Jeremia 6:15
Skammet de seg når de hadde gjort avskyelighet? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt, og kunne ikke rødme. Derfor skal de falle med dem som faller. Når jeg straffer dem, skal de bli kastet ned, sier Herren.
Skammet de seg når de hadde gjort avskyelighet? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt, og kunne ikke rødme. Derfor skal de falle med dem som faller. Når jeg straffer dem, skal de bli kastet ned, sier Herren.
Skammet de seg da de hadde gjort avskyelige ting? Nei, de skammet seg ikke det minste, de visste ikke å rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg hjemsøker dem, skal de bli slått ned, sier Herren.
Skammet de seg da de gjorde noe avskyelig? Nei, de skammet seg ikke, de visste ikke å rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg holder oppgjør med dem, skal de snuble, sier Herren.
Ble de skamfulle, de som gjorde avskyelige ting? Nei, de skammet seg ikke, de visste ikke engang å rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg straffer dem, skal de snuble, sier Herren.
De skammer seg, for de har gjort skammelige ting. Ikke engang skammer de seg; de vet ikke hva det vil si å rødme. Derfor skal de falle blant de falne, og i tiden for deres straff skal de snuble, sier Herren.
Ble de skamfulle da de begikk avskyelighet? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt, de kunne heller ikke rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; da jeg avstraffer dem, skal de snuble, sier Herren.
Skammet de seg ikke da de utførte avskyeligheter? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt; de kunne ikke engang rødme; derfor skal de falle blant dem som faller: på den tiden jeg besøker dem, skal de bli kastet ned, sier HERREN.
Ble de skamfulle over å begå avskyelige ting? Nei, de følte ingen skam og visste ikke betydningen av å være til skamme; derfor skal de falle blant de som faller, når jeg hjemsøker dem, skal de styrte, sier Herren.
De skal skamme seg fordi de har gjort avskyelige handlinger. Men heller ikke rødmer de; de kjenner ikke skam. Derfor skal de falle blant de falne. Når jeg straffer dem, skal de falle,» sier Herren.
Var de skamfulle da de begikk vederstyggelighet? Nei, de følte ingen skam og kunne ikke engang rødmes. Derfor skal de falle sammen med de som faller; når jeg bringer min dom over dem, skal de bli kastet ned, sier HERREN.
Skammet de seg når de hadde gjort avskyelighet? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt, og kunne ikke rødme. Derfor skal de falle med dem som faller. Når jeg straffer dem, skal de bli kastet ned, sier Herren.
De skulle skamme seg over de avskyelige tingene de har gjort, men likevel kjenner de ikke skam, de vet ikke hva det vil si å bli ydmyket. Derfor skal de falle blant de falne, når jeg straffer dem, sier Herren.
Were they ashamed when they had committed abomination? No, they were not at all ashamed; they did not even know how to blush. Therefore, they shall fall among those who fall; at the time I punish them, they will stumble,” says the Lord.
Ble de skamfulle da de begikk avskyelige handlinger? Nei, de skammer seg ikke i det hele tatt, de kjenner ikke engang til blygsel. Derfor skal de falle sammen med dem som faller; når jeg hjemsøker dem, skal de snuble,» sier Herren.
Ere de (vel) beskjæmmede (derfor), at de gjorde Vederstyggelighed? ja, de skammede sig aldeles intet og vidste ikke, at de skulde være skamfulde; derfor skulle de falde iblandt dem, som falde, den Tid, naar jeg vil hjemsøge dem, skulle de støde sig, siger Herren.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore they shall fall among them that fall: at the time that I visit them they shall be cast down, saith the LORD.
Var de skamfulle da de hadde begått avskyeligheter? Nei, de var ikke i det hele tatt skamfulle, og de kunne heller ikke rødme: derfor skal de falle blant dem som faller: når jeg besøker dem skal de kastes ned, sier Herren.
Were they ashamed when they had committed abomination? No, they were not at all ashamed, neither could they blush; therefore they shall fall among those who fall; at the time that I visit them, they shall be cast down, says the LORD.
Var de skamfulle da de hadde gjort avskyelighet? Nei, de var ikke det minste skamfulle, de kunne heller ikke rødme; derfor skal de falle blant dem som faller, når jeg besøker dem skal de bli kastet ned, sier Herren.
De ble skamfulle da de gjorde avskyelige ting! Men de skammet seg ikke i det hele tatt, de visste ikke hvordan de skulle rødme. Derfor vil de falle blant dem som faller, i tiden jeg inspiserer dem, sier Herren.
Var de skamfulle når de hadde gjort avskyelighet? Nei, de var ikke i det hele tatt skamfulle, og de kunne ikke rødme: derfor skal de falle blant de som faller; når jeg besøker dem skal de bli kastet ned, sier Herren.
La dem bli skamfulle fordi de har gjort motbydelige ting. De hadde ingen skam, de kunne ikke bli røde av skam; så de vil falle med dem som faller; når min straff kommer over dem, vil de bli ydmyket, sier Herren.
Were they ashamed{H3001} when they had committed{H6213} abomination?{H8441} nay,{H1571} they were not at all{H954} ashamed,{H954} neither{H1571} could{H3045} they blush:{H3637} therefore they shall fall{H5307} among them that fall;{H5307} at the time{H6256} that I visit{H6485} them they shall be cast down,{H3782} saith{H559} Jehovah.{H3068}
Were they ashamed{H3001}{(H8689)} when they had committed{H6213}{(H8804)} abomination{H8441}? nay{H1571}, they were not at all{H954}{(H8800)} ashamed{H954}{(H8799)}, neither{H1571} could{H3045}{(H8804)} they blush{H3637}{(H8687)}: therefore they shall fall{H5307}{(H8799)} among them that fall{H5307}{(H8802)}: at the time{H6256} that I visit{H6485}{(H8804)} them they shall be cast down{H3782}{(H8735)}, saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}.
Therfore they must be ashamed, for they haue comitted abhominacion. But how shulde they be ashamed, when they knowe nothinge, nether of shame ner good nurture? And therfore they shal fall amonge the slayne, and in the houre when I shall viset them, they shalbe brought downe, saieth the LORDE.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not ashamed, no neither coulde they haue any shame: therefore they shall fall among the slaine: when I shall visite them, they shall be cast downe, sayth the Lorde.
Were they ashamed when they had committed abhomination? Truly nay, they be past shame, and therefore they shall fall among the slayne: and in the houre when I shall visite them, they shalbe brought downe saith the Lorde.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore they shall fall among them that fall: at the time [that] I visit them they shall be cast down, saith the LORD.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore they shall fall among those who fall; at the time that I visit them they shall be cast down, says Yahweh.
They were ashamed when they did abomination! Yea, they are not at all ashamed, Yea, blushing they have not known, Therefore they do fall among those falling, In the time I have inspected them, They stumble, said Jehovah.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore they shall fall among them that fall; at the time that I visit them they shall be cast down, saith Jehovah.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore they shall fall among them that fall; at the time that I visit them they shall be cast down, saith Jehovah.
Let them be put to shame because they have done disgusting things. They had no shame, they were not able to become red with shame: so they will come down with those who are falling: when my punishment comes on them, they will be made low, says the Lord.
Were they ashamed when they had committed abomination? No, they were not at all ashamed, neither could they blush. Therefore they shall fall among those who fall; at the time that I visit them, they shall be cast down," says Yahweh.
Are they ashamed because they have done such shameful things? No, they are not at all ashamed. They do not even know how to blush! So they will die, just like others have died. They will be brought to ruin when I punish them,”says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Ble de skamfulle da de hadde begått avskyelighet? Nei, de var slett ikke skamfulle, og de kunne ikke rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller. Når deres tid for besøk kommer, skal de falle, sier Herren.
26 Som tyven skammer seg når han blir funnet, slik skammer Israels hus seg; de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter,
8 For Jerusalem er ødelagt og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets blikk.
9 Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; de forkynner sin synd som Sodoma, de skjuler den ikke. Ulykke over deres sjel, for de har brakt ondt over seg selv.
6 «Profeter ikke», sier de til dem som profeterer. De skal ikke profetere til dem, så de ikke må føle skam.
26 Derfor vil jeg dra ditt skjørt opp over ditt ansikt, så din skam kommer til syne.
5 Se, jeg er mot deg, sier Herren over hærskarene. Jeg vil avdekke dine skjørt over ditt ansikt, og jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
6 Og jeg vil kaste avskyelig skitt på deg, gjøre deg til noe avskyelig og stille deg frem som en tilskue.
7 Jo mer de økte, desto mer syndet de mot meg, derfor vil jeg forvandle deres herlighet til skam.
54 For at du kan bære din egen skam, og bli vanæret i alt du har gjort, i at du er en trøst for dem.
8 Jerusalem har grovt syndet, derfor er hun blitt uren; alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet; ja, hun sukker og trekker seg tilbake.
9 Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
9 Og de av dere som slipper unna, vil huske meg blant nasjonene hvor de blir ført som fanger, fordi jeg er knust av deres utro hjerte som har vendt seg bort fra meg, og av deres øyne som har gitt seg hen til avgudene. De skal avsky seg selv for de onde gjerninger de har utført i alle sine avskyeligheter.
26 Når de bæres sin skam og alle sine synder som de har gjort mot meg, mens de bodde trygt i sitt land og ingen skremte dem.
57 før din ondskap ble oppdaget, slik som på tiden av din vanære over Syrias døtre og alle som er rundt omkring henne, filistrenes døtre, som forakter deg rundt omkring.
58 Du har båret på din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort fra din midte dem som gleder seg over din stolthet, og du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
16 De skal bli til skamme, og også forvirret, alle sammen; til skam skal alle de som lager avguder gå.
4 De vil ikke handle slik at de vender seg til deres Gud; for en ånd av utroskap er midt iblant dem, og de har ikke kjent Herren.
5 Israels stolthet vitner imot dem; derfor skal Israel og Efraim falle i sin skyld, og Juda skal også falle med dem.
14 De har også helbredet mitt folks skader lettvint ved å si: Fred, fred, når det ikke er noen fred.
24 For skammen har fortært våre fedres arbeid fra vår ungdom; deres flokker og deres buskap, deres sønner og deres døtre.
25 Vi legger oss ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss: for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke adlydt Herrens, vår Guds, røst.
52 Du som har dømt dine søstre, bær din egen skam for dine synder som du har begått mer avskyelige enn de: de er mer rettferdige enn deg: ja, bli du også vanæret, og bær din skam, for at du har rettferdiggjort dine søstre.
9 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren: og skal ikke min sjel hevnes på et slikt folk som dette?
9 De har fordervet seg dypt, som i Gibeas dager; derfor vil han huske deres ondskap, han vil straffe deres synder.
18 De skal også kle seg med sekkestrie, og skrekk skal dekke dem; og skam skal være over alle ansikter, og skallethet over alle deres hoder.
12 Derfor skal deres vei bli som glatte stier i mørket: de skal bli drevet bort og falle i dem, for jeg vil føre ulykke over dem, selv året for deres hevn, sier Herren.
29 For de skal skamme seg over eikene som dere har begjært, og dere skal bli ydmyket for hagene som dere har valgt.
10 Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår synd eller vårt lovbrudd mot Herren vår Gud?
13 Derfor sier Herren: Spør nå blant folkene, hvem har hørt slike ting? Israels jomfru har gjort en veldig grusom ting.
9 Skal jeg ikke straffe dem for slike ting? sier Herren: skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
31 Da skal dere minnes deres onde veier og deres gjerninger som ikke var gode, og dere skal føle avsky ved deres eget ansikt for deres misgjerninger og deres avskyeligheter.
32 Ikke for deres skyld gjør jeg dette, sier Herren Gud, la det være kjent for dere. Skam dere og bli ydmyket for deres veier, Israels hus.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og sverget ved dem som ikke er guder: Når jeg hadde mettet dem, begikk de deretter utroskap og samlet seg i flokker i skjøgenes hus.
10 I deg har de avdekket fedres nakenhet, i deg har de ydmyket henne som var uren under hennes menstruasjon.
11 En har begått avskyelighet med sin nabos kone; en annen har skammeliggjort sin svigerdatter; og andre i deg har ydmyket sin søster, sin fars datter.
16 Herrens ord kom til meg, og det lød:
16 Så sier Herren: Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stier, hvor den gode veien er, og vandre på den, så skal dere finne ro for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
29 Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren: skal ikke min sjel hevnes på et slikt folk som dette?
40 Og jeg vil legge en evig vanære over dere og en varig skam som ikke skal bli glemt.
15 Hva har min kjære å gjøre i mitt hus, siden hun har utført skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er borte fra deg? Når du gjør ondt, da fryder du deg.
10 Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.
20 De ble forvirret fordi de hadde håpet; de kom dit, og ble skamfulle.
36 Så sier Herren Gud: Fordi din urenhet ble utøst, og din nakenhet ble avdekket gjennom dine horegjerninger med dine elskere, og med alle dine avskyelige avguder, og ved dine barns blod, som du har gitt til dem,
16 Og han som er modig blant de sterke, skal flykte naken den dagen, sier Herren.
6 Det skal også bli båret til Assyria som en gave til kong Jareb: Efraim skal få skam, og Israel skal skamme seg over sitt eget råd.
21 Så sier Herren: Se, jeg vil legge snublestener foran dette folket. Fedre og sønner sammen skal falle over dem, nabo og venn skal gå til grunne.
17 Jeg vil bringe nød over menneskene, så de skal gå som blinde mennesker, fordi de har syndet mot Herren; deres blod skal spyles ut som støv, og deres kjøtt som dyremøkk.
16 For Omri-lovene blir holdt, og alle gjernene til Ahabs hus, og dere vandrer etter deres råd. Derfor skal jeg gjøre deg til en ødeplass, og innbyggerne til et utrop. Derfor skal dere bære mitt folks vanære.