1 Kongebok 20:7
Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: "Se nå, hvordan denne mannen søker ulykke: for han har sendt bud til meg om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull; og jeg nektet ham ikke det."
Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: "Se nå, hvordan denne mannen søker ulykke: for han har sendt bud til meg om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull; og jeg nektet ham ikke det."
Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen søker ulykke! For han har sendt bud til meg om mine hustruer og mine barn og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: "Legg merke til og se at han søker ondt. Han har sendt bud etter mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke."
Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: «Se nå og merk dere at han er ute etter ondt! Han har jo sendt bud til meg om mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»
Da kalte Israels konge på alle landets eldste og sa: «Vær så snill å se og forstå at denne mannen søker ulykke. For han sendte bud til meg for å kreve mine koner, mine barn, mitt sølv og gull, og jeg nektet ham ikke.»
Da kalte kongen av Israel alle de eldste i landet og sa: Vær oppmerksom og se hvordan han søker å skade oss; for han har sendt til meg for mine koner, mine barn, mitt sølv, og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
Da kalte kongen av Israel sammen alle landets eldste og sa: Legg merke til hvordan denne mannen prøver å skape ulykke: han sendte bud til meg for mine hustruer, barn, sølv og gull; og jeg nektet ham ikke.
Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: «Se hvordan denne mannen søker å skade oss! Han ba om mine koner, mine barn, mitt gull og mitt sølv, og jeg har ikke nektet ham det.»
Israels konge kalte sammen alle de eldste i landet og sa: «Se nå og legg merke til at denne mannen ønsker ulykke for oss, siden han har sendt bud til meg etter mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, uten at jeg har nektet ham noe.»
Da kalte Israels konge alle landets eldste og sa: Se, jeg ber dere, og merk dere hvordan denne mannen søker å gjøre ondt, for han sendte bud om mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull – og jeg nektet ham ikke.
Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: "Se nå, hvordan denne mannen søker ulykke: for han har sendt bud til meg om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull; og jeg nektet ham ikke det."
Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: "Forstå og se hvordan denne mannen søker ondt! Han har sendt bud om mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke."
Then the king of Israel called all the elders of the land and said, 'See how this man is seeking trouble! He sent for my wives, my sons, my silver, and my gold, and I did not refuse him.'
Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: «Se godt på det og merk dere hvordan denne mannen ønsker å skade oss! For han sendte bud etter mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»
Da kaldte Israels Konge ad alle Landets Ældste og sagde: Kjære, mærker og seer, at denne søger det, som ondt er; thi han sendte til mig om mine Hustruer og om mine Børn og om mit Guld og om mit Sølv, og jeg har ikke vægret ham det.
Then the king of Israel called all the elders of the land, and said, Mark, I pray you, and see how this man seeketh mischief: for he sent unto me for my wives, and for my children, and for my silver, and for my gold; and I denied him not.
Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen forsøker å skade oss. Han sendte til meg for å få mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
Then the king of Israel called all the elders of the land, and said, Mark, I pray you, and see how this man seeks trouble: for he sent to me for my wives, and for my children, and for my silver, and for my gold; and I denied him not.
Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: Se hvordan denne mannen søker å skade meg; for han sendte og ba om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
Da kalte Israels konge til seg alle de eldste i landet og sa: 'Se, dere kan forstå at denne mannen søker ondt, for han har sendt til meg etter mine koner, mine sønner, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.'
Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: Se, og legg merke til hvordan denne mannen søker trøbbel, for han har sendt bud etter mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg har ikke nektet ham det.
Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: 'Legg merke til og se hvilken ond hensikt denne mannen har; han sendte bud etter mine koner og mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.'
So the kynge of Israel called all ye Elders of the lode, & sayde: Mark well & se, what myschefe this ma seketh: He sent vnto me for my wyues & children for syluer & golde, & I haue not sayde him naye.
Then the King of Israel sent for all the Elders of the land, & sayd, Take heede, I pray you, and see how he seeketh mischiefe: for he sent vnto me for my wiues, and for my children, and for my siluer, and for my golde, and I denyed him not.
Then the king of Israel sent for all the elders of the land, and said: Take heede I pray you, and see howe this felowe goeth about mischiefe: For he sent vnto me for my wiues, for my children, for my siluer, and for my golde, and I denyed him not.
Then the king of Israel called all the elders of the land, and said, Mark, I pray you, and see how this [man] seeketh mischief: for he sent unto me for my wives, and for my children, and for my silver, and for my gold; and I denied him not.
Then the king of Israel called all the elders of the land, and said, Please notice how this man seeks mischief: for he sent to me for my wives, and for my children, and for my silver, and for my gold; and I didn't deny him.
And the king of Israel calleth to all the elders of the land, and saith, `Know, I pray you, and see that evil this `one' is seeking, for he sent unto me for my wives, and for my sons, and for my silver, and for my gold, and I withheld not from him.'
Then the king of Israel called all the elders of the land, and said, Mark, I pray you, and see how this man seeketh mischief: for he sent unto me for my wives, and for my children, and for my silver, and for my gold; and I denied him not.
Then the king of Israel called all the elders of the land, and said, Mark, I pray you, and see how this man seeketh mischief: for he sent unto me for my wives, and for my children, and for my silver, and for my gold; and I denied him not.
Then the king of Israel sent for all the responsible men of the land, and said, Now will you take note and see the evil purpose of this man: he sent for my wives and my children, my silver and my gold, and I did not keep them back.
Then the king of Israel called all the elders of the land, and said, "Please notice how this man seeks mischief; for he sent to me for my wives, and for my children, and for my silver, and for my gold; and I didn't deny him."
The king of Israel summoned all the leaders of the land and said,“Notice how this man is looking for trouble. Indeed, he demanded my wives, sons, silver, and gold, and I did not resist him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen, og sa til ham: "Så sier Ben-Hadad,
3Ditt sølv og ditt gull er mitt; dine hustruer og dine barn, de beste, er mine."
4Israels konge svarte og sa: "Min herre konge, som du sier, er jeg din, og alt jeg har."
5Budbringerne kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn,
6vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen på denne tid, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus; og alt du har som gleder dine øyne, skal de ta i sine hender og ta bort."
8Og alle de eldste og alt folket sa til ham: "Hør ikke på ham, og gå ikke med på det."
9Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre." Og budbringerne dro bort og meldte dette til Ben-Hadad.
10Israels konge sendte da folk til det stedet som Guds mann hadde sagt og advart ham om, og passet på der, ikke bare én eller to ganger.
11Det hjerte til Syrias konge ble svært urolig over dette, og han kalte til seg sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?
12En av hans tjenere sa: Ingen, herre konge; men profeten Elisja som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt soverom.
13Kongen sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Og de fikk vite at han var i Dotan.
6Han svarte henne: Fordi jeg snakket med Naboth fra Jisre’el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om du ønsker en annen vingård i bytte, skal du få den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg min vingård.
7Da sa Jezabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer kongeriket Israel nå? Reis deg, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»
31Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.
32Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budbringeren kom, sa Elisja til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, så lukk døren og hold ham fast, for lyden av kongens skritt følger etter ham.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt til meg, bare ondt?
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut i kampens midte, og se, en mann vendte seg bort og førte en mann til meg, og sa: 'Pass på denne mannen: hvis han forsvinner på en eller annen måte, skal ditt liv erstatte hans liv, eller else skal du betale et talent sølv.'"
40Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: "Så skal din dom være. Du har selv avgjort det."
41Da skyndte profeten seg og tok asken bort fra ansiktet sitt, og Israels konge kjente ham som en av profetene.
7Da kongen av Israel hadde lest brevet, flerret han klærne sine og sa: Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen til meg for å helbrede ham fra spedalskheten? Vennligst vurder og se hvordan han søker en krangel med meg.
11Så sier Herren: Se, jeg skal la ulykker reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg skal ta dine koner foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i det lyse dagen.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
16For kongen vil høre og befri sin tjenestekvinne fra han som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Elia svarte: Jeg har funnet deg fordi du har solgt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.
9Da kalte kongen av Israel til seg en offiser og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
1Etter disse hendelsene skjedde det at Naboth fra Jisre’el hadde en vingård i Jisre’el, like ved palasset til Akab, kongen av Samaria.
2Akab snakket med Naboth og sa: Gi meg din vingård, så jeg kan ha den som en urtehage, for den ligger nær mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller om du ønsker, gir jeg deg dens verdi i penger.
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store skaren? Se, jeg vil overgi den i din hånd i dag, så du skal vite at jeg er Herren."
31Tjenerne hans sa til ham: "Hør nå, vi har hørt at Israels hus' konger er barmhjertige konger. La oss ta på sekkestrie rundt livet vårt, og tau på hodene våre, og gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv."
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Om Herren har hisset deg opp imot meg, så la ham lukte et offer. Men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herrens ansikt, for de har drevet meg ut i dag fra å få del i Herrens arv, og sagt: 'Gå bort og tjen andre guder!'»
7Og hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og de sa: Gi oss han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han drepte. Vi vil også ødelegge arvingen. Slik vil de slukke den siste gnisten som er igjen for meg, og ingen navn eller slekt vil bli igjen for min mann på jorden.
10Da sa Israels konge: «Akk, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd!»
43Israels konge dro hjem, tung og misfornøyd, og kom til Samaria.
5Og den som var over huset, og den som var over byen, de eldste, og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, og vi vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utnevne noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.
33Mennene tok det som et godt tegn, og grep det fort, og sa: "Din bror Ben-Hadad." Han sa: "Gå og hent ham." Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham komme opp i vognen.
11Og vakten ropte det ut, og de fortalte det videre i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
26Og han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg, da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det en tid for å motta penger, og klær, og olivenlunder, og vingårder, og sauer, og okser, og tjenere og tjenestepiker?
30Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, slik at du forteller dem hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
27Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel, så gjør det du synes er godt.
5Og Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk, ber jeg deg, Herrens ord i dag.»
19Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Og en talte slik og en annen talte slik.
18Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, hvor han har gått for å ta den i eie.
9Og han sa: Hva har jeg gjort galt, at du vil overgi din tjener til Akabs hånd for å drepe meg?
18Da svarte kongen og sa til kvinnen: Jeg ber deg, skjul ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen nå tale.
31Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»
8Da kalte Israels konge på en av sine tjenere og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.