1 Mosebok 24:55
Men hennes bror og mor sa: 'La jenta bli hos oss i noen dager, minst ti; etter det kan hun dra.'
Men hennes bror og mor sa: 'La jenta bli hos oss i noen dager, minst ti; etter det kan hun dra.'
Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, i det minste ti; deretter kan hun dra.
Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i alle fall ti; siden kan hun dra.»
Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»
Men hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss i minst ti dager; etter det kan hun dra.»
Men hennes bror og mor sa: "La jenta bli hos oss noen dager, minst ti; deretter kan hun dra."
Og hennes bror og mor sa, La jenten bli hos oss noen dager, minst ti; etter det skal hun dra.
Hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, eller til og med ti; så kan du dra.
Hennes bror og mor sa: 'La jenta være hos oss noen dager, minst ti; så kan hun dra.'
Hennes bror og mor sa: «La jomfruen bli hos oss noen dager, minst ti; etter det skal hun dra.»
Men hennes bror og mor sa: 'La jenta bli hos oss i noen dager, minst ti; etter det kan hun dra.'
Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen bli hos oss en tid, ti dager eller så, så kan hun dra.
But her brother and her mother said, 'Let the young woman stay with us ten days or so; then you may go.'
Hennes bror og mor sa: «La ungjenta bli hos oss i noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»
Da sagde hendes Broder og hendes Moder: Lad Pigen blive hos os nogle Dage eller ti; siden maa du fare.
And her brother and her mother said, Let the damsel abide with us a few days, at the least ten; after that she shall go.
Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen være hos oss noen dager, minst ti, deretter kan hun dra.
But her brother and her mother said, "Let the young woman stay with us a few days, at least ten; after that she may go."
Hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss noen dager til, minst ti. Etter det kan hun dra.»
Hennes bror og mor sa: "La den unge kvinnen bli hos oss en uke eller ti dager, og deretter kan hun dra.
Broren hennes og moren sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, minst ti. Etter det kan hun dra.
Men hennes bror og mor sa: La jenta være hos oss i en uke eller ti dager, og så kan hun dra.
And her brother{H251} and her mother{H517} said,{H559} Let the damsel{H5291} abide{H3427} with us [a few] days,{H3117} at the least{H176} ten;{H6218} after{H310} that she shall go.{H3212}
And her brother{H251} and her mother{H517} said{H559}{(H8799)}, Let the damsel{H5291} abide{H3427}{(H8799)} with us a few days{H3117}, at the least{H176} ten{H6218}; after{H310} that she shall go{H3212}{(H8799)}.
But hir brother and hir mother sayde: let the damsell abyde with vs a while ad it be but even.x. dayes and than goo thy wayes.
Neuerthelesse hir brother and hir mother sayde: Let the damsell tary with vs at the leest ten dayes, and then shall she go.
Then her brother and her mother answered, Let the maide abide with vs, at the least ten dayes: then shall she goe.
Her brother and her mother aunswered: let the damsell abyde with vs, and it be but euen ten dayes, and then shall she go.
And her brother and her mother said, Let the damsel abide with us [a few] days, at the least ten; after that she shall go.
Her brother and her mother said, "Let the young lady stay with us a few days, at least ten. After that she will go."
and her brother saith -- her mother also -- `Let the young person abide with us a week or ten days, afterwards doth she go.'
And her brother and her mother said, Let the damsel abide with us `a few' days, at the least ten. After that she shall go.
And her brother and her mother said, Let the damsel abide with us [a few] days, at the least ten; after that she shall go.
But her brother and her mother said, Let the girl be with us a week or ten days, and then she may go.
Her brother and her mother said, "Let the young lady stay with us a few days, at least ten. After that she will go."
But Rebekah’s brother and her mother replied,“Let the girl stay with us a few more days, perhaps ten. Then she can go.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
56 Men han sa til dem: 'Ikke hold meg igjen, siden Herren har gitt meg fremgang; send meg av sted så jeg kan gå til min herre.'
57 De sa: 'La oss kalle til jenta og spørre henne.'
58 De kalte på Rebekka og spurte henne: 'Vil du dra med denne mannen?' Hun svarte: 'Jeg vil dra.'
59 Så sendte de av sted sin søster Rebekka, hennes amme, Abrahams tjener og hans menn.
53 Og tjeneren tok fram sølvsmykker, gullsmykker og klær og ga dem til Rebekka. Han ga også kostelige gaver til hennes bror og mor.
54 De spiste og drakk, han og de mennene som var med ham, og de ble natten over. De sto opp om morgenen, og han sa: 'Send meg av sted til min herre.'
4 Hans svigerfar, jentas far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. Så spiste de, drakk og overnattet der.
5 Den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen for å dra, sa jentas far til sin svigersønn: 'Styrk ditt hjerte med et stykke brød, og dra så av sted.'
6 De satte seg ned og spiste og drakk begge sammen, for jentas far hadde sagt til mannen: 'Vær tilfreds, jeg ber deg, og bli her natten over, og la ditt hjerte være fornøyd.'
7 Da mannen reiste seg for å dra, presset svigerfaren ham, så han overnattet der igjen.
8 Han sto opp tidlig om morgenen på den femte dagen for å dra, og jentas far sa: 'Styrk ditt hjerte, jeg ber deg.' Så de ventet til ettermiddagen, og de spiste begge.
9 Da mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og hans tjener, sa svigerfaren, jentas far, til ham: 'Se, nå lir det mot kveld. Jeg ber deg, bli her natten over. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så ditt hjerte kan fryde seg. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra videre til hjemmet ditt.'
28 Den unge kvinnen løp og fortalte hennes mors hus om disse tingene.
44 Bli der en tid, til din brors raseri har lagt seg.
45 Til din brors vrede har vendt seg bort fra deg, og han har glemt det du gjorde mot ham: da vil jeg sende bud etter deg for å hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
37 Hun sa videre til sin far: La dette bli gjort for meg: La meg få være i fred i to måneder, så jeg kan gå omkring på fjellene og sørge over min jomfrudom, sammen med mine venner.
38 Han sa: Gå. Og han lot henne dra for to måneder; hun gikk med venninnene sine og sørget over sin jomfrudom på fjellene.
37 Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaanittene, i hvis land jeg bor.
38 Men du skal dra til min fars hus og min slekt og finne en kone til min sønn.'
39 Jeg sa til min herre: 'Hva hvis kvinnen ikke vil følge meg?'
40 Han svarte meg: 'Herren, foran hvem jeg vandrer, vil sende sin engel med deg og gjøre veien din vellykket, så du kan finne en kone til min sønn fra min slekt og min fars hus.'
41 Da skal du være fri fra eden min, når du kommer til slekten min; hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra eden min.
23 Han spurte: «Hvem er du datteren til? Fortell meg, vær så snill, er det plass i din fars hus til å overnatte?
24 Hun svarte: «Jeg er datteren til Betuel, sønn av Milka, som hun fødte til Nahor.»
25 Hun sa videre til ham: «Vi har både strå og fòr nok, og det er plass til å overnatte.»
16 Og hun sa til dem: Dra til fjellet, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.
4 Men du skal dra til mitt land og min slekt og finne en kone til min sønn Isak.
5 Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Må jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
14 La det være slik at den unge kvinnene jeg sier til: 'La meg få drikke litt vann fra krukken din,' og hun svarer: 'Drikk, og jeg vil også gi dine kameler drikke,' skal være hun du har bestemt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
15 Før han var ferdig med å snakke, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, datteren til Betuel, sønn av Milka, som var Nahors, Abrahams bror, kone.
16 Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru; ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
17 Tjeneren løp mot henne og sa: «La meg få drikke litt vann fra krukken din.»
18 Hun sa: «Drikk, min herre,» og hun skyndte seg å senke krukken ned i hånden sin og ga ham å drikke.
19 Da hun hadde latt ham drikke, sa hun: «Jeg vil trekke opp vann til kamelene dine også, til de er ferdige med å drikke.»
20 Hun skyndte seg å tømme sin krukke i vanntrauet og løp igjen til brønnen for å trekke mer vann, og hun drog opp vann til alle kamelene hans.
21 Mannen så undrende på henne, og han var stille for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
8 Og hvis kvinnen ikke vil følge deg, skal du være fri fra denne eden min: bare ikke før min sønn tilbake dit.»
18 Da hun så at Rut var fast bestemt på å følge henne, holdt hun opp med å tale til henne.
10 De sa til henne: «Vi vil absolutt vende tilbake med deg til ditt folk.»
61 Rebekka og hennes tjenestepiker sto opp, satte seg på kamelene og fulgte mannen; tjeneren tok Rebekka og dro av gårde.
43 Se, jeg står ved vannkilden; la det bli slik at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: 'Gi meg litt vann fra krukken din, vær så snill,'
44 Og hun svarer meg: 'Drikk du, og jeg vil også dra vann til kamelene dine,' la henne være den kvinnen som Herren har bestemt for min herres sønn.»
45 Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få drikke litt, vær så snill.'
13 Bli her i natt, og i morgen tidlig, hvis han vil gjøre slektningens plikt for deg, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre slektningens plikt for deg, så skal jeg gjøre det, så sant Herren lever. Ligg her til morgen.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.
51 Se, Rebekka står foran deg; ta henne med og gå, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.
18 Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du vet hvordan saken vil falle ut; for mannen vil ikke hvile før han har fullført saken i dag.
33 La derfor nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som en slave hos min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
13 «vil dere vente til de ble voksne? Vil dere holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg svært ondt for deres skyld at Herrens hånd har vendt seg mot meg.»
13 Og hun skal ta av seg fangenskapets klær og bli i ditt hus, og sørge over sin far og sin mor en hel måned. Etter det kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.