1 Mosebok 1:10
Gud kalte det tørre landet jord, og vannmassen kalte han hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre landet jord, og vannmassen kalte han hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre jord, og vannsamlingene kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land jord, og vannet som var samlet, kalte han hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre jord, og samlingen av vann kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land jord, og vannmassene kalte han hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land for Jord, og vannsamlingen kalte han Hav. Og Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land Jord, og vannene kalte han Hav.
Gud kalte det tørre land jord, og det samlede vannet kalte han hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land for jord, og vannsamlingen kalte han hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte den tørre jorden «Jorden», og vannsamlingen kalte han «Hav». Og Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre landet jord, og vannmassen kalte han hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land jord, og vannsamlingen kalte han hav. Gud så at det var godt.
And called God the dry land Earth, and the gathering of the waters he called Seas. And saw God that it was good.
God called the dry ground 'land,' and the gathered waters he called 'seas.' And God saw that it was good.
Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Gud så at det var godt.
Og Gud kaldte det Tørre Jord, og Vandenes Forsamling kaldte han Hav; og Gud saae, at det var godt.
And God called the dry land Earth; and the gathering tother of the waters called he Seas: and God saw that it was good.
Og Gud kalte det tørre landet Jord, og samlingen av vannene kalte han Hav. Og Gud så at det var godt.
And God called the dry land Earth, and the gathered waters He called Seas; and God saw that it was good.
Gud kalte det tørre landet Jord, og vannmengden kalte han Hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land jord, og vannsamlingen kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land Jord, og vannmengdene kalte han Hav. Gud så at det var godt.
Gud kalte det tørre land for Jord, og vannene som var samlet kalte han Hav. Og Gud så at det var godt.
And God{H430} called{H7121} the dry{H3004} land Earth;{H776} and the gathering together{H4723} of the waters{H4325} called{H7121} he Seas:{H3220} and God{H430} saw{H7200} that it was good.{H2896}
And God{H430} called{H7121}{(H8799)} the dry{H3004} land Earth{H776}; and the gathering together{H4723} of the waters{H4325} called{H7121}{(H8804)} he Seas{H3220}: and God{H430} saw{H7200}{(H8799)} that it was good{H2896}.
And god called the drye lande the erth and the gatheringe togyther of waters called he the see. And God sawe that it was good
And God called ye drye londe, Earth: and the gatheringe together of waters called he, ye See. And God sawe yt it was good.
And God called the dry land, Earth, and he called the gathering together of the waters, Seas: and God sawe that it was good.
And God called the drie lande ye earth, and the gatheryng together of waters called he the seas: and God sawe that it was good.
And God called the dry [land] Earth; and the gathering together of the waters called he Seas: and God saw that [it was] good.
God called the dry land Earth, and the gathering together of the waters he called Seas. God saw that it was good.
And God calleth to the dry land `Earth,' and to the collection of the waters He hath called `Seas;' and God seeth that `it is' good.
And God called the dry land Earth; and the gathering together of the waters called he Seas: and God saw that it was good.
And God called the dry land Earth; and the gathering together of the waters called he Seas: and God saw that it was good.
And God gave the dry land the name of Earth; and the waters together in their place were named Seas: and God saw that it was good.
God called the dry land "earth," and the gathering together of the waters he called "seas." God saw that it was good.
God called the dry ground“land” and the gathered waters he called“seas.” God saw that it was good.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds Ånd svevde over vannene.
3 Gud sa: «Det bli lys!» Og det ble lys.
4 Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
6 Gud sa: «Det bli et hvelv i vannet, og det skal skille vann fra vann.»
7 Gud gjorde hvelvingen, og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og slik ble det.
8 Gud kalte hvelvingen himmel. Det ble kveld, og det ble morgen, den andre dagen.
9 Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg til ett sted, så det tørre landet kommer til syne.» Og slik ble det.
11 Gud sa: «Jorden skal la gress gro, planter som bærer frø, og trær som bærer frukt med frø i, alt etter sitt slag på jorden.» Og slik ble det.
12 Jorden frembrakte gress, planter som bærer frø, hver etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, hver etter sitt slag. Gud så at det var godt.
13 Det ble kveld, og det ble morgen, den tredje dagen.
14 Gud sa: «Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten, og de skal være til tegn, til å merke fastsatte tider, dager og år.»
15 «De skal være som lys på himmelhvelvingen til å skinne over jorden.» Og slik ble det.
16 Gud gjorde de to store lysene: det største lyset til å råde over dagen, og det mindre lyset til å råde over natten, og stjernene.
17 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden,
18 til å råde over dagen og natten, og til å skille lyset fra mørket. Gud så at det var godt.
19 Det ble kveld, og det ble morgen, den fjerde dagen.
20 Gud sa: «Vannet skal vrimle av levende skapninger, og fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.»
21 Gud skapte de store sjødyrene, og alle levende skapninger som det vrimlet av i vannet, hver etter sitt slag, og alle vingede fugler etter sitt slag. Gud så at det var godt.
22 Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannene i havene, og fuglene skal bli mange på jorden.»
23 Det ble kveld, og det ble morgen, den femte dagen.
24 Gud sa: «Jorden skal la levende skapninger komme frem, hvert etter sitt slag, husdyr, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag.» Og slik ble det.
25 Gud gjorde de ville dyrene etter hvert sitt slag, husdyrene etter hvert sitt slag, og alt som kryper på jorden etter sitt slag. Gud så at det var godt.
26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen, dyrene, og hele jorden, og alle kryp som rører seg på jorden.»
27 Så skapte Gud mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.
28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Råd over havets fisker, himmelens fugler og alle dyr som beveger seg på jorden.»
30 «Og til alle dyr på jorden, alle fugler under himmelen, og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde.» Og slik ble det.
31 Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Det ble kveld, og det ble morgen, den sjette dagen.
5 Havet er hans, for han skapte det, og hans hender formet det tørre land.
4 Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt, på den tid da Herren Gud gjorde jorden og himmelen.
7 Han samler havets vann som en haug, han legger dypene i forråd.
9 Han svarte dem: Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.
13 På det seks hundre og første året, på den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket opp fra jorden. Noah fjernet dekselet fra arken og så at markens overflate var tørr.
14 På den syvende og tyvende dagen i den andre måneden, var jorden tørr.
19 Og ut fra bakken formet Herren Gud hvert dyr på marken og hver fugl under himmelen, og han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem. Og hva Adam kalte hver levende skapning, dét ble dens navn.
23 Jeg så jorden, og se, den var uten form og tom; og himmelen, og de hadde ikke noe lys.
6 Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
5 For med vilje overser de dette: At ved Guds ord var himlene fra gammelt av, og jorden sto frem av vann og i vann,
1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
29 Da han ga havet sin lov, så vannene ikke skulle gå over hans befaling; da han fastsatte jordens grunnvoller.
10 Og etter sju dager skjedde det at vannet fra flommen var over jorden.
21 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
32 La havet bruse og alt som fyller det; la markene fryde seg og alt som er der.
1 Hele jorden hadde ett språk og ett sett med ord.
1 Og Gud velsignet Noah og hans sønner og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, og fyll jorden.
1 Så var himmelen og jorden fullført, og hele deres hær.
11 La himmelen glede seg, og la jorden juble; la havet bruse og alt som fyller det.
2 For han har grunnlagt den på havet og stadfestet den på de strømmende vannene.