Ben-Hadad beleirer Samaria; Akab samtykker i første krav
Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin; trettito konger var med ham, og hester og vogner. Han dro opp, omringet Samaria og førte krig mot den.
Han sendte sendebud til Ahab, Israels konge, inn i byen.
Han sa til ham: «Så sier Ben-Hadad: Sølvet og gullet ditt er mitt, og dine koner og dine beste sønner er mine.»
Israels konge svarte: «Som du har sagt, min herre konge: Jeg og alt som er mitt, er ditt.»
Ben-Hadads nye krav; Akab rådfører seg og avslår
Sendebudene kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg har sendt bud til deg og sagt: Sølvet ditt og gullet ditt og dine koner og sønner skal du gi meg.»
«Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er dine øynes lyst, skal de legge hendene på og ta med seg.»
Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: «Se nå og merk dere at han er ute etter ondt! Han har jo sendt bud til meg om mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»
Da sa alle de eldste og hele folket til ham: «Hør ikke på ham, og samtykk ikke.»
Så sa han til Ben-Hadads sendebud: «Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene gikk og ga ham svar.
Gjentatte trusler; Akabs svar; arameerne gjør seg klare
Da sendte Ben-Hadad til ham og sa: «Så må gudene gjøre mot meg og enda mer, om støvet i Samaria skulle rekke til håndfuller for hele folket som følger meg.»
Israels konge svarte: «Si: Den som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.»
Da han hørte dette ordet, satt han og drakk med kongene i skurene. Han sa til tjenerne sine: «Gjør dere klare!» Og de stilte seg opp mot byen.
Profeten lover seier; unge menn og hær mønstres
Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes stormenn.» Ahab sa: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Du.»
Da mønstret han de unge mennene hos provinsenes stormenn; de var to hundre og trettito. Etter dem mønstret han hele folket, alle Israels sønner, sju tusen.
Overraskelsesangrep ved middagstid og stor israelittisk seier
De dro ut ved middagstider, mens Ben-Hadad satt og drakk seg drukken i skurene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
De unge mennene hos provinsenes stormenn gikk ut først. Ben-Hadad sendte ut noen, og de meldte til ham: «Menn har gått ut fra Samaria.»
Han sa: «Om de er kommet for fred, ta dem levende; og om de er kommet for krig, ta dem levende.»
Da gikk de ut av byen, de unge mennene hos provinsenes stormenn, og hæren som fulgte etter dem.
Hver felte sin mann, og arameerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på hest sammen med ryttere.
Israels konge dro ut og slo hester og vogner, og han slo arameerne med et stort slag.
Profetisk advarsel og arameernes plan for ny offensiv
Så kom profeten fram til Israels konge og sa: «Gå bort, styrk deg! Tenk deg om og se hva du vil gjøre, for ved årsskiftet vil kongen av Aram dra opp mot deg.»
Arams konges tjenere sa til ham: «Deres guder er fjellguder; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så skal vi nok bli sterkere enn dem.»
«Gjør nå dette: Avsett kongene, hver fra sin plass, og sett stattholdere i deres sted.»
«Mønstre deg en hær lik den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe mot dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem.» Han hørte på dem og gjorde slik.
Slaget ved Afek; arameerne lider knusende nederlag
Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å føre krig mot Israel.
Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut for å møte dem. Israels sønner slo leir rett imot dem som to små geiteflokker, men arameerne fylte landet.
Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes gud, vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.»
De lå i leir rett imot hverandre i sju dager. På den sjuende dagen kom det til kamp, og Israels sønner slo arameerne, hundre tusen fotsoldater på én dag.
De som var igjen, flyktet inn i byen, til Afek. Men muren falt over tjuesju tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre kammer.
Ben-Hadad søker nåde; Akab inngår pakt og løslater ham
Da sa tjenerne hans til ham: «Vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.»
De bandt sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: La mitt liv få bli spart, vær så snill.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
Mennene tok dette som et godt tegn, og de skyndte seg og tok ham på ordet: «Din bror Ben-Hadad!» Han sa: «Kom, hent ham!» Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater for deg i Damaskus, slik som min far opprettet i Samaria.» Da sa han: «På det vilkåret vil jeg sende deg bort.» Han sluttet en pakt med ham og lot ham fare.
Profeten iscenesetter domsbudskapet med sår og forkledning
En av profetsønnene sa ved Herrens ord til sin neste: «Slå meg, vær så snill!» Men mannen ville ikke slå ham.
Da sa han til ham: «Fordi du ikke har lyttet til Herrens røst, se, nå går du bort fra meg, og en løve skal slå deg.» Han gikk fra ham, og en løve traff på ham og slo ham.
Han fant en annen mann og sa: «Slå meg, vær så snill!» Mannen slo ham og såret ham.
Så gikk profeten og stilte seg på veien for kongen, og han gjorde seg ukjennelig med et bind over øynene.
Lignelsesdom over Akab for å ha spart fienden
Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro ut midt i striden, og se, da kom en mann bort og førte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen! Hvis han blir borte, skal ditt liv stå i stedet for hans, ellers skal du veie ut en talent sølv.»
Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: «Slik er din dom; du har selv avsagt den.»
Han skyndte seg og tok bindet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
Han sa til ham: «Så sier Herren: Fordi du lot slippe fri den mannen som jeg hadde viet til bann, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»
Israels konge dro hjem til sitt hus, mismodig og sint, og han kom til Samaria.