I de dagene var det ingen konge i Israel. En levitt som bodde som fremmed i utkantene av fjelllandet Efraim, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.

Men medhustruen hans ble sint på ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.

Da brøt mannen hennes opp og dro etter henne for å tale vennlig til henne og føre henne tilbake. Med ham var tjeneren hans og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og den unge kvinnens far så ham og gikk ham glad i møte.

Svigeren hans, den unge kvinnens far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. De spiste, drakk og overnattet der.

Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Da sa den unge kvinnens far til svigersønnen: Styrk deg med litt brød først, så kan dere reise siden.

Så satte de seg og spiste, begge sammen, og de drakk. Og den unge kvinnens far sa til mannen: Vær så snill, bli natten over, så kan du ha det godt.

Mannen reiste seg for å gå, men svigerfaren hans ba ham inntrengende, så han vendte tilbake og ble over natten der.

Den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra, men den unge kvinnens far sa: Vær så snill, styrk deg, og vent til dagen heller. Så spiste de begge.

Da gjorde mannen seg klar til å reise, han, medhustruen hans og tjeneren hans. Men svigerfaren, den unge kvinnens far, sa til ham: Se, dagen går mot kveld. Bli her i natt! Se, dagen er snart omme; bli her, så kan du ha det godt. I morgen tidlig kan dere bryte opp og dra av sted, og du kan gå hjem.

Men mannen ville ikke bli natten over. Han brøt opp og dro av sted og kom til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par salede esler, og medhustruen hans fulgte ham.

Da de var nær Jebus og dagen var langt på hell, sa tjeneren til sin herre: Kom, la oss ta av inn til denne jebusittbyen og overnatte der.

Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; vi drar videre til Gibea.

Så sa han til tjeneren sin: Kom, la oss nærme oss en av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.

De gikk videre og fortsatte, og solen gikk ned for dem ved Gibea, som hører Benjamin til.

De tok av for å komme inn og overnatte i Gibea. Da han kom, satte han seg på bytorget, men det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.

Da kom det en gammel mann fra arbeidet sitt ute på marken om kvelden. Mannen var fra fjelllandet Efraim, men bodde som fremmed i Gibea, mens folkene på stedet var benjaminitter.

Han løftet blikket og fikk øye på den reisende mannen på bytorget. Den gamle mannen spurte: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?

Han svarte: Vi er på reise fra Betlehem i Juda til utkantene av fjelllandet Efraim; der er jeg fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus. Men det er ingen som tar meg inn i huset sitt.

Vi har både halm og fôr til eslene våre, og også brød og vin har jeg til meg selv, til din tjenestekvinne og til gutten som er sammen med dine tjenere. Det mangler oss ikke noe.

Den gamle mannen sa: Fred være med deg! Alt du trenger, skal være mitt ansvar. Bare ikke overnatt på torget.

Så førte han ham hjem til seg. Han ga eslene fôr, og de vasket føttene og spiste og drakk.

Mens de hygget seg, kom mennene i byen, lovløse menn, og omringet huset. De hamret på døren og ropte til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.

Da gikk huseieren ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere. Når denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.

Se, min jomfrudatter og hans medhustru – dem vil jeg føre ut til dere nå. Dere kan ydmyke dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.

Men mennene ville ikke høre på ham. Da grep mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De hadde samleie med henne og mishandlet henne hele natten til morgenen. Ved daggry lot de henne gå.

Ved morgengry kom kvinnen og falt ned ved inngangen til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.

Om morgenen sto hennes herre opp, åpnet husets dører og gikk ut for å dra videre. Da – se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangen til huset, med hendene på terskelen.

Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.

Da han kom hjem, tok han en kniv. Han grep medhustruen sin og stykket henne etter lemmene i tolv deler og sendte delene rundt i hele Israels land.

Alle som så det, sa: Slikt er aldri hendt eller sett fra den dagen israelittene dro opp fra Egypts land og til denne dag. Legg dere dette på sinne, rådslå dere og tal om det.