Daniel 6:16
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
Men mennene kom igjen stormende til kongen og sa til ham: Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, endres.
Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
Men mennene kom igjen til kongen og sa: 'Konge, du vet at ifølge loven til mederne og perserne er det umulig å endre et forbud eller påbud som kongen har fastsatt.'
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
Så befalte kongen, og de førte Daniel, og kastet ham i løvehulen. Nå sa kongen til Daniel: Din Gud, som du tjener kontinuerlig, han vil redde deg.
De mennene kom igjen til kongen og sa: Vit, konge, at det er medernes og persernes lov at ingen forordning eller forbud kongen har stadfestet kan endres.
Men mennene kom igjen til kongen og sa til ham: "Husk, konge, at det ifølge loven fra Medien og Perserne er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har utstedt kan forandres."
Kongen ga deretter ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Så talte kongen til Daniel: 'Din Gud, som du tjener kontinuerlig, vil redde deg.'
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
Så ga kongen ordre om at Daniel skulle bringes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Må din Gud, som du trofast tjener, redde deg!"
Then the men went as a group to the king and said, 'Remember, O king, that according to the law of the Medes and Persians, no decree or edict that the king issues can be changed.'
Da strømmet disse mennene tilbake til kongen og sa: 'Vit, konge, at det er loven i Medien og Persia at ingen forordning eller dekret som kongen utsteder, kan endres.'
Da kom de Mænd i Hobetal til Kongen, og de sagde til Kongen: Du skal vide, o Konge! at det er de Meders og Persers Lov, at alt Forbud og Befaling, som Kongen stadfæster, maa ikke forandres.
Then the king commanded, and they brought niel, and cast him into the den of lions. Now the king spake and said unto niel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Da befalte kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte til Daniel og sa: Din Gud, som du stadig tjener, vil frelse deg.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. Now the king spoke and said to Daniel, Your God whom you serve continually, he will deliver you.
Da befalte kongen, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte til Daniel og sa: Din Gud som du stadig tjener, han vil redde deg.
Da sa kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Må din Gud, som du tjener uavbrutt, sette deg fri.'
Da befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
Men disse mennene sa til kongen: Husk, konge, at medernes og persernes lov sier at ingen befaling eller lov utstedt av kongen kan endres.
Then{H116} the king{H4430} commanded,{H560} and they brought{H858} Daniel,{H1841} and cast{H7412} him into the den{H1358} of lions.{H744} [Now] the king{H4430} spake{H6032} and said{H560} unto Daniel,{H1841} Thy God{H426} whom thou{H607} servest{H6399} continually,{H8411} he will deliver{H7804} thee.
Then{H116} the king{H4430} commanded{H560}{(H8754)}, and they brought{H858}{(H8684)} Daniel{H1841}, and cast{H7412}{(H8754)} him into the den{H1358} of lions{H744}. Now the king{H4430} spake{H6032}{(H8750)} and said{H560}{(H8750)} unto Daniel{H1841}, Thy God{H426} whom thou{H607} servest{H6399}{(H8750)} continually{H8411}, he will deliver{H7804}{(H8755)} thee.
Then the kynge bad them brynge Daniel, and they cast him in to the Lyons denne. The kynge also spake vnto Daniel, ad sayde: Thy God, whom thou allwaye seruest, euen he shall defende the.
Then the King commaunded, and they brought Daniel, and cast him into the denne of lyons: now the King spake, and said vnto Daniel, Thy God, whome thou alway seruest, euen he will deliuer thee.
Then the king commaunded, and they brought Daniel, and they cast him into the lions denne. Nowe the king spake vnto Daniel, & saide: Thy God whom thou alway seruest, euen he wyll deliuer thee.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast [him] into the den of lions. [Now] the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. [Now] the king spoke and said to Daniel, Your God whom you serve continually, he will deliver you.
Then the king hath said, and they have brought Daniel, and have cast `him' into a den of lions. The king hath answered and said to Daniel, `Thy God, whom thou art serving continually, Himself doth deliver thee.'
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. `Now' the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. [Now] the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Then these men said to the king, Be certain, O King, that by the law of the Medes and Persians no order or law which the king has put into force may be changed.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. [Now] the king spoke and said to Daniel, Your God whom you serve continually, he will deliver you.
So the king gave the order, and Daniel was brought and thrown into a den of lions. The king consoled Daniel by saying,“Your God whom you continually serve will rescue you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Så ble en stein brakt og lagt ved inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at beslutningen vedrørende Daniel ikke kunne endres.
18 Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; det ble ikke brakt noen musikk foran ham, og søvnen vek fra ham.
19 Neste morgen sto kongen opp meget tidlig og skyndte seg til løvehulen.
20 Da han kom nær hulen, ropte han med en sørgelig stemme til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?
21 Da svarte Daniel kongen: O konge, lev evig!
22 Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munner, så de ikke har skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig for ham; og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
23 Kongen ble da overmåte glad og gav befaling om at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp fra hulen, og ingen skade fantes på ham, fordi han stolte på sin Gud.
24 Kongen befalte, og de hentet de mennene som hadde anklaget Daniel, og de kastet dem i løvehulen, sammen med deres barn og koner; og løvene overmannet dem og knuste alle deres bein, før de nådde bunnen av hulen.
25 Deretter skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Fred være mangfoldig hos dere.
26 Jeg gir en befaling om at mennesker i alle deler av mitt rike skal skjelve og frykte foran Daniels Gud, for han er den levende Gud, og han varer for evig; hans rike skal ikke bli ødelagt, og hans herredømme vil vare inntil enden.
27 Han redder og befrier, og han gjør tegn og under i himmelen og på jorden, han som har reddet Daniel fra løvenes makt.
28 Og denne Daniel hadde fremgang under Darius' styre og under perserkongen Kyros.
4 Da prøvde de andre riksrådene og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i saker som gjaldt kongeriket; men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil hos ham. For han var trofast, og det fantes hverken skyld eller feil hos ham.
5 Disse mennene sa da: Vi kommer ikke til å finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
6 Da samlet riksrådene og stattholderne seg hos kongen og sa til ham: Kong Darius, lev evig!
7 Alle riksrådene i kongeriket, guvernørene, stattholderne, rådgiverne og høvdingene har blitt enige om å fastsette en kongelig lov og gi en fast forordning om at den som i løpet av tretti dager fremsetter en bønn til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
8 Nå, konge, la dekretet bli opprettet og skriv under på det, slik at det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
9 Derfor skrev kong Darius under på dekretet og forordningen.
10 Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
11 Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.
12 Deretter kom de nærmere og talte til kongen om kongens dekret: Har du ikke skrevet under på en forordning om at enhver som ber til en gud eller et menneske i løpet av tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det stemmer, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
13 Da svarte de konge og sa: Denne Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om dekretet du har skrevet under, men ber tre ganger om dagen.
14 Da kongen hørte dette, ble han svært lei seg og satte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å finne en måte å frelse ham på.
15 Men disse mennene samlet seg sammen til kongen og sa til ham: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har fastsatt, kan endres.
13 Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av fangene fra Juda som min far kongen førte hit fra Juda?
28 Da talte Nebukadnesar og sa: Velsignet være Shadraks, Meshaks og Abednegos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De har trosset kongens befaling og gav sine kropper i stedet for å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
17 Vår Gud som vi tjener, er i stand til å frelse oss fra den brennende ildovnen, og Han vil redde oss fra din hånd, konge.
46 Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og befalte at de skulle ofre gaver og røkelse til ham.
47 Kongen svarte Daniel og sa: Sannelig, deres Gud er guders Gud og kongers Herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du kunne avsløre denne hemmeligheten.
24 Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge vismennene i Babylon; han gikk og sa til ham: Ikke ødelegg vismennene i Babylon; før meg inn til kongen, så skal jeg gi kongen tolkningen.
25 Så førte Arjok straks Daniel inn til kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gi kongen tolkningen.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som ble kalt Beltesassar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg har sett, og tolkningen av den?
16 Så gikk Daniel inn til kongen og ba om tid for å kunne gi kongen tolkningen.
9 Gud lot Daniel få velvilje og omsorg fra prinsen av hoffmennene.
10 Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
11 Da sa Daniel til tilsynsmannen, som prinsen av hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja:
26 Da gikk Nebukadnesar nærmere ovnens åpning og ropte: Shadrak, Meshak og Abednego, dere Den Høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit! Da kom Shadrak, Meshak og Abednego ut av ilden.
18 Ved slutten av de dagene kongen hadde satt, førte prinsen av hoffmennene dem frem for Nebukadnesar.
19 Kongen talte med dem, og blant dem alle fantes det ingen som Daniel, Hananja, Misael og Asarja; derfor stod de foran kongen.
12 Det er noen jøder, Shadrak, Meshak og Abednego, som du har satt over forvaltningen av provinsen Babylon, som ikke bryr seg om deg, konge. De tjener ikke dine guder, og de tilber ikke gullstatuen du har satt opp.
13 Da ble Nebukadnesar rasende av sinne og ga ordre om å hente Shadrak, Meshak og Abednego, og de ble ført fram for kongen.
14 Nebukadnesar talte til dem og sa: Er det sant, Shadrak, Meshak og Abednego, at dere ikke tjener mine guder eller tilber gullstatuen jeg har satt opp?
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv og gi dine belønninger til en annen; men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tolkning.
19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da lovet Daniel himmelens Gud.
20 Han ga ordre til de sterkeste mennene i hæren sin om å binde Shadrak, Meshak og Abednego og kaste dem inn i den brennende ildovnen.
2 Over disse satte han tre riksråder, hvorav Daniel var den fremste, slik at stattholderne skulle gi regnskap til dem, og kongen ikke skulle lide tap.
24 Kongen Nebukadnesar ble forskrekket og reiste seg i all hast. Han talte og sa til rådgiverne sine: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Ja, konge.
13 Og dekretet ble kunngjort om at vismennene skulle drepes, og de lette etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
31 Mens ordet fortsatt var i kongens munn, kom det en røst fra himmelen som sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det talt; riket er tatt fra deg.