2 Samuelsbok 10:13
Så nærmet Joab og folket som var med ham seg til kamp mot arameerne, som flyktet for ham.
Så nærmet Joab og folket som var med ham seg til kamp mot arameerne, som flyktet for ham.
Så rykket Joab fram, han og folket som var med ham, til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
Joab rykket fram med folket som var med ham, til kamp mot arameerne; da flyktet de for ham.
Joab rykket fram til kamp mot arameerne med folket som var med ham, og de flyktet for ham.
Så angrep Joab og folket som var med ham, Arameerne, og de flyktet for ham.
Joab og folket som var med ham, rykket fram i kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
Og Joab trådte nærmere, sammen med folket som var med ham, til kampen mot syrerne; og de flyktet foran ham.
Så rykket Joab og folket som var med ham, frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
Joab og folket som var med ham gikk til kamp mot arameerne som flyktet fra ham.
Joab og hans menn nærmet seg da for å kjempe mot syrianerne, og de flyktet for dem.
Så nærmet Joab og folket som var med ham seg til kamp mot arameerne, som flyktet for ham.
Joab rykket frem med folket som var med ham til angrep på arameerne, og de flyktet for ham.
Joab and the troops with him advanced to fight the Arameans, and they fled before him.
Så gikk Joab og troppene som var med ham fram for å kjempe mot arameerne, og de flyktet foran ham.
Da drog Joab frem og det Folk, som var hos ham, til Krigen imod de Syrer; og de flyede for hans Ansigt.
And Joab drew nigh, and the people that were with him, unto the battle against the Syrians: and they fled before him.
Så gikk Joab og folket som var med ham fram til slaget mot syrerne, og de flyktet for ham.
And Joab drew near, and the people who were with him, to the battle against the Syrians: and they fled before him.
Så rykket Joab frem med folket som var med ham, mot arameerne, og de flyktet for ham.
Og Joab og folket som var med ham, nærmet seg til kamp mot arameerne, og de flyktet for hans ansikt.
Så rykket Joab og folket som var med ham, fram for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham.
Joab og folket med ham rykket frem for å kjempe mot arameerne, som flyktet for ham.
And Ioab made him forth with the people that was with him, to fighte agaynst the Syrians: and they fled before him.
Then Ioab, and the people that was with him, ioyned in battel with the Aramites, who fled before him.
And Ioab proceeded foorth, & the people that was with him, to fight against the Syrians: but they fled before him.
And Joab drew nigh, and the people that [were] with him, unto the battle against the Syrians: and they fled before him.
So Joab and the people who were with him drew near to the battle against the Syrians: and they fled before him.
And Joab draweth nigh, and the people who `are' with him, to battle against Aram, and they flee from his presence;
So Joab and the people that were with him drew nigh unto the battle against the Syrians: and they fled before him.
So Joab and the people that were with him drew nigh unto the battle against the Syrians: and they fled before him.
Then Joab and the people with him went forward to the fight against the Aramaeans, and they went in flight before him.
So Joab and the people who were with him drew near to the battle against the Syrians: and they fled before him.
So Joab and his men marched out to do battle with the Arameans, and they fled before him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og våre byers skyld, og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
14Så dro Joab og folket som var med ham, nærmere til kamp mot syrierne; og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at syrierne flyktet, flyktet de også for Abisjai, hans bror, og dro inn i byen. Da dro Joab tilbake til Jerusalem.
16Da syrierne så at de var blitt beseiret av Israel, sendte de bud og hentet syrierne fra området på den andre siden av elven. Sjofak, kommandøren for Hadarezers hær, gikk foran dem.
17Da dette ble meddelt David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom fram til dem, og stilte opp til kamp mot dem. Så, da David hadde stilt opp til kamp mot syrierne, kjempet de mot ham.
18Men syrierne flyktet for Israel, og David drepte syv tusen menn som kjempet i stridsvogner, og førti tusen fotsoldater, og han drepte Sjofak, kommandøren for hæren.
14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte derfor tilbake fra ammonittene og dro til Jerusalem.
15Da arameerne forsto at de var blitt beseiret av israelittene, samlet de seg igjen.
16Hadadezer sendte bud og brakte arameerne fra området bortom elven, og de kom til Helam med Sjobak, hærføreren til Hadadezer, i spissen.
17Da dette ble fortalt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet med ham.
18Arameerne flyktet for Israel, og David felte mannskapet i syv hundre vogner fra arameerne, samt førti tusen ryttere, og han slo Sjobak, deres hærfører, som døde der.
19Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
6Og da ammonittene så at de hadde gjort seg avskyelige for David, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tyve tusen fotfolk, og fra kong Ma'aka tusen menn, og fra Isj-Tob tolv tusen menn.
7Da David hørte om dette, sendte han Joab ut med hele hæren av dyktige krigere.
8Ammonittene rykket ut og stilte seg opp i slagorden ved byporten, mens arameerne fra Soba, Rehob, Isj-Tob og Ma'aka stod for seg selv ute på marken.
9Da Joab så at slagfronten var både foran og bak ham, valgte han ut noen av de beste krigerne i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
10Resten av folket overlot han til Abisjai, sin bror, som stilte dem opp mot ammonittene.
11Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
12Vær modige og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Måtte Herren gjøre det som synes godt for ham.
10Da Joab så at slaget sto mot ham foran og bak, valgte han ut de beste fra Israel og stilte dem opp mot syrierne.
11Resten av folket overlot han til Abisjai, sin bror, og de stilte opp mot ammonittene.
5Og jeg, og alle de som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, som de gjorde tidligere, vil vi flykte for dem.
6For de vil komme ut etter oss til vi har lokket dem bort fra byen. De vil si: 'De flykter for oss, som de gjorde før.' Derfor vil vi flykte for dem.
13Men Jeroboam sendte et bakhold rundt for å komme bak dem; så de var foran Juda, og bakholdet var bak dem.
14Da Juda så seg tilbake, se, slaget var foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
15Da ropte Judas menn høyt, og i det øyeblikket de ropte, slo Gud Jeroboam og Israel for Abia og Juda.
16Da flyktet israelittene for Juda, og Gud overgav dem i deres hånd.
7Derfor sto de opp og flyktet i skumringen og forlot teltene, hestene og eslene sine, hele leiren som den var, og flyktet for livet.
27Israels barn ble også samlet, og stilte seg mot dem, som to små flokker av geiter; mens syrerne fylte landet.
19De unge mennene hos provinsens fyrster dro så ut av byen, og hæren som fulgte dem.
20Og hver mann slo sin motstander, og syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, unnslapp på en hest med ryttere.
21Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og de syrerne ble slått med et stort tap.
22Alle Israels menn som hadde gjemt seg i fjellene i Efraim, hørte at filisterne flyktet, og de slo seg også sammen for å forfølge dem i slaget.
28Så blåste Joab i trompeten, og hele folket stanset opp, og de forfulgte ikke Israel lenger, og de kjempet ikke mer.
15Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo og drepte ham.
16Joab blåste i hornet, og folket sluttet å forfølge Israel, for Joab holdt dem tilbake.
4Men kongens ord vant over Joab, så Joab dro ut, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
1Nå kjempet filisterne mot Israel, og mennene i Israel flyktet fra filisterne og ble slått i hjel på Gilboafjellet.
15Josva og hele Israel lot som om de ble slått av dem og flyktet mot ørkenen.
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke raskt overmanner oss og fører ulykke over oss og slår byen med sverdets egg.
29De lå oppstilt overfor hverandre i syv dager. På den syvende dag begynte kampen, og Israels barn slo hundre tusen fotfolk fra Syria på en dag.
30Resten flyktet til Afek, inn i byen, og en mur falt over tjuesyv tusen menn som var igjen. Ben-Hadad flyktet også og kom inn i byen, til et indre kammer.
5Ved skumringen sto de opp for å gå til syriernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
24For syrernes hær kom med en liten flokk av menn, og Herren overgav en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Slik utførte de dom over Joas.
6Folket dro ut på markene mot Israel, og kampen stod i Efraimskogen.
13Jonatan klatret opp på hendene og føttene, fulgt av våpenbæreren, og fiendene falt for Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham.
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
31Da vognkommandantene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud fikk dem til å vende seg fra ham.
8Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren av de sterke krigerne.
12Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.