4 Mosebok 16:26
Han talte til menigheten: Jeg ber dere, gå bort fra disse onde menneskenes telt og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir straffet for alle deres synder.
Han talte til menigheten: Jeg ber dere, gå bort fra disse onde menneskenes telt og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir straffet for alle deres synder.
Han talte til menigheten og sa: Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe som tilhører dem, så dere ikke går til grunne på grunn av alle deres synder.
Han talte til menigheten og sa: Vik bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke ved noe som tilhører dem, ellers blir dere feid bort på grunn av alle deres synder.
Han sa til forsamlingen: «Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir revet med på grunn av alle deres synder.»
Han talte til menigheten og sa: "Gå bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke ved noe som hører dem til, for at dere ikke skal bli revet bort midt i all deres synd."
Og han talte til menigheten og sa: "Jeg ber dere, trekk dere unna disse onde menns telt, og rør ikke ved noe av deres eiendeler, for at dere ikke skal bli revet bort i alle deres synder."
Han talte til menigheten og sa: 'Gå, jeg ber dere, vekk fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av deres, så dere ikke blir fortært med dem i syndene deres.'
Han sa til menigheten: "Gå bort fra de onde mennenes telt, og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal omkomme på grunn av alle deres synder."
Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse ugudelige mennene, rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke går til grunne for alle deres synder.'
Han talte til forsamlingen og sa: «Vennligst dra bort fra teltene til disse ugudelige menn, og berør ingenting av deres eiendeler, for ellers kan dere bli tappet for deres synder.»
Han talte til menigheten: Jeg ber dere, gå bort fra disse onde menneskenes telt og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir straffet for alle deres synder.
Han talte til menigheten og sa: "Gå, jeg ber dere, bort fra teltene til de onde mennene, og rør ikke noe som tilhører dem, for at dere ikke skal bli revet bort på grunn av alle deres synder."
He warned the assembly, "Move away from the tents of these wicked men! Do not touch anything that belongs to them, or you will be swept away because of all their sins."
Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse onde mennene og rør ikke noe av det som tilhører dem, for at dere ikke skal bli revet bort på grunn av alle deres synder.'
Og han talede til Menigheden og sagde: Kjære, viger fra disse ugudelige Mænds Pauluner, og rører ikke ved Noget af det, som dem hører til, at I ikke skulle omkomme i alle deres Synder.
And he spake unto the congregation, saying, Depart, I pray you, from the tents of these wicked men, and touch nothing of theirs, lest ye be consumed in all their sins.
Og han talte til menigheten og sa: Jeg ber dere, dra bort fra teltene til disse onde mennene og rør ikke noe som tilhører dem, så dere ikke blir ødelagt for alle deres synder.
And he spoke to the congregation, saying, Depart, I pray you, from the tents of these wicked men, and touch nothing of theirs, lest you be consumed in all their sins.
Han talte til forsamlingen og sa: Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av dem, for at dere ikke skal bli omkommet i alle deres synder.
Han talte til menigheten og sa: 'Jeg ber dere, gå bort fra teltene til disse ugudelige menn, rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir fortært av alle deres synder.'
Han talte til menigheten: Vær så snill å trekk dere bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir tilintetgjort for alle deres synder.
Og han sa til folket: Gå bort fra teltene til disse onde mennene, uten å røre noe av det som tilhører dem, ellers blir dere straffet for deres synder.
And he spake{H1696} unto the congregation,{H5712} saying,{H559} Depart,{H5493} I pray you, from the tents{H168} of these wicked{H7563} men,{H582} and touch{H5060} nothing of theirs, lest ye be consumed{H5595} in all their sins.{H2403}
And he spake{H1696}{(H8762)} unto the congregation{H5712}, saying{H559}{(H8800)}, Depart{H5493}{(H8798)}, I pray you, from the tents{H168} of these wicked{H7563} men{H582}, and touch{H5060}{(H8799)} nothing of theirs, lest ye be consumed{H5595}{(H8735)} in all their sins{H2403}.
And he spake vnto the congregacyon sayenge: departe from the tentes of these weked men and twyche nothinge of theres: lest ye peryshe in all there synnes.
& he spake to ye cogregacio, & saide: Departe fro ye tentes of these vngodly me & touche nothinge yt is theirs, yt ye perishe not in eny of their sinnes.
And he spake vnto the Congregation, saying, Depart, I pray you, from the tentes of these wicked men, and touche nothing of theirs, lest ye perish in all their sinnes.
And he spake vnto the congregation, saying: Depart I pray you from the tentes of these wicked men, and touche nothyng of theirs, lest ye perishe in all their sinnes.
And he spake unto the congregation, saying, Depart, I pray you, from the tents of these wicked men, and touch nothing of theirs, lest ye be consumed in all their sins.
He spoke to the congregation, saying, Depart, I pray you, from the tents of these wicked men, and touch nothing of theirs, lest you be consumed in all their sins.
and he speaketh unto the company, saying, `Turn aside, I pray you, from the tents of these wicked men, and come not against anything that they have, lest ye be consumed in all their sins.'
And he spake unto the congregation, saying, Depart, I pray you, from the tents of these wicked men, and touch nothing of theirs, lest ye be consumed in all their sins.
And he spake unto the congregation, saying, Depart, I pray you, from the tents of these wicked men, and touch nothing of theirs, lest ye be consumed in all their sins.
And he said to the people, Come away now from the tents of these evil men, without touching anything of theirs, or you may be taken in the punishment of their sins.
He spoke to the congregation, saying, "Depart, please, from the tents of these wicked men, and touch nothing of theirs, lest you be consumed in all their sins!"
And he said to the community,“Move away from the tents of these wicked men, and do not touch anything they have, lest you be destroyed because of all their sins.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Så tok de hvert sitt fyrfat, la ild i dem, og la røkelse på dem. De stilte seg ved inngangen til møteteltet med Moses og Aron.
19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20 Herren talte til Moses og til Aron og sa:
21 Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk.
22 De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
23 Herren talte til Moses og sa:
24 Si til menigheten; Gå vekk fra området rundt Korahs, Datans og Abirams telt.
25 Så reiste Moses seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
27 Så flyttet de seg bort fra teltet til Korah, Datan og Abiram, på alle sider, og Datan og Abiram kom ut og stilte seg i døråpningen til sine telt, sammen med sine koner, sønner og små barn.
44 Herren talte til Moses og sa:
45 Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk. Og de falt på sitt ansikt.
46 Moses sa til Aron: Ta et fyrfat, legg ild fra alteret i det, og legg røkelse på det og gå hurtig til menigheten og gjør soning for dem, for det har gått en vrede ut fra Herren; plagen har begynt.
16 Moses sa til Korah: Du og hele din flokk skal stille dere foran Herren i morgen, du, og de, og Aron.
36 Herren talte til Moses og sa:
37 Si til Eleasar, sønn av Aron, presten, at han skal ta fyrfatene ut av ilden og kaste ilden et annet sted, for de er hellige.
8 Moses sa til Korah: Hør nå, dere Levis sønner.
9 Er det en liten ting for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å bringe dere nær til seg selv for å utføre tjeneste i Herrens tabernakel og stå for menigheten for å tjene dem?
9 Og sønnene til Eliab; Nemuel, Datan og Abiram. Dette er de Datans og Abirams, som var beryktet i menigheten, som motsatte seg Moses og Aron i Korahs gruppe, da de stridet mot Herren:
10 Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da den flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn: og de ble et tegn.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
22 Fremdeles skal ikke Israels barn komme nær forsamlingens tabernakel, så de ikke bærer synd og dør.
6 Gjør dette: Ta dere fyrfat, Korah, og hele deres gruppe.
18 og likevel må dere i dag vende dere bort fra Herren? Når dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
20 Og hele menigheten av Israels barn gikk bort fra Moses' nærvær.
40 Dette skulle være et minne for Israels barn om at ingen fremmed, som ikke er av Arons ætt, skal komme nær for å bære frem røkelse for Herren, så han ikke blir som Korah og hans flokk, slik Herren hadde sagt til Eleasar ved Moses.
41 Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
12 Moses sendte bud for å hente Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: Vi vil ikke komme.
16 Se, disse var årsaken til at Israels barn, etter Bileams råd, syndet mot Herren i Peor, og derfor kom en plage over Herrens menighet.
3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere, for hele folket er hellig, hver og en av dem, og Herren er blant dem. Hvorfor setter dere dere så høyt over Herrens menighet?
6 og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husstander, deres telt, og alt livsgrunnlag de hadde, midt i hele Israel:
21 Og Herren talte til Moses, og sa:
21 Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, for at de ikke skal bryte gjennom til Herren for å se, og mange av dem falle.
1 Nå tok Korah, sønn av Jisjar, sønn av Kahat, sønn av Levi, sammen med Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, sønner av Ruben, menn med seg.
31 Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet.
32 Jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, og alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods.
33 De og alt som tilhørte dem sank levende ned i dødsriket, og jorden lukket seg over dem; de gikk under fra forsamlingen.
15 De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort! Rør ikke! Da de flyktet og vandret omkring, sa de blant nasjonene: De skal ikke lenger bo her.
24 Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen med Aron, men la ikke prestene og folket bryte gjennom for å komme opp til Herren, for at han ikke bryter inn på dem.
25 Og Herren talte til Moses og sa,
18 Dere må holde dere unna alt det som er forbannet, ellers vil dere selv bli forbannet ved å ta noe av det forbannede, og gjøre Israels leir forbannet og føre ulykke over den.
7 Og dere skal ikke gå ut fra inngangen til menighetsteltet, for da dør dere, for Herrens salvingsolje er på dere. Og de gjorde som Moses sa.
13 Enhver som nærmer seg Herrens tabernakel, må dø; skal vi alle gå til grunne?
16 Herren talte til Moses og sa:
10 Herren talte til Moses og sa:
7 Og Moses tok teltet og satte det opp utenfor leiren, et godt stykke unna, og kalte det møteteltet. Alle som søkte Herren, gikk ut til møteteltet utenfor leiren.
12 Og du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Ta dere i akt, så dere ikke går opp til fjellet eller rører ved foten av det. Den som rører ved fjellet, skal visselig bli drept.
17 Derfor, gå ut fra dem og vær adskilt, sier Herren, og rør ikke det urene, så vil jeg ta imot dere.
10 Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
13 Og Herren talte til Moses og sa,
31 Slik skal dere holde Israels barn adskilt fra deres urenheter, så de ikke dør i urenhet når de gjør mitt tabernakel urent som er blant dem.