1 Mosebok 43:20
Og sa: Herre, vi kom hit første gangen for å kjøpe mat.
Og sa: Herre, vi kom hit første gangen for å kjøpe mat.
og sa: Hør, herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.
De sa: Hør, herre! Vi dro virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
De sa: Unnskyld, herre! Vi dro ned hit første gang for å kjøpe mat.
De sa: 'Unnskyld oss, herre, vi kom ned første gang for å kjøpe mat.
og sa: Herre, vi kom ned første gangen for å kjøpe mat,
Og sa: "Å, herre, vi kom ned første gangen for å kjøpe mat:"
Mens vi var på herberge og åpnet sekkene våre, oppdaget vi at hver manns penger lå på toppen av sekken, våre egne penger fullvektige. Så vi har brakt dem tilbake med oss.
De sa: Unnskyld oss, herre, vi kom for å kjøpe mat tidligere.
Og de sa: 'Herre, vi kom faktisk ned for første gang for å kjøpe mat.'
Og sa: Herre, vi kom hit første gangen for å kjøpe mat.
De sa: «Herre, vi kom første gang for å kjøpe mat.
They said, "Please, my lord, we came down here before to buy food.
"Unnskyld, herre," sa de. "Vi kom hit første gang for å kjøpe mat.
Og det skede, der vi kom i Herberget og oplode vore Poser, see, da havde hver sine Penge oven i sin Pose, vore Penge med deres Vægt; derfor have vi ført dem med os igjen.
And said, O sir, we came indeed down at the first time to buy food:
og sa: Herre, vi kom faktisk ned første gang for å kjøpe mat,
And said, O sir, we indeed came down the first time to buy food:
og sa: "Herre, vi kom virkelig ned første gangen for å kjøpe mat.
De sa: «Herre, vi kom virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
og sa: Å, herre, vi kom virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
Da vi kom til hvilestedet vårt, åpnet vi sekkene våre, og da så vi at hver manns penger lå øverst i sekken, alle pengene i full vekt, og vi har dem med oss for å gi dem tilbake.
and said,{H559} Oh,{H994} my lord,{H113} we came indeed{H3381} down{H3381} at the first time{H8462} to buy{H7666} food:{H400}
And said{H559}{(H8799)}, O{H994} sir{H113}, we came indeed{H3381}{(H8800)} down{H3381}{(H8804)} at the first time{H8462} to buy{H7666}{(H8800)} food{H400}:
and sayde: Sir we came hither at the first tyme to bye food
and sayde: Syr, we came downe at the first to bye foode,
And said, Oh syr, we came in deede down hither at the first time to bye foode,
And sayde: oh sir, we came downe hyther at the fyrst tyme to bye foode.
And said, O sir, we came indeed down at the first time to buy food:
and said, "Oh, my lord, we came indeed down at the first time to buy food:
and say, `O, my lord, we really come down at the commencement to buy food;
and said, Oh, my lord, we came indeed down at the first time to buy food:
and said, Oh, my lord, we came indeed down at the first time to buy food:
And when we came to our night's resting-place, on opening our bags we saw that every man's money was in the mouth of his bag, all our money in full weight: and we have it with us to give it back;
and said, "Oh, my lord, we indeed came down the first time to buy food.
They said,“My lord, we did indeed come down the first time to buy food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Men de sa til ham: Nei, herre. Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
21 Da vi kom til herberget, åpnet vi sekkene våre, og se, hver manns penger var øverst i sekken, pengene våre i full vekt; og vi har brakt dem tilbake.
22 Vi har også med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
23 Han sa: Fred være med dere, frykt ikke; deres Gud og deres fars Gud har gitt dere skatt i sekkene. Jeg hadde deres penger. Så brakte han Simeon ut til dem.
24 Deretter førte mannen dem inn i Josefs hus og ga dem vann for å vaske føttene sine; og han ga eslene deres fôr.
25 Så gjorde de klar gaven før Josef kom ved middagstider, for de hadde hørt at de skulle spise der.
26 Da Josef kom hjem, brakte de gaven inn til ham i huset og bøyde seg for ham til jorden.
17 Mannen gjorde som Josef sa; han ledet mennene inn i Josefs hus.
18 Mennene ble redde da de ble ført inn i Josefs hus og sa: Vi blir tatt inn på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gangen, så han kan finne en anledning til å angripe oss, kaste seg over oss, og gjøre oss til tjenere, sammen med våre esler.
19 Da de kom nærmest Josefs husforvalter, snakket de med ham ved inngangsdøren
1 Og det var stor hungersnød i landet.
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa faren deres til dem: Gå igjen og kjøp litt mat til oss.
3 Juda svarte ham: Mannen advarte oss alvorlig og sa, Dere skal ikke få se ansiktet mitt uten at deres bror er med dere.
4 Hvis du sender broren vår med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
23 Og du sa til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer hit ned, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
24 Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, vår far, at vi fortalte ham hva min herre hadde sagt.
25 Og vår far sa: Gå tilbake, og kjøp litt mat til oss.
26 Og vi sa: Vi kan ikke dra ned; bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi dra ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
2 Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit og kjøp korn til oss, så vi kan leve og ikke dø.
3 Og ti av Josefs brødre dro ned for å kjøpe korn i Egypt.
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:
8 Se, pengene som vi fant i sekkens munn, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
7 De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
15 Mennene tok gaven, og de tok dobbelt så mye penger samt Benjamin; de reiste seg, dro ned til Egypt, og sto foran Josef.
5 Israels sønner kom for å kjøpe korn blant dem som kom, for hungersnøden var i Kanaans land.
6 Josef var herskeren over landet, og det var han som solgte korn til folket i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktene mot jorden.
7 Josef så brødrene sine og kjente dem igjen, men han oppførte seg som en fremmed mot dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
18 Da året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at pengene er brukt opp, og vår herre eier også vår buskap. Det er ingenting igjen for vår herres åsyn uten våre kropper og vår jord.
19 Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så vil vi og vår jord bli faraos tjenere. Gi oss sæd, så vi kan leve og ikke dø, og landet ikke blir øde.
1 Og han befalte sin husholder og sa: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen av sekken deres.
2 Og legg min kopp, sølvkoppen, i munningen av den yngstes sekk, sammen med pengene for kornet hans. Og han gjorde som Josef hadde sagt.
33 Mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige mennesker: La en av brødrene deres bli igjen hos meg, og ta så mat til deres sultende hjem og dra av sted.
25 Deretter befalte Josef at de skulle fylle sekkene deres med korn og legge pengene deres tilbake i hver manns sekk, og gi dem forsyninger for reisen. Dette gjorde han for dem.
14 Josef samlet opp alle pengene som fantes i Egypt og Kanaans land, for kornet de kjøpte, og han brakte pengene inn i faraos hus.
15 Da pengene tok slutt i Egypt og Kanaans land, kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød, hvorfor skal vi dø foran deg? For pengene er borte.
10 For hvis vi ikke hadde nølt, kunne vi nå ha vært tilbake for andre gang.
35 Da de tømte sekkene sine, se, var hver manns pengepakke i sekken. Da både de og faren deres så pengepakkene, ble de redde.
18 Også hans brødre kom og kastet seg ned for ham, og de sa: Se, vi er dine tjenere.
28 Han sa til brødrene sine: Pengene mine er tilbakebetalt. Se, de er til og med i sekken min. Deres hjerte sank, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
29 Da de kom hjem til Jacob, faren deres, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem.
12 Ta dobbelt så mye penger i hånden; og pengene som var lagt igjen i sekkene, ta dem med igjen; kanskje det var en feil.
31 Men vi sa til ham: Vi er ærlige mennesker, ikke spioner.
4 De sa videre til farao: Vi er kommet for å bo midlertidig i landet, fordi dine tjenere ikke har beitemark for sine flokker, for sulten er stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor om å la dine tjenere bo i landet Goshen.
32 Disse mennene er gjetere. De har alltid arbeidet med å gjete buskap, og de har tatt med seg småfe, storfe og alt de eier.'"
21 Og de sa til hverandre: Vi er skyldige for vår bror, fordi vi så sjelens nød da han bønnfalt oss, og vi ikke ville høre. Derfor er denne nøden kommet over oss.
14 Og Juda og brødrene hans kom til Josefs hus, hvor han ennå var, og de falt til jorden foran ham.