called an officer, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Then the king of Israel called an officer, and said, Fetch quickly Micaiah the son of Imla.
Then the king of Israel sent for one of his unsexed servants and said, Go quickly and come back with Micaiah, the son of Imla.
Then the king of Israel called an officer, and said, "Get Micaiah the son of Imla quickly."
The king of Israel summoned an officer and said,“Quickly bring Micaiah son of Imlah.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
6 Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
7 Men Josjafat spurte: «Finnes det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?»
8 Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er fortsatt en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
9 Da kalte kongen av Israel til seg en offiser og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
10 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, satt på hver sin trone, kledd i sine kongelige klær, på en plass ved inngangen til byporten i Samaria, mens alle profetene profeterte foran dem.
4 Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
5 Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
6 Men Josjafat sa: Er det ikke her en annen profet av Herren som vi kan spørre?
7 Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt til meg, bare ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si det.
23 Sedersja, sønn av Kenaana, gikk da fram og slo Mika på kinnet og sa: Fra hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
24 Mika svarte: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
25 Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn.
26 Si: Så sier kongen, sett denne mannen i fengsel og gi ham brød og vann i nødens mål til jeg kommer tilbake i fred.
27 Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle dere folk.
28 Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
24 Sedekia, sønn av Kena'ana, gikk bort til Mika, slo ham på kinnet og sa: «Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
25 Mika svarte: «Du skal se det den dagen du gjemmer deg i et indre rom.»
26 Kongen av Israel sa: «Ta Mika, før ham tilbake til Amon, byforstanderen, og Joasj, kongens sønn.»
27 Kongen sa: «Sett denne mannen i fengsel, gi ham brød og vann i nød inntil jeg kommer tilbake i fred.»
28 Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør det, alle folk.»
29 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
12 Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
13 Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: «Se, nå taler profetene med en stemme godt til kongen. La ditt ord være som deres ord, og tal godt.»
14 Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.»
15 Da han kom til kongen, spurte kongen ham: «Mika, skal vi dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi avstå?» Han svarte: «Dra opp, og du vil ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
16 Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare sier sannheten til meg i Herrens navn?»
17 Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.’»
18 Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»
19 Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre hånd.»
11 Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og lykkes, for Herren skal gi det i kongens hånd.
12 Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, ordene til profetene er gode til kongen som en enighet; la derfor dine ord også være som deres, og tal godt.
13 Mika svarte: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
14 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han svarte: Dra opp, og lykkes, for de skal bli gitt i deres hånd.
15 Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om ikke å si noe annet enn sannheten i Herrens navn?
17 Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt til meg, bare ondt?
18 Mika sa igjen: Hør derfor Herrens ord. Jeg så Herren sitte på sin trone og hele himmelens hær stå ved hans høyre og venstre side.
19 Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Og en talte slik og en annen talte slik.
9 Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, og de satt på en åpen plass ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
10 Da sa Israels konge: «Akk, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd!»
11 Men Josjafat sa: «Er det ikke noen profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisja, Sefats sønn, som helte vann over Elijas hender.»
12 Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
7 Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: "Se nå, hvordan denne mannen søker ulykke: for han har sendt bud til meg om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull; og jeg nektet ham ikke det."
20 Så sendte Akab bud til alle Israels barn, og samlet profetene sammen på Karmelfjellet.
11 Det hjerte til Syrias konge ble svært urolig over dette, og han kalte til seg sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?
8 Da Elisha, gudsmannen, hørte at kongen av Israel hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flerret klærne dine? La ham komme til meg nå, så han kan vite at det finnes en profet i Israel.
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å rådspørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene som du har hørt:
11 Da Mika, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hørte alle Herrens ord fra boken,
30 Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.