2 Samuel 18:32
Kongen spurte etioperen: Er den unge mannen Absalom trygg? Etioperen svarte: Måtte fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, bli som den unge mannen!
Kongen spurte etioperen: Er den unge mannen Absalom trygg? Etioperen svarte: Måtte fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, bli som den unge mannen!
Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge Absalom? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg for å gjøre deg ondt, bli som den unge mannen.
Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Må det gå med min herre kongens fiender som med den unge mannen, og med alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg ondt."
Kongen spurte kusjitten: «Går det bra med den unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Må min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen.»
Kongen spurte kusjitten: «Er det vel med unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Måtte det gå alle dine fiender og alle som reiser seg mot deg med onde hensikter slik det gikk med ham.»
Kongen sa til Kusjitten: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg vondt, være som den unge mannen!
Og kongen sa til Kushi: "Er gutten Absalom trygg?" Og Kushi svarte: "Mine herres fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, må bli som den unge mannen."
Kongen spurte kusjitten: Er det bra med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte alle min herre kongens fiender, alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen!
Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Måtte det gå den unge mannen som alle kongens fiender, og de som vil skade deg, min herre konge!"
Kongen spurte Kushiten: «Er den unge mannen Absalom i live?» Kushiten svarte: «Måtte fiendene til min herre kongen og alle de som gjør opprør for å skade deg, være som den unge mannen.»
Kongen spurte etioperen: Er den unge mannen Absalom trygg? Etioperen svarte: Måtte fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, bli som den unge mannen!
Kongen spurte kusjitten: "Hvordan går det med den unge mannen Absalom?" Kusjitten svarte: "Må alle mine herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å volde deg skade, bli som den unge mannen."
The king asked the Cushite, 'Is the young man Absalom safe?' The Cushite replied, 'May the enemies of my lord the king and all who rise against you to harm you end up like that young man.'
Kongen spurte kushitten: 'Står det godt til med den unge Absalom?' Kushitten svarte: 'Måtte alle mine herres kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, få samme skjebne som den unge mannen.'
Og Kongen sagde til Cusi: (Gaaer det) den unge Mand Absalom vel? og Cusi sagde: Min Herre Kongens Fjender og alle de, som staae op imod dig til det Onde, vorde som den unge Mand!
And the king said unto Cushi, Is the young man Absalom safe? And Cushi answered, The enemies of my lord the king, and all that rise against thee to do thee hurt, be as that young man is.
Og kongen sa til Kushi: Er den unge mannen, Absalom, i god behold? Og Kushi svarte: Måtte alle min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, være som den unge mannen.
And the king said to Cushi, Is the young man Absalom safe? And Cushi answered, May the enemies of my lord the king, and all who rise against you to do you harm, be as that young man is.
Kongen sa til kusjitten: Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, være som den unge mannen.
Kongen spurte kusjitten: 'Er det fred med den unge mannen, Absalom?' Kusjitten svarte: 'La de som er som den unge mannen være som fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg.'
Kongen sa til kusjitten, Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte, Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, bli som den unge mannen er.
Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte alle kongens fiender og de som gjør ondt mot ham, få samme skjebne som den unge mannen!
And the king{H4428} said{H559} unto the Cushite,{H3569} Is it well{H7965} with the young man{H5288} Absalom?{H53} And the Cushite{H3569} answered,{H559} The enemies{H341} of my lord{H113} the king,{H4428} and all that rise{H6965} up against thee to do thee hurt,{H7451} be as that young man{H5288} is.
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto Cushi{H3569}, Is the young man{H5288} Absalom{H53} safe{H7965}? And Cushi{H3569} answered{H559}{(H8799)}, The enemies{H341}{(H8802)} of my lord{H113} the king{H4428}, and all that rise{H6965}{(H8804)} against thee to do thee hurt{H7451}, be as that young man{H5288} is.
But the kynge sayde vnto Chusi: Goeth it well with the yonge man Absalom? Chusi sayde: Euen so go it wt all the enemyes of my lorde the kynge, and with all them that ryse vp agaynst the to do euell, as it goeth with the yonge man.
Then the King saide vnto Cushi, Is the yong man Absalom safe? And Cushi answered, The enemies of my lorde the King, and all that rise against thee to doe thee hurt, be as that yong man is.
And the king sayde vnto Chusi: Is the young man Absalom safe? Chusi aunswered: The enemies of my lorde the king, and all that ryse against thee to do thee hurt, be as that young man is.
And the king said unto Cushi, Is the young man Absalom safe? And Cushi answered, The enemies of my lord the king, and all that rise against thee to do [thee] hurt, be as [that] young man [is].
The king said to the Cushite, Is it well with the young man Absalom? The Cushite answered, The enemies of my lord the king, and all who rise up against you to do you hurt, be as that young man is.
And the king saith unto the Cushite, `Peace to the youth -- to Absalom?' And the Cushite saith, `Let them be -- as the youth -- the enemies of my lord the king, and all who have risen up against thee for evil.'
And the king said unto the Cushite, Is it well with the young man Absalom? And the Cushite answered, The enemies of my lord the king, and all that rise up against thee to do thee hurt, be as that young man is.
And the king said unto the Cushite, Is it well with the young man Absalom? And the Cushite answered, The enemies of my lord the king, and all that rise up against thee to do thee hurt, be as that young man is.
And the king said to the Cushite, Is the young man Absalom safe? And the Cushite said in answer, May all the king's haters and those who do evil against the king, be as that young man is!
The king said to the Cushite, "Is it well with the young man Absalom?" The Cushite answered, "May the enemies of my lord the king, and all who rise up against you to do you harm, be as that young man is."
The king asked the Cushite,“How is the young man Absalom?” The Cushite replied,“May the enemies of my lord the king and all who have plotted against you be like that young man!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Og han falt på sitt ansikt til jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
29 Kongen sa: Er den unge mannen Absalom trygg? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg visste ikke hva det var.
30 Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Så gikk han til side og sto der.
31 Og se, etioperen kom og sa: Nyheter, min herre kongen! For Herren har hevnet deg i dag over alle dem som reiste seg mot deg.
33 Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!
5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: Vis mildhet for min skyld med den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
32 Og Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der! Nå vil jeg se kongens ansikt; hvis det er noen skyld i meg, la ham drepe meg.
33 Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette, og han kalte på Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
19 Ahima'as, sønn av Sadok, sa: La meg løpe nå og bringe kongen budskapet om hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
4 Men kongen dekket til ansiktet sitt og ropte høyt: «Å, min sønn Absalom! Å Absalom, min sønn, min sønn!»
5 Joab gikk inn i huset til kongen og sa: «Du har i dag gjort dine tjeneres ansikter til skamme, de som i dag har reddet livet ditt, livet til sønnene og døtrene dine, og livet til konene og medhustruene dine.
6 Du elsker dine fiender og hater vennene dine. I dag har du vist at du ikke bryr deg om lederne og tjenerne dine, for jeg ser at om Absalom hadde levd og alle vi andre hadde dødd, ville det ha behaget deg.
7 Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til tjenerne dine. For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil det ikke være igjen en eneste mann hos deg i natt. Det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble meldt til folket: «Se, kongen sitter i porten.» Så kom hele folket fram til kongen, for hele Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
9 Og alle folkene var i strid i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og befridd oss fra filistrene, men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
10 Og Absalom, som vi salvet til å herske over oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere da ikke om å føre kongen tilbake?»
16 Da Hushai, arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: «Gud frelse kongen, Gud frelse kongen!»
17 Absalom spurte Hushai: «Er dette din vennlighet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?»
34 Absalom flyktet. Den unge mannen som sto vakt, løftet blikket og så at det kom mange folk nedover veien bak en haug.
35 Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer akkurat som din tjener sa.
36 Da han sluttet å tale, kom kongens sønner og begynte å gråte høyt, mens kongen og alle hans tjenere også gråt bittert.
37 Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn hver dag.
9 Se, nå har han kanskje gjemt seg i en grop eller en annen plass. Så snart noen av våre faller i det første angrepet, vil hvem som helst som hører om det, si: Det har vært et stort nederlag blant dem som følger Absalom.
28 Absalom hadde befalt sine tjenere: Legg merke når Amnon er fornøyd av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon i hjel! Da skal dere drepe ham. Frykt ikke, for jeg har beordret dere. Vær sterke og modige.
29 Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.
30 Mens de var på vei, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, det er ikke én tilbake.
21 Joab sa så til etioperen: Gå og fortell kongen hva du har sett. Etioperen bøyde seg for Joab og løp.
22 Ahima'as, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett, la meg også løpe etter etioperen. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap klart?
23 Men han sa: La meg løpe uansett. Og Joab sa: Løp! Så Ahima'as løp forbi slettene og overgikk etioperen.
2 Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak kom til kongen for dom, kalte Absalom på ham og sa: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3 Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rett, men det finnes ingen som er utpekt av kongen til å høre deg.
4 Absalom sa også: Å, om jeg bare ble gjort til dommer i landet, da skulle enhver som har en sak komme til meg, og jeg ville gjøre ham rett.
24 Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har fåreklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
25 Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så du ikke blir belastet. Absalom insisterte, men han ville ikke dra og velsignet ham i stedet.
39 Kong David lengtet etter å dra ut til Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
24 David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
4 Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
5 Da sa Absalom: Kall også på Hushai arkiten, så vi kan høre hva han sier.
13 En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter er med Absalom.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; som jeg har vært din fars tjener til nå, så vil jeg nå også være din tjener: da kan du for meg gjøre Ahitofels råd til intet.
8 Herren har gjengjeldt deg for all blodsutgytelsen av Sauls hus, i hvis sted du har regjert. Herren har gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, du er fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.»
14 Absalom og hele Israels menn sa: Hushais råd er bedre enn Ahitofels råd. For Herren hadde bestemt å gjøre Ahitofels gode råd til intet, for å føre ulykke over Absalom.
20 Når Absaloms tjenere kom til kvinnens hus, spurte de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte: De har krysset bekken. Etter å ha lett uten å finne dem, dro de tilbake til Jerusalem.
12 Mannen sa til Joab: Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For i vårt nærvær befalte kongen deg og Abisjai og Ittai at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.
21 Og kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
1 Det ble meldt til Joab: «Kongen gråter og sørger over Absalom.»
2 Og seieren den dagen ble snudd til sorg for folket, for folket fikk høre at kongen sørget over sin sønn.
9 Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på en muldyr, og muldyret kom under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans satte seg fast i eiken, og han ble hengende mellom himmelen og jorden mens muldyret som bar ham, løp videre.
18 En gutt så dem og rapporterte til Absalom, men de skyndte seg bort og kom til et hus i Bahurim. Der var det en brønn i gårdsplassen, og de gikk ned i den.
24 Og kongen sa: La ham dra til sitt eget hus og ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.