Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på ett sted.

Plutselig kom det en lyd fra himmelen som et kraftig vindkast, og den fylte hele huset der de satt.

Og det viste seg for dem tunger liksom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.

Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og begynte å tale på andre språk, etter som Ånden ga dem å tale.

I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn fra alle nasjoner under himmelen.

Da lyden ble hørt, samlet en stor mengde seg, og de ble forvirret fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.

De ble helt forundret og undret seg, og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler galileere?

Hvordan kan vi da høre dem tale på vårt eget språk, som vi er født til?

Partere, medere og elamitter, folk fra Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,

Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya rundt Kyrene, og besøkende fra Roma, både jøder og tilhengere,

kretikere og arabere, vi hører dem tale om Guds storverk på vårt eget språk.

Alle ble forundret og i tvil, og sa til hverandre: Hva betyr dette?

Men noen spottet og sa: De har drukket søt vin.

Da stod Peter frem sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: Dere judeere og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.

Disse er ikke fulle, slik dere tror, for det er bare den tredje time på dagen.

Men dette er det som er sagt ved profeten Joel:

I de siste dager, sier Gud, vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød; deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, og deres gamle menn skal drømme drømmer.

Ja, over mine tjenere og tjenestepiker vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal profetere.

Jeg vil gjøre under i himmelen der oppe, og tegn på jorden her nede, blod og ild og røykskyer.

Solen skal bli forvandlet til mørke, og månen til blod, før Herrens store og strålende dag kommer.

Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Israelittiske menn, hør disse ordene: Jesus fra Nasaret, en mann godkjent av Gud blant dere ved kraftige gjerninger, under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv kjenner,

ham som ble overgitt etter Guds bestemte plan og forutviten, tok dere og korsfestet ved ugudelige menneskers hender og drepte.

Men Gud reiste ham opp, og løste ham fra dødens smerter, for det var umulig at han kunne beholdes av den.

David sier om ham: Jeg så alltid Herren for meg, for han er ved min høyre hånd, så jeg ikke skal rokkes.

Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet; ja, også min kropp skal hvile med håp,

for du vil ikke forlate min sjel i dødsriket, heller ikke la din Hellige se fordervelse.

Du har kunngjort meg livets veier, du vil fylle meg med glede for ditt ansikt.

Brødre, jeg kan uten omsvøp si til dere om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og graven hans er blant oss til denne dag.

Han var en profet, og han visste at Gud hadde lovet ham med ed at han skulle reise opp en av hans etterkommere for å sitte på hans trone.

Forutsett dette, talte han om Kristi oppstandelse, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kropp ikke så fordervelse.

Denne Jesus har Gud reist opp, og vi er alle vitner om det.

Han er nå opphøyet ved Guds høyre hånd og har mottatt fra Faderen løftet om Den Hellige Ånd, han har utøst dette, som dere nå ser og hører.

David fór ikke opp til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,

til jeg legger dine fiender som en skammel under dine føtter.

Derfor skal hele Israels hus vite med sikkerhet at Gud har gjort denne Jesus, som dere korsfestet, både til Herre og Kristus.

Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?

Peter sa til dem: Omvend dere, og hver og en av dere la seg døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse. Og dere skal få Den Hellige Ånds gave.

For løftet gjelder for dere og deres barn, og for alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud vil kalle.

Med mange andre ord vitnet han og formante dem, og sa: Bli frelst fra denne vrange slekt!

De som da tok imot hans ord med glede ble døpt, og den dagen ble om lag tre tusen sjeler lagt til.

De holdt fast ved apostlenes lære og fellesskapet, i brødsbrytelsen og bønnene.

Det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort av apostlene.

Alle som trodde holdt sammen og hadde alt felles.

De solgte eiendelene sine og delte ut til alle, etter som hver trengte det.

Hver dag holdt de seg med ett sinn i templet og brøt brød fra hus til hus. De spiste med glede og oppriktig hjerte,

og lovpriste Gud og hadde velvilje hos hele folket. Og Herren la til menigheten hver dag dem som lot seg frelse.