Hvis det blir funnet en drept i landet som Herren din Gud gir deg til eiendom, liggende ute på marken, og det ikke er kjent hvem som har slått ham i hjel:

da skal dine eldste og dine dommere gå ut, og de skal måle avstanden til byene som ligger rundt den drepte.

Den byen som ligger nærmest den drepte, dens eldste skal ta en kvige som det ikke er arbeidet med, og som ikke har gått under åk;

og de eldste i den byen skal føre kvigen ned til en hard, uopparbeidet dal, som verken er pløyd eller sådd, og der i dalen skal de knekke nakken på kvigen.

Så skal prestene, Levis sønner, tre fram; for dem har Herren din Gud utvalgt til å gjøre tjeneste for ham og til å velsigne i Herrens navn. Etter deres ord skal enhver tvist og enhver voldssak bli avgjort.

Og alle de eldste i den byen, som er nærmest den drepte, skal vaske hendene sine over kvigen som har fått nakken knekket i dalen:

og de skal ta til orde og si: Våre hender har ikke utgytt dette blodet, og våre øyne har ikke sett det.

Vær nådig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har løst ut, og tilregn ikke ditt folk Israel uskyldig blod. Så skal blodskylden bli tilgitt dem.

Slik skal du rydde bort skyld for uskyldig blod fra deg når du gjør det som er rett i Herrens øyne.

Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud gir dem i din hånd og du tar dem til fange,

og du blant fangene ser en vakker kvinne og får lyst på henne, så du vil ta henne til hustru,

da skal du føre henne hjem til ditt hus. Hun skal barbere hodet og klippe neglene,

og hun skal ta av seg fangeklærne og bli værende i ditt hus og holde sorg over sin far og sin mor i en hel måned. Etter det kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din hustru.

Men hvis du ikke lenger finner behag i henne, skal du la henne gå dit hun vil. Du må ikke selge henne for penger og ikke gjøre handel med henne, for du har ydmyket henne.

Hvis en mann har to hustruer, én som han elsker og en annen som han hater, og de føder ham barn, både den elskede og den hatede, og den førstefødte sønnen er av henne som er hatet,

da får han, når han deler ut arven til sønnene sine, ikke gjøre sønnen til den elskede til førstefødt i stedet for sønnen til den hatede, han som i sannhet er den førstefødte.

Nei, han skal anerkjenne sønnen til den hatede som den førstefødte ved å gi ham dobbelt del av alt han eier. For han er begynnelsen på hans kraft; førstefødselsretten er hans.

Hvis en mann har en gjenstridig og opprørsk sønn som ikke vil lyde sin fars røst eller sin mors røst, og som, selv når de har tuktet ham, ikke vil høre på dem,

da skal faren og moren hans gripe ham og føre ham ut til de eldste i byen hans, til porten der han bor,

og de skal si til de eldste i byen hans: Denne sønnen vår er gjenstridig og opprørsk, han vil ikke lyde vår røst; han er en fråtser og en dranker.

Da skal alle mennene i byen hans steine ham til døde. Slik skal du rydde det onde bort fra deg, og hele Israel skal høre det og frykte.

Når en mann har gjort en synd som fortjener døden, og han blir henrettet, og du henger ham på et tre,

så skal liket hans ikke bli hengende på treet over natten, men du skal begrave ham samme dag. For en hengt er forbannet av Gud. Du skal ikke gjøre urent det landet som Herren din Gud gir deg til arv.