Når du beleirer en by i lang tid for å kjempe mot den og ta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksa mot dem. Du kan spise av dem, og du skal ikke hogge dem ned (for trærne på marken er menneskets liv) for å bruke dem i beleiringen.
Når dere beleirer en by i lang tid for å føre krig mot den og innta den, skal dere ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem; dere kan spise av dem, men dere skal ikke hogge dem ned (markens trær er jo til menneskets livsopphold) for å bruke dem i beleiringen.
Når du i mange dager beleirer en by for å kjempe mot den og innta den, må du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem; for du kan spise av dem. Du skal ikke hogge dem ned. Er markens trær mennesker, siden de skulle komme mot deg i beleiringen?
Når du beleirer en by i mange dager for å føre krig mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øks mot dem; du kan spise av dem, men du skal ikke hogge dem ned. For er vel markens trær mennesker, at de skulle komme imot deg i beleiringen?
Når du beleirer en by i mange dager for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hugge dem ned med øks. Du kan spise frukten, men ikke hugge dem ned, for trærne er ikke mennesker som kan flykte fra deg under beleiringen.
Når du beleirer en by i lang tid for å føre krig mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hogge dem ned med øks. Du kan spise av dem og skal ikke kutte dem ned, for markens trær er menneskets liv.
Når du beleirer en by i lang tid for å ta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hogge dem ned; for du kan spise av dem, og du skal ikke kutte dem ned (for treet på marken er livsviktig) for å bruke dem i beleiringen.
Når du beleirer en by mange dager og kjemper mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hugge dem ned med øks. For du kan spise av dem, og du skal ikke hugge dem ned. Er vel trærne på marken mennesker, som kan flykte fra deg til festningen?
Når du beleirer en by i lang tid for å kjempe mot den og erobre den, skal du ikke ødelegge trærne og hogge dem ned med øks. Du kan spise av dem, men ikke hogge dem ned. For er treet på marken en mann, så du kan beleire det?
Når du beleirer en by og fører krig mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge byens trær med øksa, for du kan få brød av dem. Du skal ikke hugge dem ned, for feltets trær er menneskets liv.
Når du beleirer en by i lang tid for å kjempe mot den og ta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksa mot dem. Du kan spise av dem, og du skal ikke hogge dem ned (for trærne på marken er menneskets liv) for å bruke dem i beleiringen.
Når du beleirer en by i mange dager og kjemper mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge en øks mot dem. Du kan spise av dem, men du skal ikke hugge dem ned. For er trærne på marken mennesker som kan flykte for deg i beleiringen?
When you lay siege to a city for a long time to capture it, do not destroy its trees by cutting them down with an axe, for you may eat from them. Do not cut them down, for is the tree of the field a human that it should face the siege with you?
Når du beleirer en by i mange dager for å kjempe mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å hugge dem ned med øks, for du kan spise av dem. Du skal ikke hugge dem ned, for trærne på marken er ikke mennesker som kan flykte for deg.
Naar du beleirer en Stad mange Dage, og strider imod den for at indtage den, da skal du ikke fordærve dens Træer, at slaae paa dem med Øxen, thi du skal æde af dem og ikke afhugge dem; men for Mennesket er et vildt Træ tjenligt, at komme for dig til et Bolværk.
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not stroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down (for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
Når du beleirer en by i lang tid for å krige mot den og erobre den, skal du ikke ødelegge trærne der ved å hugge dem ned, for du kan spise av dem, og du skal ikke felle dem. For trærne på marken er ikke mennesker som du kan angripe under beleiringen.
When you besiege a city a long time, in making war against it to take it, you shall not destroy the trees by forcing an axe against them: for you may eat of them, and you shall not cut them down (for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
Når du beleirer en by i lang tid og kjemper mot den for å innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem; for du kan spise av dem. Du skal ikke hugge dem ned; for er markens trær mennesker som kan beleires?
Når du beleirer en by i mange dager for å kjempe mot den og innta den, skal du ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem, for det er av dem du spiser, og du skal ikke hogge dem ned - for trærne på marken er ikke mennesker som kan flykte fra deg.
Når du beleirer en by i lengre tid for å erobre den ved krig, skal du ikke ødelegge trærne ved å hogge dem ned med øks, for du kan spise av dem. Du skal ikke hogge dem ned, for er trærne på marken mennesker, så de skal beleires av deg?
Hvis en by er beleiret lenge av hæren din, ikke la trærne bli hugget ned og ødelagt; for frukten skal være til føde; er trær på marken mennesker som dere kan kjempe mot?
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by wielding an axe against them; for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of thee?
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down(for the tree of the field is man's life) to employ them in the siege:
When thou hast beseged a citie longe tyme in makinge warre agenst it to take it. destroye not the trees thereof, that thou woldest thrust an axe vnto them. For thou mayst eate of the, and therfore destroye them not. For the trees of the feldes are no men, that they myght come agenst the to besege the.
Whan thou must lye a longe season before a cite, against the which thou makest warre to take it, thou shalt not destroye ye trees therof that thou woldest hew them downe wt the axe, for thou mayest eate therof: and therfore shalt thou not hew them downe. For it is but wodd vpon the felde, and no man, and can not come & be bullworkes agaynst the.
When thou hast besieged a citie long time, & made warre against it to take it, destroy not the trees therof, by smiting an axe into them: for thou mayest eate of them: therfore thou shalt not cut them downe to further thee in the siege, (for the tree of the field is mans life )
When thou hast besieged a citie long tyme, and made warre agaynst it to take it, destroy not the trees therof, that thou wouldest thrust an axe vnto them: but eate of them, and cut them not downe to further thee in thy siege: for the tree of the fielde is mans life.
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by forcing an axe against them: for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down (for the tree of the field [is] man's [life]) to employ [them] in the siege:
When you shall besiege a city a long time, in making war against it to take it, you shall not destroy the trees of it by wielding an axe against them; for you may eat of them, and you shall not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of you?
`When thou layest siege unto a city many days, to fight against it, to capture it, thou dost not destroy its trees to force an axe against them, for of them thou dost eat, and them thou dost not cut down -- for man's `is' the tree of the field -- to go in at thy presence in the siege.
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by wielding an axe against them; for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of thee?
When thou shalt besiege a city a long time, in making war against it to take it, thou shalt not destroy the trees thereof by wielding an axe against them; for thou mayest eat of them, and thou shalt not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of thee?
If in war a town is shut in by your armies for a long time, do not let its trees be cut down and made waste; for their fruit will be your food; are the trees of the countryside men for you to take up arms against them?
When you shall besiege a city a long time, in making war against it to take it, you shall not destroy its trees by wielding an axe against them; for you may eat of them, and you shall not cut them down; for is the tree of the field man, that it should be besieged of you?
If you besiege a city for a long time while attempting to capture it, you must not chop down its trees, for you may eat fruit from them and should not cut them down. A tree in the field is not human that you should besiege it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Bare trærne du vet ikke gir mat, kan du ødelegge og hogge ned, og du skal bygge festningsverker mot byen som kriger mot deg, til den har falt.
19«Dere skal slå hver befestet by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, stoppe alle vannkilder og ødelegge hvert godt landstykke med steiner.»
23Når dere kommer til landet og planter alle slags frukttrær, skal dere regne frukten som uomskåren: i tre år skal den være det for dere; den skal ikke spises.
5Offiserene skal også tale til folket og si: Er det en mann her som har bygd et nytt hus, men ikke innviet det? La ham dra hjem, for at han ikke skal dø i krigen, og en annen innvie det.
6Og er det en mann som har plantet en vingård og ikke har spist av den? La ham også dra hjem, for at han ikke skal dø i krigen, og en annen nyte av den.
10Når du nærmer deg en by for å kjempe mot den, skal du først tilby den fred.
11Hvis den gir deg fredsomt svar og åpner seg for deg, skal folket i den bli dine tributære og tjene deg.
12Men hvis den ikke vil slutte fred med deg, men vil krige mot deg, da skal du beleire den.
13Og når Herren din Gud har overgitt den i dine hender, skal du slå alle hannkjønn der med sverdets egg.
14Men kvinnene, barna, buskapen og alt som er i byen – all krigsbyttet – kan du ta for deg selv, og du skal spise byttet fra dine fiender, som Herren din Gud har gitt deg.
15Slik skal du gjøre med alle byene som er meget langt borte fra deg, som ikke er av byene til disse nasjonene.
16Men av byene til disse folkene som Herren din Gud gir deg som arv, skal du ikke spare noe som puster.
17Men du skal fullstendig utrydde dem – hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hevittene og jebusittene – slik som Herren din Gud har befalt deg.
18For at de ikke skal lære dere å gjøre alle deres avskyeligheter som de har gjort for sine guder, og dere skulle synde mot Herren deres Gud.
20Når du slår av dine oliven, skal du ikke gå over grenene igjen. Det skal være for innflytteren, den farløse og enken.
10Så de skal ikke ta ved fra noen mark, heller ikke felle noe av skogene, for de skal brenne våpnene med ild. Og de skal plyndre dem som plyndret dem, og røve dem som røvet dem, sier Herren Gud.
5Som når en mann går ut i skogen med sin nabo for å hogge ved, og han svinger øksen for å felle treet, og øksehodet løsner fra skaftet og treffer naboen hans, slik at han dør; da skal han flykte til en av disse byene og leve.
2Dere skal fullstendig ødelegge alle de steder hvor de folkene dere overtar, tilbad sine guder, på de høye fjellene, på høydene og under hvert grønt tre.
20Rettferdighet, kun rettferdighet, skal du søke, så du kan leve og eie det landet som Herren din Gud gir deg.
21Du skal ikke plante en lund av trær nær Herrens din Guds alter, som du skal lage deg.
15da skal du uten tvil slå innbyggerne i den byen med sverdet, fullstendig ødelegge den, alt som er der, og dets buskap, med sverdets egg.
17Og de skal spise opp din høst og ditt brød, som dine sønner og dine døtre skulle spise: de skal spise opp dine flokker og dine horder: de skal spise opp dine vinstokker og dine fikentrær: de skal ødelegge dine befestede byer, som du stolte på, med sverdet.
39Du skal plante vingårder og dyrke dem, men hverken drikke vinen eller høste druene; for ormene skal ete dem.
40Du skal ha oliventrær i hele ditt land, men du skal ikke salve deg med oljen; for olivenfrukten skal falle av.
51Og de skal spise frukten av ditt fe og frukten av ditt land, inntil du er ødelagt: de skal ikke etterlate deg korn, vin, olje, eller økningen av ditt storfe eller dine saueflokker, til de har ødelagt deg.
14For at ingen av alle trærne ved vannet skal opphøye seg i høyde, eller skyte sin topp blant de tette grenene, eller deres trær stå oppreist i sin høyde, alle som drikker vann: for de er alle overgitt til døden, til jordens nedre deler, midt blant menneskebarna, sammen med dem som går ned i graven.
14Han feller sedrer, og tar sypress og eik, som han lar vokse sterk blant skogens trær. Han planter et asketre, og regnet får det til å gro.
7Og jeg vil forberede ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal felle dine utsøkte sedrer og kaste dem på ilden.
55På grunn av mangel vil han ikke gi noe til noen av dem av kjøttet til barna som han spiser: for han har ingenting igjen i nøden og den trengselen som dine fiender vil spre over alle dine porter.
10Når du går ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud har gitt dem i dine hender, og du har tatt dem til fange,
22Lyden av henne skal gå som en slange, for de skal komme med en hær og dra imot henne med økser, som tømmerhuggere.
9Og han skal sette krigsmaskiner mot dine murer, og med sine økser skal han bryte ned dine tårn.
21med vakre blader og rikelig med frukt, og i det var mat for alle; under det bodde markens dyr, og i dets greiner hadde himmelens fugler sitt tilhold,
42Alle dine trær og frukten av ditt land skal gresshoppene fortære.
18Men fjellet skal tilhøre deg; for det er skog, og du skal rydde det: og dets grenser skal tilhøre deg; for du skal drive ut kananeerne, selv om de har jernvogner, og selv om de er sterke.
1Når Herren din Gud har utryddet folkeslagene, hvis land Herren din Gud gir deg, og du tar deres plass og bor i deres byer og hus;
20Deres krefter skal brukes forgjeves, for deres jord skal ikke gi avling, og trærne i landet skal ikke bære frukt.
25Når du går inn i din nabos kornåker, kan du plukke aks med hånden, men du skal ikke bruke en sigd på hans korn.
3For folkets skikker er tomhet: noen hugger et tre fra skogen, arbeidet til håndverkeren, med øksen.
5Og de skal dekke jordens overflate slik at man ikke kan se bakken, og de skal spise opp det som ble igjen etter haglet, og alle trær som vokser for dere ute på marken.
9Når dere høster på deres land, skal dere ikke høste helt ut til kanten av deres åker, og dere skal heller ikke samle det som ligger igjen etter innhøstingen.
9Likevel utryddet jeg av Amoritten foran dem, hvis høyde var som sedrene, og så sterk som eikene. Men jeg ødela hans frukt ovenfra og hans røtter nedenfra.
8For han skal være som et tre plantet ved vannene, som strekker sine røtter ut mot elven, og skal ikke merke når hetet kommer, men bladet skal være grønt; og i tørkeåret skal det ikke bekymre seg, heller ikke skal det slutte å bære frukt.
25De ødela byene, og hvert godt stykke land kastet hver mann sin stein på og fylte det; de stoppet alle vannkilder og felte hvert godt tre. Bare i Kir-Hareset lot de steinene bli stående, men slyngerne omringet det og ødela det.
12Det hadde vakre blader og mye frukt, og det var mat for alle i det. Dyrene på marken hadde ly under det, og himmelens fugler bodde i dets greiner, og alt levende fikk næring fra det.
8Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk enn sverdet gjorde den dagen.
10Da sa trærne til fikentreet: Kom, vær konge over oss.
9Si: Så sier Herren Gud; Skal det lykkes? Skal han ikke rive opp røttene derav, og kutte av frukten derav, så det visner? Det skal visne alle løvbladene på våren, selv uten stor makt eller mange mennesker til å plukke det opp med røttene.
5En mann var kjent for å løfte økser blant de tette trærne.
14Du skal ikke flytte din nabos grensemerker, som forfedrene dine har satt i din arv, som du skal arve i landet som Herren din Gud gir deg til eiendom.