Abraham sender tjeneren for å finne hustru til Isak
Abraham var gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt.
Abraham sa til tjeneren sin, den eldste i huset, han som rådde over alt han eide: «Legg, vær så snill, hånden din under låret mitt.»
«Jeg vil ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.
Nei, du skal gå til landet mitt og til min slekt og hente en kone til min sønn Isak.»
Tjenerens spørsmål, Abrahams forbud og ed om Guds ledelse
Tjeneren sa til ham: «Kanskje vil ikke kvinnen være villig til å følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
Abraham sa til ham: «Pass deg vel, så du ikke fører sønnen min dit!»
«Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mitt fødeland, som talte til meg og som sverget for meg: ‘Til din ætt vil jeg gi dette landet,’ han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kvinne til min sønn derfra.
Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden; bare du ikke fører sønnen min dit.»
Da la tjeneren hånden sin under låret til sin herre Abraham og sverget ham ed på dette.
Tjenerens reise til Nahor og bønn om et tegn
Tjeneren tok ti kameler av sin herres kameler og drog av sted; han tok med seg alt det beste fra sin herre. Han brøt opp og dro til Mesopotamia, til Nahors by.
Utenfor byen lot han kamelene knele ved vannbrønnen ved kveldstid, den tiden kvinnene pleier å gå ut for å hente vann.
Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for meg i dag, og vis miskunn mot min herre Abraham.»
«Se, jeg står ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.
La det skje: Den unge kvinnen jeg sier til: ‘Senke krukken din, så jeg får drikke,’ og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,’ – henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»
Rebekka møter tjeneren og vanner ham og kamelene
Før han hadde talt ut, kom Rebekka ut – hun var født av Betuel, som Milka hadde født for Nahor, Abrahams bror – og hun bar krukken sin på skulderen.
Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
Tjeneren sprang henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
Hun svarte: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden sin og lot ham drikke.
Da hun var ferdig med å gi ham drikke, sa hun: «Også kamelene dine vil jeg øse opp vann til, til de har drukket seg ferdige.»
Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så tilbake til brønnen for å hente mer, og hun øste opp for alle kamelene hans.
Mannen så undrende på henne og tidde for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
Gaver, slektskap avsløres, og tjeneren tilber i takknemlighet
Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen en nesering av gull, en halvsjekel i vekt, og to armbånd for håndleddene hennes, ti sjekel gull i vekt,
og han sa: «Hvem er din far? Si meg det, vær så snill. Finnes det i din fars hus et sted for oss å overnatte?»
Hun sa til ham: «Jeg er Betuels datter, som Milka har født for Nahor.»
Hun sa også: «Vi har både halm og fôr i rikelig monn, og også sted å overnatte.»
Da bøyde mannen seg og kastet seg ned for Herren,
og han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin miskunn og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres brødres hus.»
Rebekka varsler, Laban inviterer og gjør huset klart
Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om disse tingene.
Rebekka hadde en bror som het Laban; Laban løp ut til mannen ved kilden.
Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik sa mannen til meg», gikk han ut til mannen. Se, han sto ved kamelene ved kilden.
Han sa: «Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset i stand og også plass for kamelene.»
Mannen kom da inn i huset, og de lesset av kamelene. Han gav halm og fôr til kamelene og vann så han fikk vasket føttene sine og føttene til mennene som var med ham.
Så satte de mat fram for ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mitt.» Laban sa: «Tal!»
Tjeneren presenterer Abraham, løftet og oppdragets vilkår tydelig
Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.»
«Herren har velsignet min herre svært, og han er blitt stor. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, slaver og slavekvinner, kameler og esler.»
«Og Sara, min herres kone, har i sin alderdom født min herre en sønn, og han har gitt ham alt han eier.»
«Min herre tok meg i ed og sa: ‘Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.’»
«Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og ta en kone til min sønn.»
«Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’»
«Han sa til meg: ‘Herren, som jeg har vandret for hans ansikt, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes, så du kan ta en kvinne til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.’»
«Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, skal du være fri fra eden min.»
Bønnen ved brønnen og møtet med Rebekka som tegn
«Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes med den veien jeg går.’»
«Se, jeg står ved vannkilden. Den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘La meg få drikke litt vann av krukken din,’»
«og hun sier til meg: ‘Drikk, og også for kamelene dine vil jeg dra opp vann,’ – hun er kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.»
«Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: ‘La meg få drikke, vær så snill.’»
«Hun skyndte seg og senket krukken fra skulderen, og hun sa: ‘Drikk, og også kamelene dine vil jeg vanne.’ Jeg drakk, og også kamelene vannet hun.»
«Jeg spurte henne og sa: ‘Hvem er din far?’ Hun svarte: ‘Jeg er Betuels datter, Nahors sønn, som Milka har født ham.’ Da satte jeg neseringen på hennes nese og armbåndene på hendene hennes.»
«Jeg bøyde meg og kastet meg ned for Herren og priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette vei, så jeg kunne føre min herres brors datter til hustru for hans sønn.»
Familien samtykker; tilbedelse og gaver til Rebekka og hjemmet
«Så, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
Da svarte Laban og Betuel: «Dette kommer fra Herren; vi kan ikke si deg verken godt eller ondt.
Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli en kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»
Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden for Herren.
Tjeneren tok fram sølv- og gullsmykker og klær og gav det til Rebekka; og kostbare gaver gav han til hennes bror og hennes mor.
Avreise diskuteres; tjeneren insisterer, Rebekka sier ja umiddelbart
Så spiste og drakk han og de mennene som var med ham, og de overnattet. Om morgenen sto de opp, og han sa: «Send meg av sted til min herre.»
Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»
Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt reisen min lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra tilbake til min herre.»
Da sa de: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
De kalte på Rebekka og sa til henne: «Vil du reise med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil.»
Rebekka velsignes og drar med tjeneren mot Kanaan
Så sendte de av sted sin søster Rebekka og hennes amme, og Abrahams tjener og hans menn.
De velsignet Rebekka og sa til henne: «Vår søster, må du bli til tusener av titusener! Må din ætt ta porten til sine fiender!»
Rebekka og ternene hennes brøt så opp, steg opp på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.
Isak møter Rebekka; ekteskap og trøst etter Saras død
Isak var kommet fra Beer-Lahai-Roi; han bodde i Negev.
Isak gikk ut for å meditere i marken ved kveldstid. Han løftet blikket og så – kameler kom.
Rebekka løftet blikket, og da hun så Isak, steg hun raskt ned av kamelen.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen der som kommer i marken for å møte oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.
Tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.
Isak førte henne inn i teltet til sin mor Sara. Han tok Rebekka, og hun ble hans kone, og han elsket henne. Slik fant Isak trøst etter sin mor.