Jesaja 51:20
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatens hoder, som en villokse i et nett: de er fylt av Herrens raseri, din Guds bebreidelser.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatens hoder, som en villokse i et nett: de er fylt av Herrens raseri, din Guds bebreidelser.
Dine sønner har segnet om, de ligger ved hvert gatehjørne som en vill okse i garn. De er fulle av Herrens vrede, din Guds refselse.
Dine sønner har segnet; de ligger ved alle gatehjørner som en gasell i nettet, fulle av HERRENS vrede, av din Guds refselse.
Dine sønner lå sanseløse, de lå på alle gatehjørner som antiloper i nettet; de var fulle av Herrens vrede, av din Guds refselse.
Dine sønner har besvimt, de ligger på hvert gatehjørne, som en antilope i et nett; de er fylt med Herrens vrede, fra trusler fra din Gud.
Dine sønner har besvimt, de ligger i hodet av alle gatene som en villokse i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds tukt.
Dine sønner har svimt av; de ligger ved hodet av alle gatene, som en vill okse i et nett; de er fulle av Herrens vrede, irettesettelsen fra din Gud.
Dine barn har kollapset, de lå i de brede gatene, som en antilope i et nett; de er fulle av Herrens vrede, av din Guds trusler.
Dine sønner har besvimt, de ligger på gatehjørnene som en antilope i nettet, fulle av Herrens vrede, din Guds trussel.
Dine sønner har sviktet; de ligger først i gatene, som en vill okse fanget i et nett. De er fylt av HERRENS vrede, din Guds irettesettelse.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatens hoder, som en villokse i et nett: de er fylt av Herrens raseri, din Guds bebreidelser.
Dine sønner ligger hjelpeløse, de ligger på alle gatehjørner som en hjort i et garn, fulle av Herrens vrede, din Guds harme.
Your sons have fainted; they lie at the head of every street like antelopes caught in a net. They are filled with the wrath of the Lord, with the rebuke of your God.
Dine sønner ligger utslått, de ligger på toppen av alle gater som en antilope i fangenskap, fylt med Herrens vrede, din Guds trusler.
Dine Børn ere forsmægtede, de laae foran paa alle Gader, ligesom en Uroxe i Garnet; de ere fulde af Herrens Grumhed, af din Guds Skjælden.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as a wild bull in a net: they are full of the fury of the LORD, the rebuke of thy God.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatehjørner, som en vill okse i et nett: de er full av Herrens vrede, av din Guds refselse.
Your sons have fainted, they lie at the head of all the streets, like a wild bull in a net: they are full of the fury of the LORD, the rebuke of your God.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatenes ender, som en antilope i et garn; de er fulle av Yahwehs vrede, din Guds irettesettelse.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved hodet på hver gate, som en villokse i et nett. De er fulle av Herrens vrede, av din Guds irettesettelse.
Dine sønner har besvimt, de ligger i alle gatehjørner som en gasell i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds irettesettelse.
Dine sønner er overvunnet, som en hjort i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds straff.
Thy sonnes lie comfortles at ye heade of euery strete like a take venyson, & are ful of ye terrible wrath of ye LORDE, & punyshmet of thy God.
Thy sonnes haue fainted, and lye at the head of all the streetes as a wilde bull in a nette, and are full of the wrath of the Lorde, and rebuke of thy God.
Thy sonnes lye comfortlesse at the head of euery streete like a take venison, and are full of the terrible wrath of the Lorde, and punishment of thy God.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as a wild bull in a net: they are full of the fury of the LORD, the rebuke of thy God.
Your sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as an antelope in a net; they are full of the wrath of Yahweh, the rebuke of your God.
Thy sons have been wrapt up, they have lain down, At the head of all out places, as a wild ox `in' a net, They are full of the fury of Jehovah, The rebuke of Thy God.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as an antelope in a net; they are full of the wrath of Jehovah, the rebuke of thy God.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as an antelope in a net; they are full of the wrath of Jehovah, the rebuke of thy God.
Your sons are overcome, like a roe in a net; they are full of the wrath of the Lord, the punishment of your God.
Your sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as an antelope in a net; they are full of the wrath of Yahweh, the rebuke of your God.
Your children faint; they lie at the head of every street like an antelope in a snare. They are left in a stupor by the LORD’s anger, by the battle cry of your God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Våkn opp, våkn opp, reis deg opp, Jerusalem, du som har drukket av Herrens hånd hans vredes kalk; du har drukket opp til bunnfallet og tømt skjelvens kalk.
18Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har frembrakt; heller ingen som tar henne i hånden av alle sønnene hun har oppfostret.
19To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?
11Mine øyne er tårefulle, mitt indre er opprørt, min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen av datteren av mitt folk; fordi barn og spedbarn besvimer på gatene i byen.
12De sier til sine mødre, Hvor er korn og vin? når de besvimte som sårede på gatene i byen, når deres sjel ble utøst i morens fang.
21Derfor hør nå dette, du plaget og beruset, men ikke av vin:
22Så sier din Herre, Herren, og din Gud som taler for sitt folk, Se, jeg har tatt fra din hånd skjelvens kalk, til og med bunnfallet av min vredes kalk; du skal ikke lenger drikke av den:
23Men jeg vil gi den i hånden på dem som plager deg; de som har sagt til din sjel: Bøy deg ned, så vi kan gå over; og du har lagt kroppen din som bakken og som gaten til dem som går over.
19Reis deg, rop ut i natten: ved starten av nattevaktene utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn: løft dine hender mot ham for dine små barns liv, som besvimer av sult på toppen av hver gate.
20Se, Herre, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal mødrene spise sine avkom, de beskyttede barna? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
21De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har slaktet dem på din vredes dag; du har drept, og ikke hatt medlidenhet.
30Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle hennes krigere skal bli kuttet av på den dagen, sier HERREN.
17Og de skal spise opp din høst og ditt brød, som dine sønner og dine døtre skulle spise: de skal spise opp dine flokker og dine horder: de skal spise opp dine vinstokker og dine fikentrær: de skal ødelegge dine befestede byer, som du stolte på, med sverdet.
10Men hun ble ført i fangenskap, hun gikk i fangenskap; hennes små barn ble også slått i stykker på toppen av alle gatene, de kastet lodd om hennes ærverdige menn, og alle hennes store ble bundet i lenker.
11Du også skal bli drukken; du skal skjule deg; du skal søke styrke på grunn av fienden.
26Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle krigsmenn skal bli utryddet på den dagen, sier Herren over hærskarene.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overlatt dem til ulykke, skrekk og hån, som dere selv kan se med egne øyne.
4De drepte skal falle i Kaldéernes land, og de som er gjennomboret, i hennes gater.
30Forgjeves har jeg slått deres barn; de tok ikke imot ris: deres eget sverd har fortært deres profeter som en ødeleggende løve.
7Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
16Og folket som de profeterer for, skal kastes ut i Jerusalems gater på grunn av sult og sverd; og det vil ikke være noen som begraver dem, hverken dem, deres koner, sønner eller døtre: for jeg vil utøse deres ondskap over dem.
22Derfor, så sier hærskarenes Herre: Se, jeg vil straffe dem; de unge mennene skal dø ved sverdet; deres sønner og døtre skal dø av sult.
17Jeg vil bringe nød over menneskene, så de skal gå som blinde mennesker, fordi de har syndet mot Herren; deres blod skal spyles ut som støv, og deres kjøtt som dyremøkk.
10Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
21Derfor gi deres barn over til hungersnød, og gi dem blodbad ved sverdets kraft; la deres koner være uten barn, og være enker, og la deres menn bli drept; la deres unge menn bli drept av sverdet i kamp.
11Derfor er jeg fylt med Herrens vrede, jeg er trett av å holde den tilbake. Jeg vil utøse den over barna ute på gaten og over unge menns forsamling; for selv mannen med konen vil bli tatt, den gamle med han som har levd mange dager.
8For dette, ifør dere sæk and klage og hyle, for Herrens sterke vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
11Fordi dere jublet, fordi dere frydet dere, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som en kalv på gresset og rautet som okser;
6Dere har forøkt de drepte i denne byen, og dere har fylt gatene med de drepte.
22Vinden skal fortære alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap: da skal du sannelig bli skamfull og ydmyket for all din ondskap.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
38De skal brøle sammen som løver: De skal skrike som unge løver.
32og at passasjene er stengt, sivene de har brent med ild, og krigsmennene er vettskremte.
6Fra Sions datter er all hennes skjønnhet forsvunnet; hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har gått uten styrke foran forfølgeren.
23De tar bue og spyd, de er grusomme og viser ingen nåde. Deres stemme brøler som havet. De rir på hester, rustet til krig mot deg, Sions datter.
18Dine veier og dine gjerninger har forårsaket dette mot deg; dette er din ondskap, for den er bitter, den når til ditt hjerte.
15Herren har tråkket under fot alle mine sterke menn blant meg; han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn; Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
2Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
3Alle dine herskere har flyktet sammen, de er tatt til fange av bueskytterne; alle som er funnet hos deg, er bundet sammen, selv de som har flyktet langt bort.
25Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
34Hyl, dere hyrder, og skrik; velt dere i asken, dere ledere av flokken; for dagene for deres slakt og spredning er fullført, og dere skal falle som et kostelig kar.
21Forbered slakt for hans barn på grunn av deres fedres synder, slik at de ikke reiser seg, ikke oppnår landet, eller fyller jordens overflate med byer.
14Derfor skal en opprør oppstå blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli plyndret, som når Shalman plyndret Beth-Arbel på kampdagen: moren ble knust i stykker over sine barn.
21For hyrdene er blitt ufornuftige, og har ikke søkt Herren: derfor skal de ikke lykkes, og hele flokken deres skal spres.
15De unge løvene brølte mot ham, ropte høyt, og de ødela hans land: hans byer er brent uten innbyggere.
13På grunn av HERRENS vrede skal det ikke være bebodd, men det skal bli helt øde: hver den som går forbi Babylon, skal bli forundret og plystre over alle hennes plager.
31For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.
27Hugg ned alle hennes ungokser; la dem gå til slakt: ve dem! For deres dag er kommet, tiden for deres straff.
9Vent, og undre dere; rop høyt og klag: de er beruset, men ikke av vin; de vakler, men ikke på grunn av sterk drikk.
6Derfor ble min vrede og sinne utøst og opptent i byene i Juda og i Jerusalems gater; de er blitt ødelagt og forlatt, slik det er i dag.