Elisa får øksehodet til å flyte i Jordan
Profetdisiplene sa til Elisa: Se, stedet der vi bor her hos deg, er for trangt for oss.
La oss gå ned til Jordan, så kan hver av oss hente en bjelke derfra. Så lager vi oss et sted der å bo. Han sa: Gå!
Da sa en av dem: Vær så snill, gå med dine tjenere! Han svarte: Jeg skal gå.
Så gikk han med dem. De kom til Jordan og begynte å felle trær.
Mens en av dem felte en bjelke, falt jernet i vannet. Han ropte og sa: Å, min herre! Den var lånt!
Guds mann sa: Hvor falt den i? Han viste ham stedet. Da skar han av en kvist, kastet den dit, og jernet fløt opp.
Han sa: Ta det opp! Han rakte ut hånden og tok det.
Elisa avslører arameernes planer og advarer Israels konge
Arams konge var i krig med Israel. Han rådførte seg med tjenerne sine og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
Da sendte Guds mann bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å gå forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold.
Israels konge sendte da folk til stedet som Guds mann hadde sagt fra om og advart ham om. Og han holdt seg på vakt der, ikke bare én gang og ikke bare to.
Arams konge oppsporer Elisa og omringer Dotan
Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så vil jeg sende folk og ta ham til fange. Og det ble meldt ham: Se, han er i Dotan.
Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
Tjenerens øyne åpnes for hær av ild rundt Elisa
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut. Da fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Han sa: Vær ikke redd! For de som er med oss, er flere enn de som er med dem.
Elisa ba og sa: Herre, åpne øynene hans, så han kan se! Da åpnet Herren den unge mannens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt omkring Elisa.
Arameerne blindes og ledes til Samaria av Elisa
Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå, jeg ber, dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt.
Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse, så de kan se! Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
Elisa befaler måltid og hjemsendelse; innfallene opphører
Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?
Han svarte: Du skal ikke slå dem i hjel. Slår du vel dem i hjel som du har tatt til fange med sverdet og buen din? Sett brød og vann fram for dem; la dem spise og drikke og så gå til sin herre.
Han stelte i stand et stort gjestebud for dem; de spiste og drakk. Så sendte han dem av sted, og de gikk til sin herre. Etter dette kom ikke lenger røverflokker fra Aram inn i Israels land.
Ben-Hadad beleirer Samaria; hungersnød og ekstreme priser
Siden, etter dette, samlet Ben-Hadad, kongen i Aram, hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
Det ble stor hungersnød i Samaria, og de beleiret den så lenge at et eselhode kostet åtti sekel sølv, og en kvart kav duemøkk fem sekel sølv.
Kongens møte med kvinnen avslører hungersnødens gru
Mens Israels konge gikk oppe på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
Han svarte: Nei, måtte Herren hjelpe deg! Hvorfra skulle jeg hjelpe deg – fra treskeplassen eller fra vinpressen?
Så sa kongen til henne: Hva er i veien med deg? Hun svarte: Denne kvinnen her sa til meg: Gi sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.
Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi sønnen din, så spiser vi ham. Men hun skjulte sønnen sin.
Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine der han gikk på muren. Folket så at han hadde sekkestrie på kroppen innenunder.
Kongen truer Elisa; budbringeren kommer med anklage
Han sa: Må Gud gjøre så mot meg og enda mer, om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
Elisa satt hjemme i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann i forveien. Før sendebudet kom fram, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når sendebudet kommer, så steng døren og hold ham igjen ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres fottrinn etter ham?
Mens han ennå talte med dem, se, kom sendebudet ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hva skulle jeg vel vente på Herren for lenger?