Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.

Da sendte Jesabel en budbærer til Elia og sa: 'Så skal gudene gjøre med meg, og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tiden gjør ditt liv som livet til en av dem.'

Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for å berge livet. Han kom til Beersjeba i Juda og lot tjeneren sin bli igjen der.

Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.'

Så la han seg ned og sov under gyvelbusken. Og se, en engel rørte ved ham og sa: 'Stå opp og spis!'

Han så opp, og se, ved hodet hans lå det et brød bakt på glødende steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.

Herrens engel kom for andre gang, rørte ved ham og sa: 'Stå opp og spis, for veien er for lang for deg.'

Han sto opp, spiste og drakk. I styrken fra den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.

Der kom han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham, og det lød: 'Hva gjør du her, Elia?'

Han svarte: 'Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.'

Da sa han: 'Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt!' Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind som rev fjellene løs og knuste klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.

Etter jordskjelvet kom ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, svak susen.

Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i åpningen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'

Han svarte: 'Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.'

Herren sa til ham: 'Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen ved Damaskus! Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.'

'Jehu, Nimsjis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisja, Sjafats sønn fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.'

'Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisja drepe.'

'Men jeg vil la sju tusen bli igjen i Israel, alle som ikke har bøyd kne for Baal, og alle som ikke har kysset ham.'

Så gikk han derfra og fant Elisja, Sjafats sønn. Han pløyde med tolv par okser foran seg, og selv gikk han med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.

Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: 'La meg først få kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg.' Han sa til ham: 'Gå tilbake! For hva har jeg vel gjort mot deg?'

Så vendte han tilbake fra ham. Han tok et par okser og slaktet dem; med redskapen etter oksene kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.