2 Samuelsbok 13:9
Hun tok en panne og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut fra meg! Da gikk alle ut.
Hun tok en panne og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut fra meg! Da gikk alle ut.
Hun tok en panne og slo dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Få alle mennene bort fra meg. Da gikk alle ut fra ham, hver eneste en.
Så tok hun pannen og anrettet for ham. Men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut herfra. Og alle gikk ut fra ham.
Så tok hun pannen og helte dem opp foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Få alle ut herfra! Og alle gikk ut fra ham.
Tamar tok pannen og satte frem kakene foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'Hent bort alle fra meg.' Da gikk alle ut.
Hun tok en panne og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: La alle menn gå ut fra meg. Og alle gikk ut.
Og hun tok en panne og stekte dem foran ham; men han nektet å spise. Amnon sa: "La alle gå ut fra meg." Og de gikk ut, en etter en.
Hun tok pannen og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Da sa Amnon: Send alle ut fra meg; og alle som var der med ham, gikk ut.
Så tok hun fatet og satte det foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: "La alle gå ut fra meg." Så alle gikk ut fra ham.
Hun tok en bolle og satte ut kakene foran ham, men han nektet å spise, og Amnon ropte: «Spre dere alle bort fra meg!» Så alle forlot ham.
Hun tok en panne og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut fra meg! Da gikk alle ut.
Da tok hun pannen og satte maten foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'La alle mennene gå ut fra meg.' Så gikk alle ut.
Then she took the pan and placed the cakes before him, but he refused to eat. Amnon said, 'Send everyone out of here.' So everyone left him.
Så tok hun stekepannen og serverte ham kakene, men han ville ikke spise. Amnon sa: "Send alle ut fra meg." Og de gikk ut, hver og en.
Og hun tog Panden og udslog (dem) for hans Ansigt, men han vægrede sig for at æde; da sagde Amnon: Lader hver Mand gaae ud fra mig; og de gik ud fra ham allesammen.
And she took a pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
Så tok hun en panne og helte ut kakene for ham, men han nektet å spise. Da sa Amnon: Send alle mennene ut fra meg. Og de gikk ut, hver og en.
And she took a pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Send out all men from me. And every man went out from him.
Hun tok pannen og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Fjern alle menn fra meg. Og de gikk ut alle sammen.
Så tok hun pannen og helte det ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'Send alle ut fra meg.' Så gikk alle ut.
Og hun tok panna og helte dem ut foran ham; men han nektet å spise. Og Amnon sa: Gå ut alle menn fra meg. Og alle gikk ut fra ham.
Hun tok gryten og satte kakene foran ham, men han ville ikke ta dem. Så sa Amnon: "La alle gå ut fra meg." Da gikk alle ut.
And she took{H3947} the pan,{H4958} and poured them out{H3332} before{H6440} him; but he refused{H3985} to eat.{H398} And Amnon{H550} said,{H559} Have out{H3318} all men{H376} from me. And they went out{H3318} every man{H376} from him.
And she took{H3947}{(H8799)} a pan{H4958}, and poured them out{H3332}{(H8799)} before{H6440} him; but he refused{H3985}{(H8762)} to eat{H398}{(H8800)}. And Amnon{H550} said{H559}{(H8799)}, Have out{H3318}{(H8685)} all men{H376} from me. And they went out{H3318}{(H8799)} every man{H376} from him.
And she toke the meece of meate, and poured it out before him: but he wolde not eate.
And she tooke a pan, and powred them out before him, but he would not eat. Then Amnon saide, Cause ye euery man to goe out from me: so euery man went out from him.
And toke a panne, and powred them out before him: but he would not eate. And Amnon saide: Haue out all men from me. And they went all out from him.
And she took a pan, and poured [them] out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
She took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. Amnon said, Have out all men from me. They went out every man from him.
and taketh the frying-pan, and poureth out before him, and he refuseth to eat, and Amnon saith, `Take ye out every one from me;' and they go out every one from him.
And she took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
And she took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
And she took the cooking-pot, and put the cakes before him, but he would not take them. And Amnon said, Let everyone go away from me. So they all went out.
She took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. Amnon said, "Have all men leave me." Every man went out from him.
But when she took the pan and set it before him, he refused to eat. Instead Amnon said,“Get everyone out of here!” So everyone left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kaker som hun hadde laget og brakte dem inn til Amnon, hennes bror, i kammeret.
11 Da hun kom nær ham med maten, grep han tak i henne og sa: Kom, legg deg med meg, min søster.
12 Hun svarte ham: Nei, min bror! Tving meg ikke, for slik bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
13 Hvor skulle jeg da gjøre av min skam? Og du vil bli som en av de dårer i Israel. Snakk heller med kongen, for han vil ikke nekte meg for deg.
14 Men han ville ikke høre på henne, og fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne og lå med henne.
15 Deretter hatet Amnon henne intenst, og hatet han følte var sterkere enn kjærligheten han hadde for henne. Amnon sa til henne: Reis deg og gå!
16 Hun svarte ham: Å sende meg bort slik er en større ondskap enn det du allerede har gjort mot meg! Men han ville ikke høre.
17 Han kalte på sin tjener og sa: Sett denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne.
18 Hun hadde en kjortel med mange farger på seg, for med slike klær pleide de kongelige jomfruer å være kledd. Hans tjener førte henne ut og låste døren etter henne.
19 Tamar strødde aske over hodet sitt, rev opp den fargede kjortelen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk gråtende bort.
20 Hennes bror Absalom sa til henne: Har din bror Amnon vært med deg? Ikke si noe, min søster. Han er din bror. Ta det ikke så tungt. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.
21 Da kong David hørte alt dette, ble han meget sint.
22 Absalom snakket verken godt eller vondt til Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde voldtatt hans søster Tamar.
4 Han sa til Amnon: Hvorfor er du så nedtrykt dag etter dag, kongens sønn? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg er forelsket i Tamar, min bror Absaloms søster.
5 Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten rett foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
6 Amnon la seg ned og lot som han var syk. Når kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: Jeg ber deg, la Tamar, min søster, komme og lage et par kaker her foran meg, slik at jeg kan spise av hennes hånd.
7 David sendte da bud til Tamar i huset og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
8 Tamar gikk til sin bror Amnons hus, hvor han lå syk. Hun tok mel, knadde det, laget kaker rett foran ham og bakte dem.
23 Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, ba ham innstendig, så han hørte på dem og reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
24 Kvinnen hadde en gjøkalv i huset; hun skyndte seg å slakte den, og tok mel, eltet det og bakte usyret brød.
25 Hun satte det frem for Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort samme natt.
1 Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar. Amnon, Davids sønn, elsket henne.
2 Amnon ble så plaget av forelskelsen at han ble syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru. Det virket umulig for Amnon å gjøre noe med dette.
26 Da sa Absalom: Hvis ikke, la min bror Amnon gå med oss. Kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?
27 Men Absalom presset ham slik at han lot Amnon og alle kongens sønner dra med ham.
28 Absalom hadde befalt sine tjenere: Legg merke når Amnon er fornøyd av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon i hjel! Da skal dere drepe ham. Frykt ikke, for jeg har beordret dere. Vær sterke og modige.
29 Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.
31 Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og kastet seg ned på jorden, og alle hans tjenere sto med sine klær i stykker.
32 Da svarte Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og sa: Min herre må ikke tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept. Bare Amnon er død, og dette har Absalom bestemt fra den dagen han krenket hans søster Tamar.
33 Derfor, min herre konge, ta det ikke så tungt, for bare Amnon er død.
40 De øste opp for mennene, men så snart de begynte å spise, ropte de ut og sa: Du Guds mann, det er død i gryten! De kunne ikke spise.
41 Elisja sa: Bring hit noe mel. Han kastet det i gryten og sa: Server for folket, og la dem spise. Det var ikke lenger noe galt i gryten.
31 Deretter vasket han ansiktet, gikk ut igjen, behersket seg og sa: Server maten.
44 Han satte det fram for dem, og de spiste og hadde til overs, etter Herrens ord.
34 Da han kom inn, spiste og drakk han, og han sa: Se etter denne foraktede kvinnen og begrav henne; hun er jo en kongedatter.
15 Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.
16 Men han svarte: Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå inn til deg; jeg vil ikke spise brød eller drikke vann i dette stedet.
19 Og han delte ut til hele folket, både til menn og kvinner i hele Israels forsamling, et brød, et godt stykke kjøtt og en flaske vin til hver. Så dro hele folket hjem.
11 Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
3 Men Lot ba dem innstendig, så de gikk med ham og kom inn i huset hans. Han laget et festmåltid og bakte usyret brød, og de spiste.
23 Samuel sa til kokken: Bring den delen som jeg ga deg, som jeg sa du skulle legge til side.
8 Men mannen fra Gud svarte kongen: Om du ga meg halvparten av ditt hus, ville jeg ikke gå med deg, og jeg ville ikke spise brød eller drikke vann her.
9 For slik ble det sagt meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann, ei heller gå tilbake den veien du kom.
30 Og han laget et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.
28 Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.
17 De eldste i hans hus reiste seg og gikk til ham for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han ville heller ikke spise brød sammen med dem.
11 Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
6 De satte seg ned og spiste og drakk begge sammen, for jentas far hadde sagt til mannen: 'Vær tilfreds, jeg ber deg, og bli her natten over, og la ditt hjerte være fornøyd.'
12 Du skal spise det som byggbrød, og bake det med menneskeavføring i deres nærvær.