2 Mosebok 19:18
Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig.
Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren var steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
Hele Sinai-fjellet stod i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv sterkt.
Hele Sinai-fjellet var dekket av kraftig røyk, fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyk stiger opp som fra en ovn, og fjellet skalv voldsomt.
Og Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild; og røyken steg som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.
Og Sinai-fjellet var helt i røyk, fordi Herren kom ned over det i ild; og røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet rystet sterkt.
Hele Sinai-fjellet var dekket av røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet voldsomt.
Hele Sinai-fjellet sto i røk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv voldsomt.
Fjellet Sinai var fullstendig dekket av røyk, for Herren steg ned over det med ild; røykens oppstigning minnet om den fra en ovn, og hele fjellet ristet voldsomt.
Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
Hele Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild. Røken steg opp som røken fra en ovn, og hele fjellet skaket.
Mount Sinai was completely enveloped in smoke because the LORD had descended on it in fire. Its smoke went up like the smoke of a furnace, and the whole mountain shook violently.
Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken av en smelteovn, og hele fjellet skalv kraftig.
Og Sinai Bjerg røg ganske for Herrens Ansigt, som foer ned over det i Ilden; og der opgik en Røg af det, som Røg af en Ovn, og alt Bjerget bævede saare.
And mount Sinai was altogether on a smoke, because the LORD descended upon it in fire: and the smoke thereof ascended as the smoke of a furnace, and the whole mount quaked greatly.
Og Sinai-fjellet stod i røk, for Herren steg ned på det i ild: og røyken opp steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv kraftig.
And Mount Sinai was all in smoke, because the LORD descended upon it in fire, and the smoke went up like the smoke of a furnace, and the whole mount quaked greatly.
Hele Sinai-fjellet røykte, fordi Herren steg ned på det i ild; og røyken steg opp som røken fra en ovn, og hele fjellet skalv meget.
Hele Sinai-fjellet var dekket av røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv voldsomt.
Og hele Sinai-fjellet var dekket av røyk, fordi Herren hadde steget ned i ild; og røyken steg opp som røyk fra en smelteovn, og hele fjellet skalv voldsomt.
Og hele Sinai-fjellet var i røyken, fordi Herren var kommet ned på det i ild; og røyken steg opp som røyken fra en stor ovn, og hele fjellet skalv sterkt.
And mounte Sinai was all togither on a smoke: because the Lorde descended doune vpon it in fyre. And the smoke therof asceded vp, as it had bene the smoke of a kylle, and all the mounte was exceadinge fearfull.
But all mount Sinai smoked, because ye LORDE came downe vpo it with fyre. And the smoke therof wente vp as the smoke of a fornace, so that the whole mount was exceadinge terrible.
And mount Sinai was all on smoke, because the Lorde came downe vpon it in fire, and the smoke therof ascended, as the smoke of a fornace, and all the mount trembled exceedingly.
And mount Sinai was altogether on a smoke, because the Lorde descended downe vpon it in fire, and the smoke thereof, ascended vp as the smoke of a furnace, and all the mount quaked exceedyngly.
And mount Sinai was altogether on a smoke, because the LORD descended upon it in fire: and the smoke thereof ascended as the smoke of a furnace, and the whole mount quaked greatly.
Mount Sinai, the whole of it, smoked, because Yahweh descended on it in fire; and its smoke ascended like the smoke of a furnace, and the whole mountain quaked greatly.
and mount Sinai `is' wholly a smoke from the presence of Jehovah, who hath come down on it in fire, and its smoke goeth up as smoke of the furnace, and the whole mount trembleth exceedingly;
And mount Sinai, the whole of it, smoked, because Jehovah descended upon it in fire; and the smoke thereof ascended as the smoke of a furnace, and the whole mount quaked greatly.
And mount Sinai, the whole of it, smoked, because Jehovah descended upon it in fire; and the smoke thereof ascended as the smoke of a furnace, and the whole mount quaked greatly.
And all the mountain of Sinai was smoking, for the Lord had come down on it in fire: and the smoke of it went up like the smoke of a great burning; and all the mountain was shaking.
Mount Sinai, all it, smoked, because Yahweh descended on it in fire; and its smoke ascended like the smoke of a furnace, and the whole mountain quaked greatly.
Now Mount Sinai was completely covered with smoke because the LORD had descended on it in fire, and its smoke went up like the smoke of a great furnace, and the whole mountain shook violently.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da lyden av hornet ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med røst.
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, for at de ikke skal bryte gjennom til Herren for å se, og mange av dem falle.
16På den tredje dagen om morgenen begynte det å tordne og lyne, og en tykk sky var på fjellet, og lyden av hornet var svært høy, så folket i leiren skalv.
17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud. De sto ved foten av fjellet.
18Og hele folket så tordenen, lynet, lyden av hornet og fjellet som røyk. Da folket så det, skaket de av frykt og sto langt unna.
5Fjellene smeltet for Herren, selv Sinai for Herren, Israels Gud.
7Da skalv og ristet jorden; også fjellets grunnvoller beveget seg og ble rystet, for han var vred.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og fortærende ild fra hans munn; glør ble antent av den.
9Han bøyde himmelen også, og kom ned; under hans føtter var det mørke.
11Og dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og dyp mørke.
12Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.
16Og Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; og den syvende dagen kalte han på Moses ut fra skyens midte.
17Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
18Og Moses gikk inn i skyens midte og steg opp på fjellet. Og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
11De skal være klare til den tredje dagen, for på den tredje dagen vil Herren stige ned på Sinai-fjellet i alles påsyn.
12Og du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Ta dere i akt, så dere ikke går opp til fjellet eller rører ved foten av det. Den som rører ved fjellet, skal visselig bli drept.
5Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter; jorden rister foran hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
8Da rystet og skalv jorden; himmelens grunnvoller ble satt i bevegelse og ristet, for han var vred.
9Det steg røyk opp fra hans nesebor, og ild fortærte fra hans munn: glør ble antent av den.
20for de kunne ikke bære det som ble befalt: Om et dyr så mye som rører ved fjellet, skal det steines, eller gjennombores med spyd.
21Og synet var så fryktelig at Moses sa: Jeg frykter sterkt og skjelver.
5Bøy dine himler, Herre, og stig ned: rør ved fjellene, så de ryker.
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke komme opp til Sinai-fjellet, fordi du advarte oss og sa: Sett grenser rundt fjellet, og hellig det.
24Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen med Aron, men la ikke prestene og folket bryte gjennom for å komme opp til Herren, for at han ikke bryter inn på dem.
18For dere er ikke kommet til det fjellet som kan røres ved, og som brant med ild, og ikke til mørke og blacke og storm,
15Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, mens fjellet brant med ild, og de to tavlene med pakten var i mine to hender.
5Fjellene smeltet som voks foran Herrens nærvær, for Herrens nærvær over hele jorden.
8Jorden skalv, himmelen dryppet ved Guds nærvær; selv Sinai skalv ved Guds nærvær, Israels Gud.
3For se, Herren kommer ut fra sitt sted, og han vil stige ned og trå på høydene på jorden.
4Da skal fjellene smelte under ham, og dalene skal spaltes, som voks foran ild, og som vann som renner ned en bratt skråning.
11Herren sa: "Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens åsyn." Da passerte Herren forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og slo klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.
3Når du gjorde fryktinngytende ting som vi ikke hadde ventet, steg du ned, og fjellene smeltet foran ditt ansikt.
32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
4Og dørstokkene ristet ved røsten fra ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
2For de hadde forlatt Rephidim og kommet til Sinai-ørkenen, og de slo leir i ørkenen. Der slo Israel leir foran fjellet.
3Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte til ham fra fjellet og sa: Så skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn:
1Å, om du bare ville rive himmelen i stykker og stige ned, så fjellene skal smelte foran ditt ansikt.
23Og det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket og fjellet brant i ild, at dere kom nær til meg, alle lederne for stammene deres og deres eldste,
24En ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de av glede og bøyde seg med ansiktet til jorden.
2Vær klar om morgenen, og stig opp til Sinaifjellet, og vis deg for meg på toppen av fjellet.
3Ingen får komme opp sammen med deg, og ingen må sees på hele fjellet; heller ikke må flokkene eller buskapen beite foran det fjellet.
5Og Herren steg ned i skyen og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.
4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt ut av ilden.
28Han så mot Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og så at røyken fra landet steg opp som røyken fra en smelteovn.
14Så gikk Moses ned fra fjellet til folket, og han helliget dem. Og de vasket sine klær.
14Som ild brenner en skog, og som flammen setter fjellene i brann,
38Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.
29For vår Gud er en fortærende ild.
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord fra ildens midte.