Da han gikk ut av tempelet, sa en av disiplene til ham: «Mester, se hvilke steiner og bygninger som er her!»

Jesus svarte ham og sa: «Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli tilbake en stein på stein som ikke skal brytes ned.»

Mens han satt på Oljeberget, rett overfor tempelet, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham privat:

«Fortell oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet når alt dette skal fullbyrdes?»

Jesus begynte å si til dem: «Pass på at ingen fører dere vill.

For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Jeg er Kristus,’ og de skal føre mange vil.

Når dere hører om kriger og rykter om kriger, bli ikke urolige. Dette må skje, men enden er ennå ikke kommet.

For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være jordskjelv på forskjellige steder, og det skal være hungersnød og uro. Dette er begynnelsen på fødselsveene.

Men vær på vakt. De skal overgi dere til rådene, og i synagogene skal dere bli slått, og dere skal bli stilt fram for herskere og konger for min skyld, til et vitnesbyrd mot dem.

Og evangeliet må først bli forkynt blant alle folkeslag.

Men når de fører dere bort og overgir dere, bekymre dere ikke på forhånd om hva dere skal tale, men si det som blir gitt dere i samme stund. For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.

Bror skal forråde bror til døden, og far sitt barn. Barn skal reise seg mot foreldre og forårsake at de blir drept.

Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.

Men når dere ser ødeleggelsens styggedom, som nevnt av profeten Daniel, stå på det stedet det ikke skulle, (den som leser, la ham forstå,) da skal de som er i Judea flykte til fjellene.

Den som er på hustaket, skal ikke gå ned i huset eller gå inn for å hente noe ut av huset sitt.

Den som er i marken, skal ikke vende tilbake for å ta opp kappen sin.

Men ve dem som er med barn og dem som gir die i de dagene!

Be om at deres flukt ikke må bli om vinteren.

For i de dagene skal det være trengsel som ikke har vært siden skapelsen, som Gud skapte, inntil nå, og heller ikke skal bli.

Hvis ikke Herren hadde forkortet de dagene, ville ingen levende blitt frelst. Men for de utvalgtes skyld, som han har valgt, har han forkortet de dagene.

Hvis noen da sier til dere: ‘Se, her er Kristus,’ eller ‘se, der er han,’ så tro det ikke.

For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og underverk, for å om mulig føre, selv de utvalgte, vill.

Men vær på vakt. Jeg har fortalt dere alt på forhånd.

Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt lys.

Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal bli rystet.

Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.

Da skal han sende sine engler og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.

Lær en lignelse av fikentreet: Når dets gren fremdeles er myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær.

På samme måte, når dere ser dette skje, skal dere vite at det er nær, like ved døren.

Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette er skjedd.

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.

Men om den dagen eller timen vet ingen, ikke engang englene i himmelen, heller ikke Sønnen, bare Faderen.

Våk derfor, og vær årvåkne, for dere vet ikke når tiden er.

For Menneskesønnen er som en mann som drar på reise. Han forlot sitt hus, ga sine tjenere myndighet, hver og en hans oppgave, og befalte dørvakten å våke.

Våk derfor, for dere vet ikke når husets herre kommer, enten om kvelden eller ved midnatt eller ved hanegalet eller om morgenen.

For at han ikke, når han plutselig kommer, finner dere sovende.

Og det jeg sier til dere, sier jeg til alle: «Våk!»