Da mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og hans tjener, sa svigerfaren, jentas far, til ham: 'Se, nå lir det mot kveld. Jeg ber deg, bli her natten over. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så ditt hjerte kan fryde seg. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra videre til hjemmet ditt.'
Da mannen reiste seg for å dra, han, medhustruen hans og tjeneren hans, sa svigerfaren, den unge kvinnens far, til ham: Se, nå heller dagen mot kveld. Jeg ber dere, bli her i natt. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så kan hjertet ditt være glad. I morgen tidlig kan dere legge ut på veien, så du kan dra hjem.
Da mannen, med medhustruen og tjeneren, reiste seg for å gå, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Se, dagen heller mot kveld; bli her i natt! Se, dagen går mot slutten; bli her, så kan du være ved godt mot. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra videre, og du kan gå hjem til ditt bosted.
Da gjorde mannen seg klar til å reise, han, medhustruen hans og tjeneren hans. Men svigerfaren, den unge kvinnens far, sa til ham: Se, dagen går mot kveld. Bli her i natt! Se, dagen er snart omme; bli her, så kan du ha det godt. I morgen tidlig kan dere bryte opp og dra av sted, og du kan gå hjem.
Så gjorde mannen seg klar til å dra med sin medhustru og sin tjener, men jentas far sa til ham: 'Se, dagen går mot kveld. vær så snill, bli her en natt til. La hjertet ditt være lyst. I morgen tidlig kan dere stå opp tidlig og dra hjem.'
Da mannen reiste seg for å dra, han og hans medhustru og tjeneren hans, sa hans svigerfar, pikenes far, til ham: «Se, dagen går mot kveld, bli her natten over, se dagen er snart omme. Bli her så ditt hjerte kan være glad, og i morgen tidlig kan dere dra videre på deres vei.»
Og da mannen sto opp for å dra, sa han, sammen med sin medhustru og sin tjener: "Se, nå nærmer det seg kveld. Jeg ber dere, bli hele natten her; dagen går mot slutten. Overnatt her, så deres hjerter kan bli glade; og i morgen kan dere dra tidlig hjem igjen."
Mannen sto opp for å dra, han og hans medhustru og tjenestegutten. Men hans svigerfar sa til ham: 'Se nå, dagen heller, og det blir kveld. Vær så snill, bli her natten over. Se dagen går mot ende, bli her og la hjertet ditt glede seg. Så kan dere stå opp tidlig i morgen tidlig og dra på veien hjem.'
Mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og tjeneren hans. Men hans svigerfar, jentas far, sa: "Se, dagen minker, det blir snart kveld. Overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra av sted."
Da mannen skulle dra, sa pikenes far: «Se, nå nærmer dagen seg mot kveld. Jeg ber deg, bli her hele natten slik at ditt hjerte kan frydes; og i morgen, når du drar, må du reise tidlig slik at du kan komme hjem.»
Da mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og hans tjener, sa svigerfaren, jentas far, til ham: 'Se, nå lir det mot kveld. Jeg ber deg, bli her natten over. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så ditt hjerte kan fryde seg. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra videre til hjemmet ditt.'
Da mannen og hans medhustru og tjener gjorde seg klare til å dra, sa svigerfaren, faren til den unge kvinnen: «Se, dagen heller mot kveld, bli over her i natt, og la hjertet ditt være glad. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra hjem.»
When the man, his concubine, and his servant arose to leave, his father-in-law, the woman’s father, said to him, “Look, the day is drawing to a close. Stay here tonight; the day is almost over. Spend the night here, and let your heart be content. You can rise early tomorrow and continue on your way home.”
Da mannen, med sin medhustru og tjener, skulle dra, sa svigerfaren, pikens far: ‘Nå som dagen går mot kveld, overnatt her. Bli her i kveld, så kan dere reise tidlig i morgen.’
Og Manden stod op for at gaae, han og hans Medhustru og hans Dreng; men hans Svoger, den unge Qvindes Fader, sagde til ham: See, Kjære, Dagen tager af, og det bliver Aften, Kjære, bliver Natten over; see, Dagen er ad Ende, bliv her inat og lad dit Hjerte være vel (tilmode), saa kunne I imorgen staae aarle op for (at gaae) eders Vei, og du kan gaae til dit Paulun.
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father in law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thine heart may be merry; and to morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
Da mannen reiste seg for å dra sammen med sin medhustru og tjener, sa svigerfaren, pikens far, til ham: 'Se, dagen går mot kveld. Jeg ber deg, bli her over natten. Dagen nærmer seg slutten. Sov her, så hjertet ditt kan være glad. Og i morgen tidlig kan du dra hjemover.'
When the man arose to depart with his concubine and servant, his father-in-law, the young woman's father, said to him, "Look, now the day draws toward evening; please stay all night. Look, the day ends; lodge here, that your heart may be merry. Tomorrow go early on your way that you may go home."
Da mannen reiste seg for å dra, sa hans far-in-law til ham: «Se, nå heller dagen mot kveld, vær så snill, bli over natten. Se, dagen er snart slutt, overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen, kom deg tidlig på vei, så du kan dra hjem.»
Mannen reiste seg for å dra, med sin medhustru og sin unge tjener. Ungkvinnens far sa til ham: "Se, dagens lys begynner å ebbe ut, jeg ber deg, bli natten over; se, dagens lys minker! Bli her, vær glad, og i morgen tidlig kan dere dra på reisen til teltet ditt."
Da mannen reiste seg for å dra, sa hans svigerfar, jentas far, til ham: Se, dagen nærmer seg kveld. Jeg ber deg, bli her over natten; dagen nærmer seg slutten, overnatt her, så dere kan glede dere, og i morgen kan dere dra tidlig og returnere hjem.
Da de skulle dra, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Nå kommer kvelden, så bli her i natt; dagen er snart over; hvil her, og la ditt hjerte glede seg, og i morgen tidlig kan du dra hjemover.
And when the man{H376} rose up{H6965} to depart,{H3212} he, and his concubine,{H6370} and his servant,{H5288} his father-in-law,{H2859} the damsel's{H5291} father,{H1} said{H559} unto him, Behold, now the day{H3117} draweth{H7503} toward evening,{H6150} I pray you tarry all night:{H3885} behold, the day{H3117} groweth to an end,{H2583} lodge{H3885} here, that thy heart{H3824} may be merry;{H3190} and to-morrow{H4279} get you early{H7925} on your way,{H1870} that thou mayest go{H1980} home.{H168}
And when the man{H376} rose up{H6965}{(H8799)} to depart{H3212}{(H8800)}, he, and his concubine{H6370}, and his servant{H5288}, his father in law{H2859}{(H8802)}, the damsel's{H5291} father{H1}, said{H559}{(H8799)} unto him, Behold, now the day{H3117} draweth{H7503}{(H8804)} toward evening{H6150}{(H8800)}, I pray you tarry all night{H3885}{(H8798)}: behold, the day{H3117} groweth to an end{H2583}{(H8800)}, lodge{H3885}{(H8798)} here, that thine heart{H3824} may be merry{H3190}{(H8799)}; and to morrow{H4279} get you early{H7925}{(H8689)} on your way{H1870}, that thou mayest go{H1980}{(H8804)} home{H168}.
And the man gat him vp, and wolde go with his concubyne and with his seruaunt. But his father in lawe the damsels father, saide vnto him agayne: Lo, the daye is spente, & it begynneth to be euen, tary all night: beholde, here is lodginge yet this daye, abyde here this night, it shal refresh thine hert: tomorow by times get you vp, and go youre waye vnto thy tent.
Afterwarde when the man arose to depart with his concubine and his seruant, his father in lawe, the yong womans father said vnto him, Beholde nowe, the day draweth towarde euen: I pray you, tary all night: beholde, the sunne goeth to rest: lodge here, that thine heart may be merie, and to morowe get you earely vpon your way, and goe to thy tent.
And when the man arose to depart with his concubine and his lad, his father in lawe the damosels father, sayd vnto hym: Behold nowe, the day goeth fast away, and draweth towarde euen, I pray you tary all night: Behold the sunne goeth to rest, lodge here, that thyne hearte may be mery: and to morowe get you early vpon your waye, that thou mayest get thee to thy tent.
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father in law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thine heart may be merry; and to morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
When the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father-in-law, the young lady's father, said to him, Behold, now the day draws toward evening, please stay all night: behold, the day grows to an end, lodge here, that your heart may be merry; and tomorrow get you early on your way, that you may go home.
And the man riseth to go, he and his concubine, and his young man, and his father-in-law, father of the young woman, saith to him, `Lo, I pray thee, the day hath fallen toward evening, lodge all night, I pray thee; lo, the declining of the day! lodge here, and let thine heart be glad -- and ye have risen early to-morrow for your journey, and thou hast gone to thy tent.'
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father-in-law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thy heart may be merry; and to-morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father-in-law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thy heart may be merry; and to-morrow get you early on your way, that thou mayest go home.
And when they got up to go away, his father-in-law, the girl's father, said to him, Now evening is coming on, so do not go tonight; see, the day is almost gone; take your rest here and let your heart be glad, and tomorrow early, go on your way back to your house.
When the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father-in-law, the young lady's father, said to him, "Behold, now the day draws toward evening, please stay all night: behold, the day grows to an end, lodge here, that your heart may be merry; and tomorrow go on your way early, that you may go home."
When the man got ready to leave with his concubine and his servant, his father-in-law, the girl’s father, said to him,“Look! The day is almost over! Stay another night! Since the day is over, stay another night here and have a good time. You can get up early tomorrow and start your trip home.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det skjedde på den tiden, da det ikke var noen konge i Israel, at det var en levitt som bodde midlertidig ved foten av Efraims fjell, som tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2 Men medhustruen var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og hun var der i fire måneder.
3 Da sto mannen hennes opp og dro etter henne for å tale vennlig til henne og ta henne med tilbake, mens han hadde med seg sin tjener og to esler. Hun tok ham med inn i sin fars hus, og da jentas far så ham, ble han glad for å møte ham.
4 Hans svigerfar, jentas far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. Så spiste de, drakk og overnattet der.
5 Den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen for å dra, sa jentas far til sin svigersønn: 'Styrk ditt hjerte med et stykke brød, og dra så av sted.'
6 De satte seg ned og spiste og drakk begge sammen, for jentas far hadde sagt til mannen: 'Vær tilfreds, jeg ber deg, og bli her natten over, og la ditt hjerte være fornøyd.'
7 Da mannen reiste seg for å dra, presset svigerfaren ham, så han overnattet der igjen.
8 Han sto opp tidlig om morgenen på den femte dagen for å dra, og jentas far sa: 'Styrk ditt hjerte, jeg ber deg.' Så de ventet til ettermiddagen, og de spiste begge.
10 Men mannen ville ikke overnatte den natten. Han sto opp og dro, og kom til Jebus, det nåværende Jerusalem. Med seg hadde han to salte esler og sin medhustru.
11 Da de var ved Jebus, var dagen nesten over, og tjeneren sa til sin herre: 'Kom, jeg ber deg, og la oss gå inn i denne byen av jebusitterne og overnatte der.'
12 Men hans herre sa til ham: 'Vi skal ikke gå inn i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. La oss dra videre til Gibea.'
13 Og han sa til sin tjener: 'Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller Rama.'
14 Og de gikk videre, og solen gikk ned over dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
15 De gikk inn der for å overnatte i Gibea, og da han gikk inn, satte han seg på gaten i byen, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for å overnatte.
16 Og se, det kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden, han var også fra Efraims fjell, men han bodde midlertidig i Gibea, mens byens menn var benjamitter.
17 Da han løftet blikket, så han en reisende mann på byens gate, og den gamle mannen sa: 'Hvor går du?' og 'Hvor kommer du fra?'
18 Men han svarte: 'Vi reiser fra Betlehem i Juda mot Efraims fjell, hvor jeg er fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå går jeg til Herrens hus, og det er ingen som tar meg inn i sitt hus.'
19 Likevel er det både halm og fór for våre esler, og det er brød og vin for meg, og for din tjenestepike, og for den unge mannen som er med dine tjenere. Det mangler oss ingenting.'
20 Og den gamle mannen sa: 'Fred være med deg; la alle dine behov komme over meg, men ikke overnatt på gaten.'
21 Så tok han ham med inn i huset sitt, ga fór til eslene, de vasket føttene sine, og spiste og drakk.
22 Mens de gledet seg, omringet mennene fra byen, noen onde menn, huset, banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: 'Bring ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan kjenne ham.'
23 Mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, vær så vennlig, gjør ikke noe ondt. Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke en slik tåpelighet.'
24 Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere, og dere kan ydmyke dem, og gjøre med dem det dere synes er godt. Men ikke gjør denne mannen noe ondt.'
25 Men mennene ville ikke høre på ham, så mannen tok sin medhustru og førte henne ut til dem, og de kjente henne og mishandlet henne hele natten til morgenen kom, og da det gryde av dag, lot de henne gå.
26 Da kom kvinnen ved daggry og falt sammen ved døren til huset hvor hennes herre var, til det ble lyst.
27 Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset, og gikk ut for å dra videre, men se, kvinnen, hans medhustru, lå der ved døren til huset, med hendene på terskelen.
28 Han sa til henne: 'Stå opp, og la oss gå.' Men hun svarte ikke. Så tok mannen henne opp på eselet, og mannen dro hjem til sitt hjemsted.
29 Da han kom hjem, tok han en kniv, holdt fast i sin medhustru, og delte henne, med bein og alt, i tolv deler, og sendte dem rundt til alle områdene i Israel.
30 Alle som så det sa: 'Slik er det aldri blitt gjort eller sett siden den dagen Israels barn kom opp fra Egypts land til denne dag. Overvei det, gi råd, og tal ut hva dere mener.'
2 Han sa: «Se nå, mine herrer, vennligst kom inn i tjeners hus og bli natten over. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil bli på gaten hele natten.»
3 Men Lot ba dem innstendig, så de gikk med ham og kom inn i huset hans. Han laget et festmåltid og bakte usyret brød, og de spiste.
4 Levitten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte og sa: Jeg kom til Gibea som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte.
5 Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ønsket å drepe meg; min medhustru misbrukte de, så hun døde.
54 De spiste og drakk, han og de mennene som var med ham, og de ble natten over. De sto opp om morgenen, og han sa: 'Send meg av sted til min herre.'
55 Men hennes bror og mor sa: 'La jenta bli hos oss i noen dager, minst ti; etter det kan hun dra.'
8 «Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med mann. La meg føre dem ut til dere, og gjør med dem som dere vil. Men gjør ingenting mot disse mennene, for de har kommet inn under beskyttelsen av taket mitt.»
9 De svarte: «Stå tilbake!» Og de sa videre: «Denne mannen kom hit som fremmed og vil gjøre seg til dommer! Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De overfalt Lot og var nær ved å bryte ned døren.
13 Bli her i natt, og i morgen tidlig, hvis han vil gjøre slektningens plikt for deg, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre slektningens plikt for deg, så skal jeg gjøre det, så sant Herren lever. Ligg her til morgen.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.
15 Når morgenen kom, skyndet englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir utslettet i byens synd.»
16 Da han nølte, grep mennene Lot ved hånden, sammen med hans kone og de to døtrene, Herren var nådig mot ham, og de førte ham utenfor byen.
29 Men de holdt ham igjen og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen er snart over. Og han gikk inn for å bli hos dem.
16 Han gikk bort til henne ved veien og sa: «La meg komme inn til deg,» for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: «Hva vil du gi meg hvis jeg lar deg komme inn til meg?»
5 Og ved portens stengetid, da det var mørkt, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro, men forfølg dem raskt, så vil dere ta dem igjen.
16 Og hun sa til dem: Dra til fjellet, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.