1 Kongebok 20:6
vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen på denne tid, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus; og alt du har som gleder dine øyne, skal de ta i sine hender og ta bort."
vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen på denne tid, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus; og alt du har som gleder dine øyne, skal de ta i sine hender og ta bort."
Likevel vil jeg i morgen på denne tiden sende mine tjenere til deg; de skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus, og alt som du setter høyt, skal de ta i hendene og ta med seg.
"Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er deg kjært, skal de ta i sine hender og føre det bort."
«Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er dine øynes lyst, skal de legge hendene på og ta med seg.»
Men i morgen, ved denne tid, vil jeg sende mine tjenere til deg. De skal lete gjennom huset ditt og husene til dine tjenere. Alle verdisaker du har, skal de ta med seg.»
vil jeg sende mine tjenere til deg i morgen, ved denne tid, og de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus; og hva som er kostelig i dine øyne, skal de ta i hendene og bære bort.
Så vil jeg sende mine tjenere til deg i morgen rundt denne tiden, og de skal søke gjennom huset ditt og husene til dine tjenere; alt som er behagelig for deg skal de ta med seg.
vil jeg i morgen sende mine tjenere til deg. De skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus, og ta med seg alt som er av verdi.»
skal jeg likevel i morgen ved denne tid sende mine tjenere til deg, og de skal undersøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt det du har av verdi, skal de legge hendene på og ta med seg.»
vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen omtrent på samme tid. De skal ransake huset ditt og tjenestemannenes hus; og alt som behager dine øyne, vil de gribe og ta med seg.
vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen på denne tid, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus; og alt du har som gleder dine øyne, skal de ta i sine hender og ta bort."
Men i morgen på denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg. De skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt i dine øyne, skal de gripe og ta med seg.
'About this time tomorrow, I will send my officials to search your palace and the houses of your officials. They will take whatever you value and carry it off.'
Men i morgen på denne tiden vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt for deg, skal de ta med seg.»
saa vil jeg sende mine Tjenere til dig imorgen paa denne Tid, og de skulle randsage dit Huus og dine Tjeneres Huse, og det skal skee, at Alt, som er ønskeligt for dine Øine, skulle de lægge i deres Hænder og tage det bort.
Yet I will send my servants unto thee to morrow about this time, and they shall search thine house, and the houses of thy servants; and it shall be, that whatsoever is pleasant in thine eyes, they shall put it in their hand, and take it away.
vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen på denne tiden, og de skal undersøke ditt hus og husene til dine tjenere. Det som er dyrebart i dine øyne, skal de ta med seg.
Yet I will send my servants to you tomorrow about this time, and they shall search your house, and the houses of your servants; and it shall be, that whatever is pleasant in your eyes, they shall put in their hand, and take it away.
men jeg vil sende mine tjenere til deg i morgen ved denne tid, og de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus, og hva de finner som er godt i dine øyne, skal de ta i sine hender og ta med seg.
Men i morgen på denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Og alt du setter pris på, skal de ta i hendene sine og ta med seg.'
Men i morgen ved denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er behagelig for dine øyne, skal de ta i sine hender og bære bort.
Men i morgen ved denne tiden vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt i dine øyne, skal de ta med seg.'
shalt thou geue me, tomorow aboute this tyme wil I sende my seruautes vnto the, yt they maye serch thyne house and the houses of thy subiectes: & loke what pleasaunt thinge thou hast, yt shal they take in their handes, and cary it awaye.
Or els I will sende my seruants vnto thee by to morow this time: and they shal search thine house, & the houses of thy seruants: and whatsoeuer is pleasant in thine eyes, they shall take it in their handes, and bring it away.
I will therfore send my seruauntes vnto thee to morowe this time: and they shall searche thyne house, & the houses of thy seruauntes, and whatsoeuer is pleasaunt in thyne eyes, they shall take it in their handes, and bring it away.
Yet I will send my servants unto thee to morrow about this time, and they shall search thine house, and the houses of thy servants; and it shall be, [that] whatsoever is pleasant in thine eyes, they shall put [it] in their hand, and take [it] away.
but I will send my servants to you tomorrow about this time, and they shall search your house, and the houses of your servants; and it shall be, that whatever is pleasant in your eyes, they shall put it in their hand, and take it away.
for if, at this time to-morrow, I send my servants unto thee then they have searched thy house, and the houses of thy servants, and it hath been, every desirable thing of thine eyes they place in their hand, and have taken away.'
but I will send my servants unto thee to-morrow about this time, and they shall search thy house, and the houses of thy servants; and it shall be, that whatsoever is pleasant in thine eyes, they shall put it in their hand, and take it away.
but I will send my servants unto thee to-morrow about this time, and they shall search thy house, and the houses of thy servants; and it shall be, that whatsoever is pleasant in thine eyes, they shall put it in their hand, and take it away.
But I will send my servants to you tomorrow about this time, to make a search through your house and the houses of your people, and everything which is pleasing in your eyes they will take away in their hands.
but I will send my servants to you tomorrow about this time, and they shall search your house, and the houses of your servants; and it shall be, that whatever is pleasant in your eyes, they shall put it in their hand, and take it away."'"
But now at this time tomorrow I will send my servants to you and they will search through your palace and your servants’ houses. They will carry away all your valuables.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: med ham var det trettito konger, og de hadde hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.
2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen, og sa til ham: "Så sier Ben-Hadad,
3Ditt sølv og ditt gull er mitt; dine hustruer og dine barn, de beste, er mine."
4Israels konge svarte og sa: "Min herre konge, som du sier, er jeg din, og alt jeg har."
5Budbringerne kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn,
7Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: "Se nå, hvordan denne mannen søker ulykke: for han har sendt bud til meg om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull; og jeg nektet ham ikke det."
9Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre." Og budbringerne dro bort og meldte dette til Ben-Hadad.
10Og Ben-Hadad sendte bud til ham og sa: "Gudene får gjøre slik mot meg, ja, enda mer, hvis støvet i Samaria vil være nok til en håndfull for alle dem som følger meg."
11Det hjerte til Syrias konge ble svært urolig over dette, og han kalte til seg sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?
12En av hans tjenere sa: Ingen, herre konge; men profeten Elisja som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt soverom.
13Kongen sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Og de fikk vite at han var i Dotan.
31Tjenerne hans sa til ham: "Hør nå, vi har hørt at Israels hus' konger er barmhjertige konger. La oss ta på sekkestrie rundt livet vårt, og tau på hodene våre, og gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv."
32Så tok de på seg sekkestrie rundt livet, og tau på hodene, og kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve." Han svarte: "Er han ennå i live? Han er min bror."
33Mennene tok det som et godt tegn, og grep det fort, og sa: "Din bror Ben-Hadad." Han sa: "Gå og hent ham." Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham komme opp i vognen.
34Ben-Hadad sa til ham: "De byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake; og du skal sette opp gater for deg i Damaskus, slik min far satte opp i Samaria." Ahab svarte: "Jeg vil sende deg bort med denne avtalen." Så han gjorde en avtale med ham og lot ham gå.
22Profeten kom til Israels konge og sa til ham: "Styrk deg og tenk nøye etter hva du gjør, for ved årets slutt vil kongen av Syria komme opp mot deg igjen."
23Tjenerne til kongen av Syria sa til ham: "Deres guder er guder over høydene; derfor var de sterkere enn oss. La oss heller kjempe mot dem på sletten, så skal vi sikkert være sterkere enn dem.
24Gjør dette: Ta kongene bort fra deres plasser, og sett kapteiner i deres steder.
25Du skal samle en hær, slik som den hæren du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og vi skal kjempe mot dem på sletten. Sikkert vil vi være sterkere enn dem." Han fulgte rådet og gjorde slik.
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store skaren? Se, jeg vil overgi den i din hånd i dag, så du skal vite at jeg er Herren."
11Og vakten ropte det ut, og de fortalte det videre i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
13En av hans tjenere svarte: La oss ta, jeg ber dere, fem av hestene som er igjen i byen — se, de er som hele Israels folkemengde som er igjen: la oss sende og se.
18Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene i Herrens hus og kongens hus, og ga dem til sine tjenere. Kong Asa sendte dem til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hezion, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa,
17De unge mennene hos provinsens fyrster gikk ut først, og Ben-Hadad sendte bud, og de sa: "Det er folk som kommer ut av Samaria."
18Han sa: "Om de kommer for fred, ta dem levende; og om de kommer for strid, ta dem levende."
6Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og alt som dine fedre har samlet fram til denne dagen, skal bli ført til Babylon. Ingenting skal bli tilbake, sier Herren.
17Se, dager skal komme da alt som er i ditt hus, og det dine fedre har samlet frem til denne dag, skal bli ført bort til Babylon. Ingenting skal bli igjen, sier Herren.
24Etter dette skjedde det at Benhadad, kongen av Syria, samlet hele hæren sin og dro opp for å beleire Samaria.
4Men jeg vil sende en ild inn i Hazaels hus, og den skal fortære palassene til Benhadad.
2Da tok Asa sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og kongens hus, og sendte det til Benhadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:
16Han vil ta deres tjenere, tjenestepiker, de beste av deres unge menn, og esler, og sette dem i sitt arbeid.
8Siden førte Syrias konge krig mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På dette og dette stedet skal vi slå leir.
32Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budbringeren kom, sa Elisja til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, så lukk døren og hold ham fast, for lyden av kongens skritt følger etter ham.
15Så sier Herren Gud, hærskarenes Gud: Gå til denne forvalteren, til Shebna, som er over huset, og si:
11Så sier Herren: Se, jeg skal la ulykker reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg skal ta dine koner foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i det lyse dagen.
22Jeg vil gjøre ditt hus lik huset til Jeroboam, Nebats sønn, og huset til Baesa, Ahiya, fordi du har gjort meg vred og forledet Israel til å synde.
9Mine tjenere skal få dem ned fra Libanon til havet, og jeg vil sende dem videre på flåter til det stedet du angir for meg, og de skal lastes av der, og du skal motta dem. Og du skal oppfylle mine ønsker ved å gi mat til mitt hushold.
5Og kongen av Syria sa: Gå av sted, så skal jeg sende et brev til kongen i Israel. Da dro han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen gullstykker og ti skift med klær.
26Og han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg, da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det en tid for å motta penger, og klær, og olivenlunder, og vingårder, og sauer, og okser, og tjenere og tjenestepiker?
5Jeg vil også gi hele denne byens rikdom, alt det de strever med, alle de kostbare tingene, og alle juda-kongenes skatter i deres fienders hender, og de skal plyndre dem, ta dem og føre dem til Babylon.
10Og se, jeg vil gi dine tjenere, tømmerhoggerne, tjue tusen mål malt hvete, tjue tusen mål bygg, tjue tusen bat vin og tjue tusen bat olje.
15Og de dro etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og kar som syrerne hadde kastet fra seg i hast. Budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.
14Han vil ta deres beste marker, vingårder og olivenlunder, og gi dem til sine tjenere.
15Nå, derfor, den hvete, bygg, olje og vin som min herre har snakket om, la ham sende det til sine tjenere.
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut i kampens midte, og se, en mann vendte seg bort og førte en mann til meg, og sa: 'Pass på denne mannen: hvis han forsvinner på en eller annen måte, skal ditt liv erstatte hans liv, eller else skal du betale et talent sølv.'"
40Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: "Så skal din dom være. Du har selv avgjort det."
5Og den som var over huset, og den som var over byen, de eldste, og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, og vi vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utnevne noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.
15Jesaja sa: Hva har de sett i ditt hus? Hiskia svarte: De har sett alt som er i mitt hus. Det er ingenting blant mine skatter jeg ikke har vist dem.
14se, med en stor plage vil Herren slå ditt folk, dine barn, dine koner og alle dine eiendeler.