Dommerne 20:36
Da så Benjamins barn at de var slått; for Israels menn trakk seg tilbake for Benjamins barn, fordi de stolte på de som lå i bakhold som de hadde satt nær Gibea.
Da så Benjamins barn at de var slått; for Israels menn trakk seg tilbake for Benjamins barn, fordi de stolte på de som lå i bakhold som de hadde satt nær Gibea.
Da forsto benjaminittene at de var slått. Israels menn hadde trukket seg tilbake for benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
Da innså Benjamins sønner at de var slått. Israels menn ga Benjamin rom, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
Benjaminittene forsto at de var slått. Israels menn gav dem rom, for de stolte på bakholdet som de hadde stilt mot Gibea.
Benjamins barn innså at de var blitt overvunnet. Israels menn ga plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt mot Gibea.
Da så Benjamins barn at de ble slått: for Israels menn ga dem rom, fordi de stolte på bakholdsmennene de hadde satt nær Gibea.
Så Benjaminittene så at de var altså på defensiven: for Israels menn ga plass til Benjaminittane, fordi de stolte på liers i venten som de hadde satt ved Gibeah.
Benjamins barn så at de var slått; Israels barn hadde gitt dem rom bak seg fordi de stolte på bakholdet ved Gibea.
Benjamins barn så at de var nederlaget nær. Israels menn lot Benjamin få plass, for de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
Da Benjamin-smennene så at de ble nedkjempet, trådte Israels menn tilbake for benjamittene, fordi de stolte på bakholdsfolkene som de hadde plassert ved Gibeah.
Da så Benjamins barn at de var slått; for Israels menn trakk seg tilbake for Benjamins barn, fordi de stolte på de som lå i bakhold som de hadde satt nær Gibea.
Benjaminittene innså at de var slått. Israels menn ga dem rom og stolte på bakholdet de hadde lagt imot Gibea.
Then the Benjaminites saw that they were defeated. The Israelites had given ground to the Benjaminites because they relied on the ambush they had set near Gibeah.
Benjamin-sønnene så at de var slått. Israels menn ga rom til Benjamin, fordi de stolte på bakholderne de hadde satt rundt Gibea.
Og Benjamins Børn saae, at de vare slagne; thi Israels Børn gave Benjamin Rum, fordi de forlode sig paa Bagholdet, som de havde sat ved Gibea.
So the children of Benjamin saw that they were smitten: for the men of Israel gave place to the Benjamites, because they trusted unto the liers in wait which they had set beside Gibeah.
Så benjaminittene så at de var slått; for Israels menn ga plass til benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt ved siden av Gibea.
So the children of Benjamin saw that they were struck; for the men of Israel gave way to the Benjamites, because they trusted to the ambushers which they had set beside Gibeah.
Så Benjamins barn så at de var slått; for Israels menn hadde gitt plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
Benjamins sønner så at de var slått, og Israels menn trakk seg bort fra dem, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
Da så Benjamin-folket at de var slått; for Israels menn ga dem vei, fordi de stolte på bakholdsfolkene de hadde stilt opp mot Gibea.
Så Benjamins barn så at de var blitt overvunnet: og Israels menn hadde gitt etter foran Benjamin, i tillit til dem som skulle gjøre overraskelsesangrepet på Gibea.
So the children{H1121} of Benjamin{H1144} saw{H7200} that they were smitten;{H5062} for the men{H376} of Israel{H3478} gave{H5414} place{H4725} to Benjamin,{H1145} because they trusted{H982} unto the liers-in-wait{H693} whom they had set{H7760} against Gibeah.{H1390}
So the children{H1121} of Benjamin{H1144} saw{H7200}{(H8799)} that they were smitten{H5062}{(H8738)}: for the men{H376} of Israel{H3478} gave{H5414}{(H8799)} place{H4725} to the Benjamites{H1145}, because they trusted{H982}{(H8804)} unto the liers in wait{H693}{(H8802)} which they had set{H7760}{(H8804)} beside Gibeah{H1390}.
For whan the childre of BenIamin sawe that they were smitten, the men of Israel gaue them rowme (to flye). For they trusted to the watch, which they had sett by Gibea.
So the children of Beniamin sawe that they were striken downe: for the men of Israel gaue place to the Beniamites, because they trusted to the men that lay in waite, which they had laide beside Gibeah.
And the children of Beniamin sawe that they were put to ye stricken downe: for the men of Israel gaue place to ye Beniamites, because they trusted vnto the lyers in wayt which they had layde beside Gibea.
So the children of Benjamin saw that they were smitten: for the men of Israel gave place to the Benjamites, because they trusted unto the liers in wait which they had set beside Gibeah.
So the children of Benjamin saw that they were struck; for the men of Israel gave place to Benjamin, because they trusted to the liers-in-wait whom they had set against Gibeah.
And the sons of Benjamin see that they have been smitten -- and the men of Israel give place to Benjamin, for they have trusted unto the ambush which they had set against Gibeah,
So the children of Benjamin saw that they were smitten; for the men of Israel gave place to Benjamin, because they trusted unto the liers-in-wait whom they had set against Gibeah.
So the children of Benjamin saw that they were smitten; for the men of Israel gave place to Benjamin, because they trusted unto the liers-in-wait whom they had set against Gibeah.
So the children of Benjamin saw that they were overcome: and the men of Israel had given way before Benjamin, putting their faith in the watchers who were to make the surprise attack on Gibeah.
So the children of Benjamin saw that they were struck; for the men of Israel gave place to Benjamin, because they trusted the ambushers whom they had set against Gibeah.
Then the Benjaminites saw they were defeated.The Israelites retreated before Benjamin, because they had confidence in the men they had hid in ambush outside Gibeah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Og de som lå i bakhold skyndte seg og styrtet inn i Gibea, og de trakk seg frem og slo hele byen med sverdet.
38 Nå var det et avtalt tegn mellom Israels menn og de som lå i bakhold, at de skulle få en stor flamme av røyk til å stige opp fra byen.
39 Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte Benjamin å slå og drepe omtrent tretti menn av Israel; for de sa: Sannelig, de faller foran oss som i det første slaget.
40 Men da flammen begynte å stige opp fra byen som en røykstøtte, snudde Benjamins menn seg og se, hele byen brant opp til himmelen.
41 Og da Israels menn snudde seg igjen, ble Benjamins menn forbløffet, for de så at ulykken hadde rammet dem.
42 Derfor vendte de ryggen til Israels menn mot veien til ørkenen; men kampen nådde dem, og de som kom ut av byene, ødela dem mellom seg.
43 Slik omringet de Benjamins barn, jaget dem og trampet dem ned med letthet mot Gibea mot soloppgangen.
44 Og det falt av Benjamin atten tusen menn; alle disse var tapre menn.
45 Og de vendte seg og flyktet mot ørkenen til fjellet Rimmon; og de samlet inn av dem på veiene fem tusen menn, og de jaget dem hardt til Gidom og drepte to tusen av dem.
46 Så alle som falt den dagen av Benjamin var tjuefem tusen menn som trakk sverd; alle disse var tapre menn.
47 Men seks hundre menn vendte seg og flyktet til ørkenen til fjellet Rimmon og ble der i fire måneder.
48 Og Israels menn vendte seg igjen mot Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både mennene i hver by, dyrene og alt de fant; de satte også fyr på alle byene de kom til.
29 Og Israel satte menn i bakhold rundt Gibea.
30 Og Israels barn gikk opp mot Benjamins barn på den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som ved andre ganger.
31 Og Benjamins barn gikk ut mot folket og ble dratt bort fra byen; de begynte å slå ned av folket og drepte, som ved tidligere anledninger, på veiene som fører til Guds hus og til Gibea i marken, omtrent tretti Israels menn.
32 Og Benjamins barn sa: De faller foran oss som første gangen. Men Israels barn sa: La oss flykte for å trekke dem bort fra byen til veiene.
33 Og alle Israels menn reiste seg fra sin plass og stilte seg opp ved Ba’altamar, og de som lå i bakhold for Israel, kom ut fra sine plasser, fra markene omkring Gibea.
34 Og ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom mot Gibea, og slaget var hardt; men de visste ikke at ulykken var nær dem.
35 Da slo Herren Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela den dagen av Benjamins folk tjuefem tusen og ett hundre mann; alle disse trakk sverd.
9 Men dette er hva vi skal gjøre med Gibea; vi vil gå opp imot det ved loddkasting.
10 Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å hente forsyninger til folket, så de, når de kommer til Gibea i Benjamin, kan handle i henhold til all den urett som er begått i Israel.
11 Slik samlet alle Israels menn seg mot byen, forent som én mann.
12 Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hvilken ugjerning er dette som er gjort blant dere?
13 Gi oss nå de menn, de ondsinnede som er i Gibea, så vi kan avlive dem og fjerne det onde fra Israel. Men Benjamins barn ville ikke høre på sine brødres, Israels barns, røst.
14 Men Benjamins barn samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut i kamp mot Israels barn.
15 Og Benjamins barn ble talt opp den gangen fra byene, tjueseks tusen menn som trakk sverd, i tillegg til innbyggerne i Gibea, som utgjorde syv hundre utvalgte menn.
16 Blant hele dette folket var det syv hundre utvalgte menn som var venstrehendte; hver kunne kaste stein med en slik presisjon at de ikke bommet på et hårstrå.
17 Og Israels menn, utenom Benjamin, ble talt opp til fire hundre tusen menn som trakk sverd; alle disse var krigere.
18 Og Israels barn reiste seg, gikk opp til Guds hus og spurte Gud: Hvem av oss skal dra først i kamp mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal dra opp først.
19 Og Israels barn sto opp tidlig om morgenen og slo leir mot Gibea.
20 Og Israels menn dro ut i kamp mot Benjamin; Israels menn stilte seg opp til strid mot dem ved Gibea.
21 Og Benjamins barn kom ut fra Gibea og la toogtyve tusen av Israels menn død den dagen.
22 Men Israels menn oppmuntret hverandre og stilte kampen opp igjen der de hadde gjort det den første dagen.
24 Så nærmet Israels barn seg Benjamins barn den andre dagen.
25 Og Benjamin kom ut fra Gibea mot dem den andre dagen og la ennå atten tusen av Israels barn død, alle disse var krigere.
20 Derfor befalte de Benjamins barn å gå og legge seg på lur i vingårdene.
3 (Nå hørte Benjamins barn at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Da sa Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ugjerningen?
15 Folket sørget over Benjamin fordi Herren hadde skapt en splittelse blant Israels stammer.
16 Vaktene til Saul i Gibea i Benjamin så, og se, folkemengden smeltet bort, og de slo hverandre ned.
5 Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ønsket å drepe meg; min medhustru misbrukte de, så hun døde.
16 Og se, det kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden, han var også fra Efraims fjell, men han bodde midlertidig i Gibea, mens byens menn var benjamitter.
9 Å Israel, du har syndet siden Gibeas dager: der stod de: slaget i Gibea mot ondskapens barn overmannet dem ikke.
25 Benjamins menn samlet seg rundt Abner, dannet en enhet og sto på toppen av en høyde.
36 Benjamins barn, etter sine generasjoner, etter sine familier, ved sine fedres hus, i henhold til navnenes antall, fra tyve år og eldre, alle som kunne dra ut i krig.
16 Fra Benjamin og Juda kom det menn til fjellfestningen til David.
6 Og Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme kuttet ut fra Israel.
14 Og de gikk videre, og solen gikk ned over dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
31 Benjamins etterkommere fra Geba bodde i Mikmash, Aikia, Betel og i deres landsbyer,
16 Da flyktet israelittene for Juda, og Gud overgav dem i deres hånd.
7 Der falt Israels folk for Davids tjenere, og det ble en stor nedslaktning den dagen; tjue tusen menn.