Når dere drar ut i strid mot fiendene deres, og dere ser hester og vogner og et folk som er mer tallrikt enn dere, vær ikke redde for dem; for Herren deres Gud er med dere, han som førte dere opp fra landet Egypt.

Når dere nærmer dere slaget, skal presten tre fram og tale til folket.

Han skal si til dem: Hør, Israel! I dag går dere fram til kamp mot fiendene deres. La ikke hjertene deres bli motløse; vær ikke redde, skjelv ikke og la dere ikke skremme på grunn av dem.

For Herren deres Gud går med dere for å kjempe for dere mot fiendene deres og berge dere.

Og offiserene skal tale til folket og si: Hvem er den som har bygd et nytt hus og ennå ikke innviet det? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke dør i kampen og en annen innvier det.

Og hvem er den som har plantet en vingård og ennå ikke spist av den? Han skal også gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke dør i kampen og en annen spiser av den.

Og hvem er den som har forlovet seg med en kvinne og ennå ikke tatt henne til hustru? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke dør i kampen og en annen tar henne.

Og offiserene skal tale videre til folket og si: Hvem er det som er redd og motløs? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så ikke hans brødres hjerter blir like motløse som hans eget.

Når offiserene er ferdige med å tale til folket, skal de sette hærførere over hæren til å lede folket.

Når dere kommer nær en by for å kjempe mot den, skal dere først tilby den fred.

Og dersom den svarer dere med fred og åpner seg for dere, skal alt folket som finnes der bli underlagt dere, betale skatt og tjene dere.

Men dersom den ikke vil ha fred med dere, men vil føre krig mot dere, da skal dere beleire den.

Og når Herren deres Gud gir den i deres hånd, skal dere slå alle mennene der med sverdets egg.

Men kvinnene, de små barna, buskapen og alt som er i byen, ja, alt byttet der, skal dere ta til dere; og dere skal nyte byttet fra fiendene deres, det Herren deres Gud har gitt dere.

Slik skal dere gjøre med alle byene som ligger langt borte fra dere, som ikke hører til disse folkeslagenes byer.

Men i byene til disse folkeslagene som Herren deres Gud gir dere til arv, må dere ikke la noe som puster, bli i live.

Nei, dere skal fullstendig utrydde dem: hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hivittene og jebusittene, slik Herren deres Gud har befalt dere,

for at de ikke skal lære dere å gjøre alle deres avskyelige skikker som de har gjort for sine guder; da ville dere synde mot Herren deres Gud.

Når dere beleirer en by i lang tid for å føre krig mot den og innta den, skal dere ikke ødelegge trærne ved å svinge øksen mot dem; dere kan spise av dem, men dere skal ikke hogge dem ned (markens trær er jo til menneskets livsopphold) for å bruke dem i beleiringen.

Bare de trærne dere vet ikke er frukttrær, dem skal dere ødelegge og hogge ned; og dere skal bygge beleiringsvoller mot byen som fører krig mot dere, til den er underlagt.