2 Kongebok 6:10

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Israels konge sendte da folk til det stedet som Guds mann hadde sagt og advart ham om, og passet på der, ikke bare én eller to ganger.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 9:20-21 : 20 Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene. 21 Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
  • 1 Kong 20:15 : 15 Så telte han de unge mennene hos provinsens fyrster, og de var to hundre og trettito. Deretter telte han hele folket, alle Israels barn, syv tusen i alt.
  • 2 Kong 2:12 : 12 Elisja så det og ropte: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!» Da han ikke så ham lenger, tok han tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
  • 2 Kong 5:14 : 14 Så gikk han ned og dykket seg sju ganger i Jordan, i henhold til ordet fra gudsmannen, og kroppen hans ble som hos et lite barn, og han ble ren.
  • 2 Kong 13:14 : 14 Nå ble Elisja syk av den sykdommen han skulle dø av. Joash, Israels konge, gikk ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!"
  • 2 Krøn 20:20 : 20 Tidlig neste morgen sto de opp og dro ut i Tekoas ørken. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere, tro på Herren deres Gud, så skal dere bli etablert; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.
  • Ordsp 27:12 : 12 En klok mann ser det onde og gjemmer seg; men de enkle går videre og blir straffet.
  • Esek 3:18-21 : 18 Når jeg sier til den onde: Du skal visselig dø; og du ikke advarer ham, eller taler for å advare den onde fra hans onde vei for å redde hans liv; da skal den onde dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 19 Men hvis du advarer den onde, og han ikke vender seg fra sin ondskap eller sin onde vei, skal han dø i sin synd, men du har berget din sjel. 20 Igjen, når en rettferdig vender seg fra sin rettferdighet og gjør synd, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø: Fordi du ikke advarte ham, skal han dø i sin synd, og hans rettferdighet som han har gjort skal ikke bli husket; men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 21 Likevel, hvis du advarer den rettferdige om at den rettferdige ikke skal synde, og han ikke synder, skal han visselig leve, fordi han ble advart; og du har berget din sjel.
  • Amos 7:1-6 : 1 Slik viste Herren Gud meg; og se, han formet gresshopper i begynnelsen av den sene høstingen, etter at kongen hadde slått gresset. 2 Og det skjedde, da de hadde gjort ende på å ete gresset i landet, at jeg sa: Å Herre Gud, tilgi, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob kunne reise seg? For han er liten. 3 Herren angret dette: Det skal ikke skje, sa Herren. 4 Så viste Herren Gud meg: og se, Herren Gud kalte til å straffe ved ild, og den fortærte det store havdypet og fortærte en del. 5 Da sa jeg: Å Herre Gud, stans, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob kunne reise seg? For han er liten. 6 Herren angret dette: Dette skal heller ikke skje, sa Herren Gud.
  • Matt 2:12 : 12 I en drøm ble de advart av Gud om ikke å vende tilbake til Herodes, så de dro hjem til sitt eget land en annen vei.
  • Matt 3:7 : 7 Men da han så mange av fariseerne og sadduseerne komme til dåpen, sa han til dem: Ormeyngel, hvem har lært dere å flykte fra den kommende vreden?
  • Matt 24:15-17 : 15 Når dere da ser 'ødeleggelsens styggedom', som profeten Daniel har nevnt, stå på det hellige stedet – la den som leser dette, forstå det – 16 da må de som er i Judea flykte opp i fjellene. 17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente noe fra huset;
  • Apg 27:24 : 24 Han sa: Ikke frykt, Paulus; du må framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
  • Hebr 11:7 : 7 Ved tro bygde Noah, da han fikk et varsel fra Gud om det som ennå ikke var synlig, i hellig frykt en ark for å redde sin slekt. Ved den fordømte han verden, og ble arving til den rettferdighet som er av tro.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    8Siden førte Syrias konge krig mot Israel, og han rådførte seg med sine tjenere og sa: På dette og dette stedet skal vi slå leir.

    9Guds mann sendte beskjed til Israels konge og sa: Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for syrierne har dratt ned dit.

  • 74%

    11Det hjerte til Syrias konge ble svært urolig over dette, og han kalte til seg sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?

    12En av hans tjenere sa: Ingen, herre konge; men profeten Elisja som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt soverom.

    13Kongen sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Og de fikk vite at han var i Dotan.

    14Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.

    15Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner hadde omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?

  • 7Men en Guds mann kom til ham og sa: «Konge, la ikke Israels hær gå med deg; for Herren er ikke med Israel, heller ikke med hele Efraims barn.»

  • 17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt til meg, bare ondt?

  • 18Kongen av Israel sa til Josjafat: «Sa jeg ikke at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?»

  • 6De sa til ham: Det kom en mann for å møte oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø.

  • 71%

    39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut i kampens midte, og se, en mann vendte seg bort og førte en mann til meg, og sa: 'Pass på denne mannen: hvis han forsvinner på en eller annen måte, skal ditt liv erstatte hans liv, eller else skal du betale et talent sølv.'"

    40Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: "Så skal din dom være. Du har selv avgjort det."

  • 71%

    8Men mannen fra Gud svarte kongen: Om du ga meg halvparten av ditt hus, ville jeg ikke gå med deg, og jeg ville ikke spise brød eller drikke vann her.

    9For slik ble det sagt meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann, ei heller gå tilbake den veien du kom.

    10Så han dro en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han kom til Betel.

    11Det bodde en gammel profet i Betel, og hans sønner kom og fortalte ham om alle gjerningene som mannen fra Gud hadde gjort den dagen i Betel, og hva han hadde sagt til kongen fortalte de også.

  • 30Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.

  • 22Profeten kom til Israels konge og sa til ham: "Styrk deg og tenk nøye etter hva du gjør, for ved årets slutt vil kongen av Syria komme opp mot deg igjen."

  • 9Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre." Og budbringerne dro bort og meldte dette til Ben-Hadad.

  • 32Da vognkommandantene forsto at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

  • 7Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: "Se nå, hvordan denne mannen søker ulykke: for han har sendt bud til meg om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull; og jeg nektet ham ikke det."

  • 6Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»

  • 21Han ropte til mannen fra Gud som kom fra Juda og sa: Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke har holdt det budet Herren din Gud ga deg,

  • 18Da de kom tilbake til ham, mens han ventet i Jeriko, sa han til dem: «Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?»

  • 19Guds mann ble vred på ham og sa: "Du burde ha slått fem eller seks ganger! Da ville du ha slått Syria til det var tilintetgjort. Nå skal du bare slå Syria tre ganger."

  • 11Kongen sendte igjen en annen høvedsmann med femti mann. Han svarte og sa til ham: O, Guds mann, kongen sier: Kom raskt ned.

  • 6Han brakte brevet til kongen av Israel og sa: Når dette brevet kommer til deg, vet at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra spedalskheten.

  • 7Elisa kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen av Syria, var syk. Det ble fortalt ham at gudsmannen var kommet dit.

  • 28Da kom en gudsmann og talte til Israels konge og sa: "Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: 'Herren er en Gud over høydene, men han er ikke Gud over dalene,' derfor vil jeg overgi hele denne store mengden i din hånd. Så skal dere vite at jeg er Herren."

  • 68%

    31Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.

    32Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budbringeren kom, sa Elisja til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, så lukk døren og hold ham fast, for lyden av kongens skritt følger etter ham.

  • 19Elisja sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg lede dere til mannen dere søker. Så førte han dem til Samaria.

  • 33Da vognførerne så at det ikke var kongen av Israel, sluttet de å forfølge ham.

  • 9Da sendte kongen en høvedsmann med femti mann til ham. Han gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av en høyde. Han sa til ham: Du Guds mann, kongen sier: Kom ned.

  • 5Og Herren ga Israel en frelser, slik at de slapp unna syriernes hånd, og Israels barn bodde i sine telt som før.

  • 26Da Israels konge passerte over muren, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre konge!

  • 10Da sa Israels konge: «Akk, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd!»

  • 10Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke noe folk eller rike hvor min herre ikke har sendt bud for å lete etter deg; og når de sa: Han er ikke her, fikk han riket og folket til å sverge på at de ikke hadde funnet deg.

  • 13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»

  • 16Og han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel for å spørre om hans ord? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø.

  • 12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.

  • 13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store skaren? Se, jeg vil overgi den i din hånd i dag, så du skal vite at jeg er Herren."

  • 4Og noen gikk inn og fortalte til sin herre og sa: Slik og slik sa piken fra Israel.

  • 13Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.

  • 31Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»

  • 11Israels konge svarte og sa: "Fortell ham: Han som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av."

  • 6Dessuten dro budbærerne med brevene fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, i samsvar med kongens påbud, og sa: Dere Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende tilbake til dem som er igjen av dere og har unnsluppet Assyrias kongers hånd.

  • 15Og han vendte tilbake til gudsmannen, han og hele følget hans, kom og stilte seg foran ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bortsett fra i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.

  • 23Så gjorde han i stand et stort måltid for dem. Da de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Etter dette kom ikke syriernes flokker mer inn i Israels land.