2 Mosebok 1:21
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, velsignet Han dem med familie.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga Han dem familier.
Og det skjedde, fordi jordmødrene fryktet Gud, at Gud ga dem hus.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få egne familier.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og det skjedde at fordi jordemødrene fryktet Gud, velsignet han deres familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få hjem.
And because the midwives feared God, he gave them families of their own.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og det skede, efterdi Jordemødrene frygtede Gud, da byggede han dem Huse.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he gave them families.
Det skjedde, fordi jordmødrene fryktet Gud, at han ga dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
And it came to pass, because the midwives{H3205} feared{H3372} God,{H430} that he made{H6213} them households.{H1004}
And it came to pass, because the midwives{H3205}{(H8764)} feared{H3372}{(H8804)} God{H430}, that he made{H6213}{(H8799)} them houses{H1004}.
And because the mydwiues feared God, he made them houses.
And for so moch as the mydwyues feared God, he made them houses.
And because ye midwiues feared God, therefore he made them houses.
And it came to passe, that because the midwifes feared God, he made them houses.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
It happened, because the midwives feared God, that he gave them families.
and it cometh to pass, because the midwives have feared God, that He maketh for them households;
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them households.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them households.
And because the women who took care of the Hebrew mothers had the fear of God, he gave them families.
It happened, because the midwives feared God, that he gave them families.
And because the midwives feared God, he made households for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Kongen av Egypt snakket til de hebraiske jordmødrene, den ene het Sjifra og den andre Pua,
16 og han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene med å føde og ser dem på fødstolene; hvis det er en gutt, skal dere drepe ham, men hvis det er en jente, kan hun leve.
17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt befalte dem; de lot guttebarna leve.
18 Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og spurte dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
19 Jordmødrene svarte farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske kvinnene; de er livlige og føder før jordmoren kommer til dem.
20 Og Gud belønnet jordmødrene, og folket fortsatte å øke og ble meget mektige.
22 Da ga farao ordre til hele sitt folk: Hver gutt som blir født, skal dere kaste i elven, men hver jente skal få leve.
20 Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.
15 Også faraos stormenn så henne og lovpriste henne for farao, og kvinnen ble tatt inn i faraos hus.
23 Ved tro ble Moses, da han var født, skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at barnet var vakkert; og de fryktet ikke kongens befaling.
2 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.
10 Kom, la oss være kloke og håndtere dem; for hvis de blir enda flere, kan de i tilfelle krig slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra bort fra landet.
11 Derfor satte de slavefogder over dem for å plage dem med tunge arbeidsbyrder. De bygde for farao lagerbyene Pitom og Ramses.
12 Men jo mer de plaget dem, jo mer økte de i antall og bredte seg. Egypterne ble bekymret på grunn av Israels barn.
18 For Herren hadde lukket alle morslivene i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
7 Men Israels barn var fruktbare og formerte seg kraftig; de ble meget tallrike og fylte landet.
21 Men da han ble kastet ut, tok Faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn.
31 Og Israel så den store gjerning som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses.
18 På den tredje dagen sa Josef til dem: Dette skal dere gjøre, så skal dere leve, for jeg frykter Gud.
21 Og de sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, fordi dere har gjort oss avskyelige i øynene til farao og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånd til å drepe oss.
9 Han svarte dem: Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.
10 Da ble mennene svært redde og sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet fra Herrens nærvær, fordi han hadde fortalt dem det.
15 Og det skjedde, da farao knapt ville la oss dra, at Herren slo ihjel alle førstefødte i Egypt, både de førstefødte av mennesker og dyr. Derfor ofrer jeg Herren alle hannkjønn som åpner mors liv, men alle mine barns førstefødte løser jeg.
9 Han gir den barnløse kvinne et hjem og gjør henne til en glad mor for sine barn. Pris Herren!
10 og reddet ham fra alle hans lidelser, og ga ham nåde og visdom for Farao, kongen av Egypt; og han gjorde ham til hersker over Egypt og hele hans hus.
5 Fra den tid han satte ham som forvalter i sitt hus og over alt han hadde, velsignet Herren egypterens hus for Josephs skyld; Herrens velsignelse hvilte over alt han hadde både i huset og på marken.
9 Deres hus er trygge for frykt, og Guds ris er ikke over dem.
4 Se, slik skal den mannen velsignes som frykter Herren.
3 Og Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Dessuten var mannen Moses svært ansett i landet Egypt, både i øynene til faraos tjenere og folket.
38 Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem falt over dem.
11 Abraham sa: Jeg mente at Guds frykt ikke fantes på dette stedet, og at de ville drepe meg på grunn av min kone.
24 Gud hørte deres klage og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
25 Gud så til Israels barn, og Gud kjente omsorg for dem.
28 Hele Israel hørte om dommen som kongen hadde fattet, og de fryktet kongen; for de så at Guds visdom var i ham til å gjøre rett.
16 Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
40 Så de kan frykte deg alle de dager de lever i landet som du har gitt våre fedre.
18 Og de dro fra Midjan, og kom til Paran; de tok folk med seg fra Paran, og kom til Egypt, til farao, kongen av Egypt; som ga ham et hus, sørget for mat til ham og ga ham land.
17 Den ene kvinnen sa: "Å, min herre, denne kvinnen og jeg bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der."
18 "Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var alene, ingen fremmed var med oss i huset, bare vi to var der."
15 Da Farao hørte om saken, ville han drepe Moses. Men Moses rømte fra Farao og slo seg ned i landet Midjan, der han satte seg ved en brønn.
6 Og de skal fylle dine hus, og husene til alle dine tjenere, og husene til alle egypterne; noe som verken dine fedre eller dine fedres fedre har sett siden de var på jorden, til denne dag. Og han vendte seg bort og gikk ut fra farao.
29 Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra den førstefødte til farao som satt på tronen, til den førstefødte til fangen som var i fangehullet, og alle førstefødte av buskap.
19 Den samme behandlet vår slekt ondskapsfullt og plaget våre fedre, slik at de kastet ut sine små barn, for at de ikke skulle leve.