Etter lang tid kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Ahab; så vil jeg sende regn over landet.

Da gikk Elia for å vise seg for Ahab. Hungersnøden var hard i Samaria.

Ahab kalte til seg Obadja, som var palassforvalter. Obadja fryktet Herren høyt.

Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti mann i hver hule, og han forsørget dem med brød og vann.

Ahab sa til Obadja: Gå gjennom landet til alle vannkilder og alle bekkefar. Kanskje vi finner gress så vi kan holde hester og muldyr i live og slippe å miste buskapen.

De delte landet mellom seg for å dra gjennom det. Ahab gikk én vei alene, og Obadja gikk én vei alene.

Mens Obadja var underveis, kom Elia ham i møte. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig du, min herre Elia?

Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.

Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?

Så sant Herren, din Gud, lever: Det er ikke noe folk og ikke noe rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: «Han er ikke her», lot han både rike og folk sverge på at de ikke kunne finne deg.

Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!

Men når jeg går bort fra deg, kan Herrens ånd føre deg til et sted jeg ikke vet om. Når jeg kommer og melder det til Ahab og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Og din tjener har fryktet Herren fra sin ungdom av.

Er det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti mann i hver hule, og jeg forsørget dem med brød og vann.

Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Da dreper han meg.

Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.

Da gikk Obadja Ahab i møte og fortalte det, og Ahab gikk Elia i møte.

Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du, du som fører ulykke over Israel?

Han svarte: Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.

Kall nå sammen hele Israel til meg på Karmelfjellet, også Baals profeter, fire hundre og femti mann, og Asjera-profetene, fire hundre, de som spiser ved Jesabels bord.

Ahab sendte bud til alle israelittene og samlet profetene på Karmelfjellet.

Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham! Er det Baal, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.

Da sa Elia til folket: Jeg alene er blitt igjen som profet for Herren, mens Baals profeter er fire hundre og femti mann.

La oss få to okser. La dem velge for seg den ene oksen, skjære den opp og legge den på veden, uten å sette ild på. Jeg vil gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden, men jeg vil ikke sette ild på.

Dere skal påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Da svarte hele folket: Det er godt sagt.

Elia sa til Baals profeter: Velg dere den ene oksen og gjør i stand først, for dere er mange. Påkall deres guds navn, men sett ikke ild på.

De tok den oksen de fikk, gjorde i stand og påkalte Baals navn fra morgen til midt på dagen og sa: Baal, svar oss! Men det var verken lyd eller svar. De hoppet omkring alteret som var laget.

Ved middagstid hånte Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud. Han er vel fordypet i tanker, eller han har gått avsides, eller han er på reise. Kanskje han sover og må vekkes!

Da ropte de enda høyere og skar seg etter sin skikk med sverd og spyd til blodet rant.

Da det var gått over middag, holdt de på å rave til tiden for grødeofferet. Men det var verken lyd eller svar, og ingen som hørte.

Da sa Elia til hele folket: Kom hit til meg! Hele folket kom bort til ham. Han reparerte Herrens alter som var revet ned.

Elia tok tolv steiner, etter tallet på stammene til Jakobs sønner – han som Herrens ord kom til og sa: Israel skal være ditt navn.

Med steinene bygde han et alter i Herrens navn. Rundt alteret laget han en grøft, stor nok til å romme to sea utsæd.

Han la veden i orden, skar oksen i stykker og la den på veden.

Så sa han: Fyll fire krukker med vann og hell det over brennofferet og veden! Deretter sa han: Gjør det en gang til! De gjorde det en gang til. Så sa han: Gjør det for tredje gang! De gjorde det for tredje gang.

Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.

Ved tiden da grødeofferet bæres fram, trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er etter ditt ord jeg har gjort alt dette.

Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan kjenne at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.

Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og den slikket opp vannet i grøften.

Da hele folket så det, falt de ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!

Elia sa til dem: Grip Baals profeter! La ikke én av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjonbekken og hogg dem ned der.

Elia sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.

Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.

Han sa til tjeneren sin: Gå opp, vær så snill, og se ut mot havet! Han gikk opp, så ut og sa: Det er ingenting. Da sa han: Gå tilbake, sju ganger.

Den sjuende gangen sa han: Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp av havet. Da sa han: Gå opp og si til Ahab: Spenn for og dra ned, så ikke regnet holder deg tilbake!

Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.

Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kappen opp om livet og løp foran Ahab helt til Jisreel.