Da kongen av Israel hadde lest brevet, flerret han klærne sine og sa: Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen til meg for å helbrede ham fra spedalskheten? Vennligst vurder og se hvordan han søker en krangel med meg.
Da Israels konge hadde lest brevet, flengte han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv, siden han sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskheten? Legg merke til det, jeg ber dere, og se at han søker en anledning til strid med meg.
Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud, så jeg kan døde og gjøre levende, siden han sender til meg at jeg skal gjøre en mann frisk fra hudsykdommen hans? Forstå nå og se at han bare søker anledning mot meg."
Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv? Likevel sender han til meg og sier at jeg skal helbrede en mann for hans spedalskhet! Forstå og se at han bare søker et påskudd mot meg.
Da Israels konge leste brevet, rev han klærne sine i nød og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv og død? Denne mannen sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskhet! Se, han søker bare en anledning til å kjempe mot meg.»
Da Israels konge leste brevet, rev han sine klær og sa: "Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, siden denne mannen sender til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Vurder og se hvordan han søker en strid med meg."
Og da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han sine klær og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv eller ta liv, at denne mannen sender til meg for at jeg skal helbrede en mann fra hans spedalskhet? Tenk over dette, og se hvordan han prøver å skape en anledning til konflikt med meg.»
Da Israels konge hadde lest brevet, rev han sønder sine klær og sa: "Er jeg Gud, som kan ta liv og gi liv, siden denne mannen sender noen til meg for å helbrede spedalskhet? Se, han søker en konflikt med meg."
Da kongen av Israel leste brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen til meg for å helbrede ham fra spedalskhet? Se hvordan han prøver å provosere meg!"
Da Israels konge leste brevet, rev han sine klær og sa: 'Er jeg en Gud som har makt til å ta liv og gi liv, at denne mannen sender meg for å helbrede en spedalsk? Undersøk derfor, og se hvordan han ønsker å skape konflikt med meg.'
Da kongen av Israel hadde lest brevet, flerret han klærne sine og sa: Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen til meg for å helbrede ham fra spedalskheten? Vennligst vurder og se hvordan han søker en krangel med meg.
Da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: Er jeg Gud, som kan gi død og liv, siden denne mannen sender noen til meg for å helbrede en mann fra spedalskhet? Se hvordan han søker en anledning mot meg!
When the king of Israel read the letter, he tore his clothes and said, 'Am I God, able to kill and bring to life, that this man sends someone to me to cure him of his leprosy? See for yourselves that he is seeking a quarrel with me!'
Da Israels konge leste brevet, flerret han klærne sine og sa: 'Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv? Hvorfor sender denne mannen noen til meg for å bli helbredet fra spedalskhet? Se nå hvordan han prøver å finne anledning til å kjempe mot meg!'
Og det skede, der Israels Konge læste Brevet, da sønderrev han sine Klæder og sagde: Er jeg Gud, at jeg kan ihjelslaae og give Liv, efterdi denne sender til mig, at jeg skal skille den Mand af med hans Spedalskhed? men Kjære, mærker dog og seer, hvorledes han søger Aarsag imod mig.
And it came to pass, when the king of Israel had read the letter, that he rent his clothes, and said, Am I God, to kill and to make alive, that this man doth send unto me to recover a man of his leprosy? wherefore consider, I pray you, and see how he seeketh a quarrel against me.
Da Israels konge hadde lest brevet, rev han i stykker klærne sine og sa: "Er jeg Gud, med makt til å gi liv og ta liv, siden denne mannen sender bud til meg for å helbrede en mann for hans spedalskhet? Tenk over dette, og se hvordan han søker en anledning mot meg."
And it came to pass, when the king of Israel had read the letter, that he tore his clothes, and said, Am I God, to kill and to make alive, that this man sends to me to heal a man of his leprosy? Therefore consider, please, and see how he seeks a quarrel against me.
Da kongen av Israel hadde lest brevet, flerret han sine klær og sa: «Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen for å helbredes fra spedalskhet? Se og forstå at han søker strid mot meg.»
Da kongen av Israel leste brevet, rev han i stykker klærne sine, og sa: 'Er jeg Gud, som kan gi og ta liv, siden han sender en mann til meg for å helbrede ham fra spedalskhet? Forstå dette, se at han søker å finne krangel med meg.'
Da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han i stykker klærne sine og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv eller ta liv, at denne mannen sender bud til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Se hvordan han søker en anledning til strid mot meg.»
Da kongen av Israel leste brevet, ble han svært urolig og sa: Er jeg Gud, så jeg kan gi liv eller død? Hvorfor sender denne mannen en spedalsk til meg for å bli frisk? Ser jeg det ikke klart at han vil ha krig med meg?
And it came to pass, when the king{H4428} of Israel{H3478} had read{H7121} the letter,{H5612} that he rent{H7167} his clothes,{H899} and said,{H559} Am I God,{H430} to kill{H4191} and to make alive,{H2421} that this man{H2088} doth send{H7971} unto me to recover{H622} a man{H376} of his leprosy?{H6883} but{H389} consider,{H3045} I pray you, and see{H7200} how he seeketh a quarrel{H579} against me.
And it came to pass, when the king{H4428} of Israel{H3478} had read{H7121}{(H8800)} the letter{H5612}, that he rent{H7167}{(H8799)} his clothes{H899}, and said{H559}{(H8799)}, Am I God{H430}, to kill{H4191}{(H8687)} and to make alive{H2421}{(H8687)}, that this man{H2088} doth send{H7971}{(H8802)} unto me to recover{H622}{(H8800)} a man{H376} of his leprosy{H6883}? wherefore{H389} consider{H3045}{(H8798)}, I pray you, and see{H7200}{(H8798)} how he seeketh a quarrel{H579}{(H8693)} against me.
And whan the kynge of Israel red the letter, he rente his clothes, & sayde: Am I God then, that I can kyll and quycke agayne, yt he sendeth vnto me, to heale the man fro his leprosy? Considre and se, how he seketh an occasion vnto me.
And when the King of Israel had read the letter, he rent his clothes, and sayde, Am I God, to kil and to giue life, that hee doth send to mee, that I should heale a man from his leprosie? wherfore consider, I pray you, and see howe he seeketh a quarel against me.
And it fortuned, that when the king of Israel had red the letter, he rent his clothes, and saide: Am I God, that I should slay, and make a lyue? For he doth send to me that I should delyuer a man from his leprosie: Wherefore consider I pray you, & see how he seeketh a quarell against me.
And it came to pass, when the king of Israel had read the letter, that he rent his clothes, and said, [Am] I God, to kill and to make alive, that this man doth send unto me to recover a man of his leprosy? wherefore consider, I pray you, and see how he seeketh a quarrel against me.
It happened, when the king of Israel had read the letter, that he tore his clothes, and said, Am I God, to kill and to make alive, that this man does send to me to recover a man of his leprosy? but consider, I pray you, and see how he seeks a quarrel against me.
And it cometh to pass, at the king of Israel's reading the letter, that he rendeth his garments, and saith, `Am I God, to put to death and to keep alive, that this `one' is sending unto me to recover a man from his leprosy? for surely know, I pray you, and see, for he is presenting himself to me.'
And it came to pass, when the king of Israel had read the letter, that he rent his clothes, and said, Am I God, to kill and to make alive, that this man doth send unto me to recover a man of his leprosy? but consider, I pray you, and see how he seeketh a quarrel against me.
And it came to pass, when the king of Israel had read the letter, that he rent his clothes, and said, Am I God, to kill and to make alive, that this man doth send unto me to recover a man of his leprosy? but consider, I pray you, and see how he seeketh a quarrel against me.
But the king of Israel, after reading the letter, was greatly troubled and said, Am I God, to give death and life? why does this man send a leper to me to be made well? is it not clear that he is looking for a cause of war?
It happened, when the king of Israel had read the letter, that he tore his clothes, and said, "Am I God, to kill and to make alive, that this man sends to me to heal a man of his leprosy? But please consider and see how he seeks a quarrel against me."
When the king of Israel read the letter, he tore his clothes and said,“Am I God? Can I kill or restore life? Why does he ask me to cure a man of his skin disease? Certainly you must see that he is looking for an excuse to fight me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Og hun sa til sin frue: Om mannen min bare var hos profeten i Samaria! Han ville sikkert kunne helbrede ham fra spedalskheten.
4 Og noen gikk inn og fortalte til sin herre og sa: Slik og slik sa piken fra Israel.
5 Og kongen av Syria sa: Gå av sted, så skal jeg sende et brev til kongen i Israel. Da dro han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen gullstykker og ti skift med klær.
6 Han brakte brevet til kongen av Israel og sa: Når dette brevet kommer til deg, vet at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra spedalskheten.
8 Da Elisha, gudsmannen, hørte at kongen av Israel hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flerret klærne dine? La ham komme til meg nå, så han kan vite at det finnes en profet i Israel.
9 Så kom Naaman med hestene og vognen sin og sto ved døren til Elishas hus.
10 Og Elisha sendte en budbringer til ham og sa: Gå og vask deg i Jordan sju ganger, så skal kroppen din bli frisk igjen, og du skal bli ren.
11 Men Naaman ble sint og gikk bort. Han sa: Se, jeg trodde han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens navn, hans Gud, og bevege hånden over stedet og helbrede spedalsken.
12 Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg bort og dro i raseri.
13 Og tjenerne hans kom nær og talte til ham og sa: Min far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da, når han bare sier til deg: Vask deg, og bli ren?
14 Så gikk han ned og dykket seg sju ganger i Jordan, i henhold til ordet fra gudsmannen, og kroppen hans ble som hos et lite barn, og han ble ren.
15 Og han vendte tilbake til gudsmannen, han og hele følget hans, kom og stilte seg foran ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bortsett fra i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.
16 Men han sa: Så sant Herren lever, han som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Og han prøvde å få ham til å ta det, men han nektet.
17 Da sa Naaman: Hvis ikke, la da din tjener få lov til å ta med seg to muldyrs lass med jord, for fra nå av vil din tjener ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn til Herren.
18 Tilgi Herren din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi meg denne ene tingen.
1 Nå var Naaman, hærføreren til kongen av Syria, en stor mann hos sin herre og høyt æret, fordi Herren hadde gitt seier til Syria ved ham. Han var også en mektig kriger, men han led av spedalskhet.
7 Elisa kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen av Syria, var syk. Det ble fortalt ham at gudsmannen var kommet dit.
8 Kongen sa til Hazael: «Ta en gave med deg, gå og møt gudsmannen og rådspør Herren gjennom ham, og si: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?»
6 De sa til ham: Det kom en mann for å møte oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø.
7 Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom for å møte dere og sa disse ordene til dere?
6 Da svarte kongen og sa til mannen fra Gud: Bønnfall nå Herren din Gud for meg, og be om at min hånd må bli gjenopprettet. Og mannen fra Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som før.
16 Og han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel for å spørre om hans ord? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø.
11 Det hjerte til Syrias konge ble svært urolig over dette, og han kalte til seg sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?
12 En av hans tjenere sa: Ingen, herre konge; men profeten Elisja som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt soverom.
26 Og han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg, da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det en tid for å motta penger, og klær, og olivenlunder, og vingårder, og sauer, og okser, og tjenere og tjenestepiker?
27 Derfor skal Naaman's spedalskhet holde seg til deg og dine etterkommere for alltid. Og han gikk ut fra hans nærvær spedalsk, hvit som snø.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
30 Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde striesekk på kroppen.
31 Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.
32 Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budbringeren kom, sa Elisja til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, så lukk døren og hold ham fast, for lyden av kongens skritt følger etter ham.
13 Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
7 Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: "Se nå, hvordan denne mannen søker ulykke: for han har sendt bud til meg om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull; og jeg nektet ham ikke det."
26 Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
27 Og mange spedalske var det i Israel på profeten Elisas tid, men ingen av dem ble renset bortsett fra syreren Naaman.'
9 Og han sa: Hva har jeg gjort galt, at du vil overgi din tjener til Akabs hånd for å drepe meg?
10 Da sa Israels konge: «Akk, at Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd!»
11 Men Josjafat sa: «Er det ikke noen profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisja, Sefats sønn, som helte vann over Elijas hender.»
14 Så dro han tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisa til deg?» Han svarte: «Han sa at du visselig skal bli frisk.»
18 Men til Judas konge, som sendte dere for å rådspørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene som du har hørt:
31 Tjenerne hans sa til ham: "Hør nå, vi har hørt at Israels hus' konger er barmhjertige konger. La oss ta på sekkestrie rundt livet vårt, og tau på hodene våre, og gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv."
32 Så tok de på seg sekkestrie rundt livet, og tau på hodene, og kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve." Han svarte: "Er han ennå i live? Han er min bror."
20 Men Gehazi, Elishas tjener, gudsmannen, sa: Se, min herre har spart Naaman denne syrieren ved ikke å ta imot det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
21 Så fulgte Gehazi etter Naaman. Da Naaman så han kom løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: Er alt bra?
2 Akasja falt gjennom et gitter i det øvre rommet sitt i Samaria og ble syk. Han sendte budbringere og sa til dem: Gå og spør Ba'al-Sebub, guden i Ekron, om jeg vil bli frisk fra denne sykdommen.
3 Men Herrens engel sa til Elisja fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt kongens budbringere fra Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron?
5 Herren slo kongen, så han ble spedalsk inntil den dagen han døde, og han bodde i et isolert hus. Jotam, kongens sønn, hadde ansvar for huset og dømte folket i landet.
1 Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, og gikk inn i Herrens hus.
4 Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til gudsmannen, og sa: «Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store tingene Elisa har gjort.»
34 En mann spente buen vilkårlig, traff kongen av Israel mellom båndene i rustningen, og han sa til vognføreren: «Snudd deg og få meg ut av slaget, for jeg er såret.»
10 Elisa sa til ham: «Gå og si til ham: 'Du skal nok bli frisk.' Men Herren har vist meg at han visselig skal dø.»