Esters bok 5:2
Da kongen så dronning Ester stående i gården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden mot Ester, og Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stående i gården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden mot Ester, og Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gårdsplassen, fant hun nåde for hans øyne. Kongen rakte ut til Ester det gylne septeret han hadde i hånden. Da gikk Ester nærmere og rørte ved spissen av septeret.
Da kongen fikk se dronning Ester stå i forgården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret han hadde i hånden, og Ester gikk fram og rørte ved toppen av septeret.
Da kongen fikk øye på dronning Ester der i forgården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut mot Ester gullsepteret han hadde i hånden. Da gikk Ester fram og rørte ved spissen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fant hun nåde i hans øyne, og han rakte gullsepteret ut fra hånden mot henne. Ester nærmet seg og rørte ved toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gårdsplassen, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret som han hadde i sin hånd. Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen strakte ut det gyldne scepteret mot Ester. Så kom Ester nærmere og rørte ved spissen av scepteret.
Da kongen så dronning Esther stå i forgården, vant hun hans gunst, og kongen rakte gullstaven ut mot henne. Esther nærmet seg og rørte ved staven.
Da kongen så dronning Ester stå i forgården, fikk hun nåde for hans øyne, og kongen rakte ut gullsepteret som han hadde i hånden. Ester nærmet seg og rørte ved enden av septeret.
Da kongen så dronning Esther stå i gården, fant han henne behagelig, og han rakte ut den gyldne septeret han holdt i hånden. Esther nærmet seg da og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stående i gården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden mot Ester, og Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne, og kongen rakte ut gullsepteret som var i hans hånd mot Ester. Da nærmet Ester seg og rørte ved toppen av septeret.
As soon as the king saw Queen Esther standing in the courtyard, she found favor in his eyes. The king extended to Esther the gold scepter that was in his hand, so Esther approached and touched the tip of the scepter.
Da kongen så dronning Ester stå i forgården, fikk hun nåde for hans øyne, og kongen rakte ut gullsepteret som han hadde i hånden mot Ester. Ester nærmet seg og rørte toppen av septeret.
Og det skede, der Kongen saae Esther, Dronningen, staae i Forgaarden, da fik hun Naade for hans Øine, og Kongen udrakte til Esther Guldspiret, som var i hans Haand; da kom Esther frem og rørte ved Spidsen paa Spiret.
And it was so, when the king saw ther the queen standing in the court, that she obtained favour in his sight: and the king held out to ther the golden sceptre that was in his hand. So ther drew near, and touched the top of the sceptre.
Da kongen så henne, dronningen, stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen rakte ut mot henne den gylne septeret som han hadde i hånden. Så nærmet hun seg og rørte ved toppen av septeret.
And it was so, when the king saw Queen Esther standing in the court, that she found favor in his sight. And the king held out to Esther the golden scepter that was in his hand. So Esther drew near and touched the top of the scepter.
Da kongen så dronning Esther stå i forgården, fikk hun nåde for hans øyne. Kongen rakte ut den gylne septer som var i hans hånd mot Esther, og hun nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret han hadde i hånden, og Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i forgården, fant hun nåde for hans blikk. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden til Ester, og hun nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Esther vente i det indre rommet, viste han henne godhet og rakte ut gullsepteret mot henne. Så kom Esther nær og berørte toppen av septeret.
And whan the kynge sawe Hester the quene stodinge in the courte, she founde grace in his sighte. And ye kynge helde out the golde cepter in his hade towarde Hester. So Hester stepte forth, and touched the toppe of ye cepter.
Then he lift vp his face, that shoane with maiestie, and looked fiercely vpon her: therefore the Queene fell downe, and was pale and faint and leaned her selfe vpon the head of the mayde that went with her.
And when the king sawe Esther the queene standing in the court, she founde grace in his sight: And the king held out the golden scepter that was in his hand: So Esther stept foorth and touched the top of the scepter.
And it was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, [that] she obtained favour in his sight: and the king held out to Esther the golden sceptre that [was] in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the sceptre.
It was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, that she obtained favor in his sight; and the king held out to Esther the golden scepter that was in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the scepter.
and it cometh to pass, at the king's seeing Esther the queen standing in the court, she hath received grace in his eyes, and the king holdeth out to Esther the golden sceptre that `is' in his hand, and Esther draweth near, and toucheth the top of the sceptre.
And it was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, that she obtained favor in his sight; and the king held out to Esther the golden sceptre that was in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the sceptre.
And it was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, that she obtained favor in his sight; and the king held out to Esther the golden sceptre that was in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the sceptre.
And when the king saw Esther the queen waiting in the inner room, looking kindly on her he put out the rod of gold in his hand to her. So Esther came near and put her fingers on the top of the rod.
When the king saw Esther the queen standing in the court, she obtained favor in his sight; and the king held out to Esther the golden scepter that was in his hand. So Esther came near, and touched the top of the scepter.
When the king saw Queen Esther standing in the court, she met with his approval. The king extended to Esther the gold scepter that was in his hand, and Esther approached and touched the end of the scepter.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg ringen sin, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over huset til Haman.
3Ester talte også igjen for kongen, falt ned for føttene hans og ba ham med tårer om å sette en stopper for Hamans onde plan, som han hadde lagt mot jødene.
4Da rakte kongen ut den gyldne septeret mot Ester. Så reiste Ester seg og sto foran kongen.
5Hun sa: «Hvis det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og jeg har behag i hans øyne, så la det bli skrevet for å oppheve brevene lagt opp av Haman, sønn av Hammedata, agagitten, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
1Den tredje dagen kledde Ester seg i sine kongelige klær og stilte seg i den indre gården i kongens palass, rett ovenfor kongens hus. Kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige huset, rett ved inngangen til palasset.
13Da kom hver jomfru inn til kongen; hva hun enn ønsket ble gitt henne å ta med fra kvinnens hus til kongens hus.
14Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre huset for kvinnene, under tilsyn av Sjaasjgas, kongens kammerherre, som hadde tilsyn med konkubinene. Hun kom ikke tilbake til kongen, med mindre kongen likte henne og kalte henne ved navn.
15Da det ble Esters tur (datter av Abihail, onkelen til Mordekai, som hadde tatt henne som sin datter) til å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens kammerherre og tilsynsmann for kvinnene, bestemte. Og Ester vant velvilje i alles øyne som så henne.
16Så ble Ester ført inn til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende måned, som er måneden Tebet, i det sjuende året av hans regjering.
17Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun vant hans gunst og velvilje mer enn alle de andre jomfruene. Så han satte den kongelige kronen på hennes hode og gjorde henne til dronning i stedet for Vashti.
18Deretter holdt kongen en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, Esters fest; og han ga lettelser til provinsene og gav gaver i kongelig stil.
19Og når jomfruene ble samlet for annen gang, satt Mordekai ved kongens port.
3Kongen sa til henne: "Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Selv om det er halve kongeriket, skal det gis deg."
4Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til banketten jeg har forberedt for ham."
5Da sa kongen: "Få Haman til å skynde seg, slik at han kan gjøre som Ester har sagt." Så kom kongen og Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
6Og ved vinbanketten sa kongen til Ester: "Hva er din bønn? Den skal bevilges deg. Og hva er din forespørsel? Selv om det er halve kongeriket, skal det oppfylles."
7Da svarte Ester og sa: "Min bønn og min forespørsel er;
8Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å innfri min bønn og oppfylle min forespørsel, la kongen og Haman komme til banketten jeg skal forberede for dem, og jeg vil gjøre som kongen har sagt i morgen."
8Så skjedde det da kongens befaling og hans dekret ble kjent, og da mange jomfruer ble samlet til slottet i Susjan, under tilsyn av Hegai, at Ester også ble ført til kongens hus under tilsyn av Hegai, som hadde tilsynet med kvinnene.
9Jenta behaget ham og vant hans velvilje; og han ga henne raskt sine renselsesmidler, sammen med det som hørte til henne, og syv tjenestepiker fra kongens hus. Han satte henne og hennes tjenestepiker på den beste plassen i kvinnens hus.
1Så kom kongen og Haman til gjestebud hos dronning Ester.
2Og kongen sa igjen til Ester, på den andre dagen under vinfesten: Hva er ditt ønske, dronning Ester? Det skal bli deg gitt. Og hva er din anmodning? Selv om det skulle være halve riket, skal det bli oppfylt.
3Da svarte dronning Ester og sa: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og dersom det behager kongen, la meg få mitt liv som min bønn, og mitt folk som min anmodning.
4Og la den jomfruen som behager kongen bli dronning i stedet for Vashti. Det gledet kongen, og han gjorde slik.
8Han ga ham også en kopi av oppskriftsbrevet som var utstedt i Susa for å ødelegge dem, så han kunne vise det til Ester og gi henne beskjed om å gå inn til kongen og bønnfalle ham og be om nåde for hennes folk.
9Hatach kom og fortalte Ester Mordekais ord.
10Da snakket Ester igjen til Hatach og sendte denne beskjeden til Mordekai:
11Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
12De fortalte Mordekai Esters ord.
7Kongen reiste seg i sin vrede fra vinfesten og gikk ut i palasshagen. Men Haman reiste seg for å be om sitt liv hos dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt ulykke over ham.
8Da kom kongen tilbake fra palasshagen til stedet der vinfesten ble holdt; og Haman hadde kastet seg på den divanen hvor Ester var. Da sa kongen: Vil han også trenge seg på dronningen mens jeg er i huset? I samme øyeblikk som ordene gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
11om å hente dronning Vashti fram for kongen med den kongelige kronen, for å vise folkene og fyrster hennes skjønnhet, for hun var meget vakker.
5Da kalte Ester på Hatach, en av kongens kammerherrer, som han hadde utpekt til å tjene henne, og ga ham befaling om å gå til Mordekai for å få vite hva som hadde skjedd, og hvorfor det var slik.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn i hast og tok med seg Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
22Dette ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester, og Ester fortalte det til kongen på Mordekais vegne.
2På den tiden da kong Ahasverus satt på tronen i sitt rike, som var i slottet i Susa,
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til Mordekai, jøden: «Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og han selv er blitt hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.»
5Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som våger å gjøre dette?
25Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at Hamans onde plan som han hadde utpønsket mot jødene skulle falle tilbake på ham selv, og at han og hans sønner skulle henges.
15Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
11Og Mordekai vandret hver dag foran forgården til kvinnens hus for å vite hvordan det stod til med Ester, og hva som skulle skje med henne.
12Kongen sa til dronning Ester: «Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i borgbyen Susa, pluss Hamans ti sønner. Hva har de gjort i de andre provinsene? Hva er din bønn nå? Den skal bli oppfylt. Har du noen annen forespørsel? Den skal også bli innvilget.»
19Hvis det behager kongen, la det gå ut en kongelig befaling fra ham, og la det bli skrevet inn blant lovene til persierne og mederne, slik at den ikke kan bli endret, at Vashti ikke mer skal komme for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongelige rang til en annen, bedre enn hun.
1Etter dette, når kong Ahasverus' vrede hadde lagt seg, husket han Vashti, hva hun hadde gjort, og hva som var bestemt mot henne.