Jeremia 51:9
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet: forlat henne og la oss dra bort hver til sitt eget land; for hennes dom rekker opp til himmelen, og er løftet opp til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet: forlat henne og la oss dra bort hver til sitt eget land; for hennes dom rekker opp til himmelen, og er løftet opp til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun ble ikke helbredet. Forlat henne, og la oss gå hver til sitt land; for hennes dom når til himmelen og løfter seg helt til skyene.
Vi ville ha helbredet Babel, men hun ble ikke helbredet. Forlat henne, la oss gå, hver til sitt land. For hennes dom har nådd opp til himmelen og er løftet til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun ble ikke helbredet. Forlat henne, la oss gå hver til sitt land! For hennes dom har nådd like til himmelen, den er løftet opp til skyene.
Vi ønsket å helbrede Babylon, men hun kunne ikke bli helbredet. Forlat henne og dra hver til sitt eget land, for hennes dom har nådd opp til himmelen og steget opp til skyene.
Vi ønsket å lege Babylon, men hun ble ikke legt. La henne være, og la oss gå hver til sitt eget land, for hennes dom når til himmelen og er løftet opp til skyene.
Vi ville ha leges Babylon, men hun ble ikke helbredet; gi henne opp, og la oss gå hver til sitt eget land; for hennes dom når opp til himmelen, og stiger til skyene.
Vi ville ha helbredet Babel, men det ble ikke helbredet; forlat det, la oss dra hver til vårt land; for hennes dom når til himmelen og er løftet opp til skyene.
Vi prøvde å helbrede Babylon, men det var ingen bedring. Forlat henne, la oss gå hver til vårt hjemland, for hennes dom har nådd opp til himmelen og steg opp til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet; forlat henne, og la hver gå til sitt eget land, for hennes dom stiger opp til himmelen og når helt opp til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet: forlat henne og la oss dra bort hver til sitt eget land; for hennes dom rekker opp til himmelen, og er løftet opp til skyene.
Vi forsøkte å helbrede Babel, men hun kunne ikke bli helbredet. Forlat henne og la oss gå hver til sitt land, for hennes dom når helt opp til himmelen og løftes opp til skyene.
We tried to heal Babylon, but she could not be healed. Leave her, and let each one go to his own land, for her judgment has reached to the heavens and has risen to the skies.
Vi ville ha helbredet Babel, men hun var uhelbredelig. Forlat henne og la oss dra hver til vårt land, for hennes dom har nådd til himmelen og er løftet opp til skyene.
Vi vilde have lægt Babel, men den blev ikke lægt; forlader den, og lader os drage, hver til sit Land; thi dens Dom naaer til Himmelen, og er opløftet indtil (de øverste) Skyer.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go every one into his own country: for her judgment reacheth unto heaven, and is lifted up even to the skies.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun har ikke blitt helbredet; forlat henne, og la hver mann gå til sitt eget land, for hennes dom når opp til himmelen og er hevet til skyene.
We would have healed Babylon, but she cannot be healed; forsake her, and let us go everyone into his own country, for her judgment reaches unto heaven and is lifted up even to the skies.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet: forlat henne, og la oss gå hver til sitt eget land; for hennes dom rekker til himmelen, og er løftet opp til skyene.
Vi helbredet Babylon, men det ble ikke helbredet. Forlat det, og la oss dra, hver til sitt land, for hennes dom har nådd til himmelen og er løftet opp til skyene.
Vi ville ha helbredet Babel, men hun er ikke helbredet; forlat henne, og la oss dra hver til sitt eget land, for hennes dom har nådd til himmelen og er løftet til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet: gi henne opp, og la oss dra hver til sitt land: for hennes straff stiger opp til himmelen, og er løftet selv til skyene.
We wolde haue made Babilon whole (saye they) but she is not recouered. Therfore wil we let her alone, & go euery ma in to his owne countre. For hir iudgmet is come in to heauen, & is gone vp to the cloudes.
We would haue cured Babel, but she could not be healed: forsake her, and let vs go euery one into his owne countrey: for her iudgement is come vp vnto heauen, & is lifted vp to ye cloudes.
We woulde haue made Babylon whole say they, but she is not recouered, therfore wyll we let her alone, and go euery man into his owne countrey: for her iudgement is come into heauen, and is gone vp to the cloudes.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go every one into his own country: for her judgment reacheth unto heaven, and is lifted up [even] to the skies.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go everyone into his own country; for her judgment reaches to heaven, and is lifted up even to the skies.
We healed Babylon, and she was not healed, Forsake her, and we go, each to his land, For come unto the heavens hath its judgment, And it hath been lifted up unto the clouds.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go every one into his own country; for her judgment reacheth unto heaven, and is lifted up even to the skies.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go every one into his own country; for her judgment reacheth unto heaven, and is lifted up even to the skies.
We would have made Babylon well, but she is not made well: give her up, and let us go everyone to his country: for her punishment is stretching up to heaven, and lifted up even to the skies.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go everyone into his own country; for her judgment reaches to heaven, and is lifted up even to the skies.
Foreigners living there will say,‘We tried to heal her, but she could not be healed. Let’s leave Babylonia and each go back to his own country. For judgment on her will be vast in its proportions. It will be like it is piled up to heaven, stacked up into the clouds.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Fly ut av Babylon, redd hver sin sjel: Bli ikke utryddet i hennes misgjerning; for dette er tiden for Herrens hevn; han vil gi henne igjen det hun har gjort.
7Babylon har vært en gyllen kopp i Herrens hånd, som har gjort hele jorden beruset: nasjonene har drukket av hennes vin; derfor er nasjonene gale.
8Babylon har plutselig falt og blitt ødelagt: klag for henne; ta balsam for hennes smerte, om det skulle være så at hun kunne bli helbredet.
13På grunn av HERRENS vrede skal det ikke være bebodd, men det skal bli helt øde: hver den som går forbi Babylon, skal bli forundret og plystre over alle hennes plager.
14Sett dere i slagorden mot Babylon rundt om: alle dere som spenner buen, skyt på henne, spar ingen piler: for hun har syndet mot HERREN.
15Rop mot henne rundt om: hun har gitt seg over: hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned: for det er HERRENS hevn: hevn dere på henne; som hun har gjort, gjør slik mot henne.
16Skjær av den som sår fra Babylon, og den som bruker skålen i innhøstningstiden: for frykt for det undertrykkende sverdet skal de alle vende tilbake til sitt eget folk, og de skal flykte hver til sitt eget land.
10Herren har frembrakt vår rettferdighet: Kom, og la oss forkynne i Sion Herrens, vår Guds gjerning.
47Derfor, se, dagene kommer da jeg vil gjøre dom over Babylons utskårne bilder: og hele hennes land skal bli forvirret, og alle hennes drepte skal falle i hennes midte.
48Da skal himmel og jord, og alt som er i dem, juble over Babylon; for herfterne skal komme over henne fra nord, sier Herren.
49Som Babylon har fått Israels drepte til å falle, så skal også Babylons falne bli blant alle jordens drepte.
52Derfor, se, dagene kommer, sier Herren, da jeg vil gjøre dom over hennes utskårne bilder: og gjennom hele hennes land skal de sårede stønne.
53Selv om Babylon skulle stige opp til himmelen, og selv om hun skulle befestis de høyeste høyder av sin styrke, likevel skal herfterne komme over henne fra meg, sier Herren.
54En lyd av et rop kommer fra Babylon, og stor ødeleggelse fra Kaldéernes land.
55For Herren har ødelagt Babylon, og har utslettet hennes store røst; når hennes bølger brøler som store vann, er en støy av deres røst uttalt.
56For herfteren er kommet over henne, til og med over Babylon, og hennes mektige menn er tatt, hver av deres buer er brutt: for Herren, hevnens Gud, skal visselig gi igjen.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
9For hennes sår er ulægelige; det har kommet til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
43Hennes byer er en ødemark, et tørt land og en villmark, et land hvor ingen mann bor, og ingen menneskesønn passerer forbi.
44Og jeg vil straffe Bel i Babylon, og jeg vil ta ut av hans munn det han har svelget: og nasjonene skal ikke mer strømme til ham: ja, Babylons mur skal falle.
45Mitt folk, gå ut av hennes midte, og redd hver sin sjel fra Herrens voldsomme vrede.
28Røsten av dem som flykter og slipper unna landet Babylon, for å forkynne i Sion HERRENS hevn, Hans hellige tempels hevn.
29Kall sammen bueskyttere mot Babylon: alle dere som spenner buen, slå leir rundt henne; la ingen unnslippe: gjengjeld henne etter hennes gjerning; som hun har gjort, gjør slik mot henne: for hun har vært stolt mot HERREN, Israels Hellige.
30Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle hennes krigere skal bli kuttet av på den dagen, sier HERREN.
18La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
29Og landet skal skjelve og sørge: for hver plan av Herren skal bli utført mot Babylon, for å gjøre landet Babylon til en ødemark uten innbygger.
23Hvordan er jordens hammer blitt avkuttet og knust! Hvordan er Babylon blitt en ruin blant nasjonene!
10De skal stå på avstand av frykt for hennes pine, og si: Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen! For på én time er din dom kommet.
46Ved lyden av Babylons erobring beveger jorden seg, og ropet høres blant nasjonene.
2Forkynn blant folkene og kunngjør, reis opp et banner; kunngjør og skjul det ikke: Si, Babylon er blitt erobret, Bel er blitt til skamme, Merodak er knust; hennes avguder er til skamme, hennes bilder er knust.
3For fra nord kommer en nasjon mot henne som skal legge landet øde, og ingen skal bo der: både menneske og dyr skal dra bort.
64Og du skal si: Slik skal Babylon synke, og ikke reise seg fra det onde som jeg vil bringe over henne; og de skal bli utmattet. Så langt er ordene av Jeremias.
8Jerusalem har grovt syndet, derfor er hun blitt uren; alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet; ja, hun sukker og trekker seg tilbake.
9Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
41Hvordan er Sjisjak tatt! og hvordan har hele jordens ros blitt overrasket! hvordan er Babylon blitt til en forferdelse blant nasjonene!
8Gi dere vekk fra Babylon, gå ut av Kaldeas land, og vær som bukkene foran flokken.
9For se, jeg setter opp og lar komme mot Babylon en stor forsamling av nasjoner fra det nordlige landet: de skal sette seg i slagorden mot henne; derfra skal hun bli erobret: deres piler skal være som en mektig mesters, ingen skal komme tilbake uten virkning.
58Så sier Herrens over hærskarene; Babylons brede murer skal fullstendig brytes, og hennes høye porter skal bli brent med ild; og folket skal arbeide forgjeves, og folkene i ilden, og de skal bli utmattet.
8Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og hver av dem skal si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
9Og se, her kommer en vogn med menn, med et par ryttere. Og han svarte og sa: Babylon er falt, er falt; alle de utskårne bildene av hennes guder har han knust til jorden.
24Og jeg vil gi Babylon og alle innbyggerne i Kaldea alt det onde de har gjort i Sion for deres øyne, sier Herren.
10Gå opp på murene hennes og ødelegg; men gjør ikke slutt på alt: ta bort tårnene hennes, for de tilhører ikke Herren.
19Og Babylon, kongerikets herlighet, kaldeernes stolthet, skal bli som da Gud ødela Sodoma og Gomorra.
33For slik sier Herren over hærskarene, Israels Gud; Babylons datter er som et treskeplass, tiden er kommet for å treske henne: snart kommer hennes høst.
20Gled dere over henne, himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har hevnet dere på henne.
7Redd deg selv, Sion, du som bor hos Babylons datter.
14Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst.
12For så sier Herren: Din skade er ulægelig, og ditt sår er alvorlig.
26Kom mot henne fra det ytterste grenseområde, åpne hennes lager: kast henne opp som hauger, og ødelegg henne fullstendig: la ingenting av henne være tilbake.