2 Samuelsbok 19:1

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Det ble meldt til Joab: «Kongen gråter og sørger over Absalom.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 18:14 : 14 Joab sa: Jeg kan ikke vente slik med deg. Så tok han tre spyd i hånden sin og stakk dem inn i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i eiken.
  • 2 Sam 18:5 : 5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: Vis mildhet for min skyld med den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
  • 2 Sam 18:12 : 12 Mannen sa til Joab: Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For i vårt nærvær befalte kongen deg og Abisjai og Ittai at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.
  • 2 Sam 18:20 : 20 Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyhetene i dag, men en annen dag kan du gjøre det. I dag skal du ikke bringe nyhetene fordi kongens sønn er død.
  • 2 Sam 18:33 : 33 Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!
  • Ordsp 17:25 : 25 En tåpelig sønn er en sorg for sin far og en bitterhet for hun som bar ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    2 Og seieren den dagen ble snudd til sorg for folket, for folket fikk høre at kongen sørget over sin sønn.

    3 Folket listet seg inn i byen den dagen, som når folk skamfullt sniker seg bort etter å ha rømt fra slaget.

    4 Men kongen dekket til ansiktet sitt og ropte høyt: «Å, min sønn Absalom! Å Absalom, min sønn, min sønn!»

    5 Joab gikk inn i huset til kongen og sa: «Du har i dag gjort dine tjeneres ansikter til skamme, de som i dag har reddet livet ditt, livet til sønnene og døtrene dine, og livet til konene og medhustruene dine.

    6 Du elsker dine fiender og hater vennene dine. I dag har du vist at du ikke bryr deg om lederne og tjenerne dine, for jeg ser at om Absalom hadde levd og alle vi andre hadde dødd, ville det ha behaget deg.

  • 84%

    34 Absalom flyktet. Den unge mannen som sto vakt, løftet blikket og så at det kom mange folk nedover veien bak en haug.

    35 Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer akkurat som din tjener sa.

    36 Da han sluttet å tale, kom kongens sønner og begynte å gråte høyt, mens kongen og alle hans tjenere også gråt bittert.

    37 Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn hver dag.

  • 33 Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • 81%

    1 Nå la Joab, sønn av Seruja, merke til at kongens hjerte lengtet etter Absalom.

    2 Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, late som om du sørger, og ta på deg sørgeklær og smør deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge for de døde.

  • 80%

    31 David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.

    32 De gravla Abner i Hebron. Og kongen løftet sin stemme og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.

    33 Kongen klaget over Abner og sa: Måtte Abner dø som en dåre?

    34 Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke i lenker; som en mann faller for onde menn, slik falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.

  • 78%

    31 Da sto Joab opp og kom til Absalom i hans hus og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?

    32 Og Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der! Nå vil jeg se kongens ansikt; hvis det er noen skyld i meg, la ham drepe meg.

    33 Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette, og han kalte på Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.

  • 5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai og sa: Vis mildhet for min skyld med den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte det da kongen ga alle høvedsmennene befaling angående Absalom.

  • 39 Kong David lengtet etter å dra ut til Absalom, for han var trøstet over Amnons død.

  • 21 Og kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.

  • 24 David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.

  • 76%

    11 Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.

    12 De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 30 David gikk opp langs Oljebergets skråning, og gråt mens han gikk oppover; han hadde hodet dekket og gikk barbent. Alle som var med ham dekket også sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

  • 75%

    8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble meldt til folket: «Se, kongen sitter i porten.» Så kom hele folket fram til kongen, for hele Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

    9 Og alle folkene var i strid i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og befridd oss fra filistrene, men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.

    10 Og Absalom, som vi salvet til å herske over oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere da ikke om å føre kongen tilbake?»

  • 75%

    30 Mens de var på vei, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner, det er ikke én tilbake.

    31 Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og kastet seg ned på jorden, og alle hans tjenere sto med sine klær i stykker.

  • 75%

    23 Så reiste Joab seg og dro til Gesjur og hentet Absalom til Jerusalem.

    24 Og kongen sa: La ham dra til sitt eget hus og ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.

  • 17 David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:

  • 75%

    29 Kongen sa: Er den unge mannen Absalom trygg? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg visste ikke hva det var.

    30 Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Så gikk han til side og sto der.

  • 74%

    18 Mens han levde, hadde Absalom reist en søyle for seg selv i Kongedalen, for han sa: Jeg har ingen sønn som kan bevare mitt navn i minnet. Og han kalte søylen etter sitt eget navn, og den kalles fremdeles for Absaloms sted.

    19 Ahima'as, sønn av Sadok, sa: La meg løpe nå og bringe kongen budskapet om hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.

    20 Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyhetene i dag, men en annen dag kan du gjøre det. I dag skal du ikke bringe nyhetene fordi kongens sønn er død.

  • 10 En mann så det og fortalte Joab: Se, jeg så Absalom henge i en eik.

  • 9 Se, nå har han kanskje gjemt seg i en grop eller en annen plass. Så snart noen av våre faller i det første angrepet, vil hvem som helst som hører om det, si: Det har vært et stort nederlag blant dem som følger Absalom.

  • 4 David og folket som var med ham, hevet da sin stemme og gråt, til de ikke lenger hadde styrke til å gråte.

  • 29 Derfor sendte Absalom bud på Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham, og da han sendte på nytt for andre gang, kom han ikke.

  • 13 En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter er med Absalom.

  • 73%

    14 Joab sa: Jeg kan ikke vente slik med deg. Så tok han tre spyd i hånden sin og stakk dem inn i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i eiken.

    15 Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo og drepte ham.

  • 23 Hele landet gråt med høy røst, og alle folket gikk over: også kongen gikk over bekken Kidron, og folket gikk over langs veien til ørkenen.

  • 6 Slik gjorde Absalom med hele Israel som kom til kongen for dom, og Absalom vant israelittenes hjerter.

  • 25 Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så du ikke blir belastet. Absalom insisterte, men han ville ikke dra og velsignet ham i stedet.