4 Mosebok 16:4
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
Da Moses hørte det, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
Da Moses hørte dette, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Og da Moses hørte dette, falt han ned med ansiktet mot jorden:
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
When Moses heard this, he fell face down.
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Der Mose det hørte, da faldt han paa sit Ansigt.
And when Moses heard it, he fell upon his face:
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt:
And when Moses heard it, he fell upon his face.
Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt;
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
Da Moses hørte dette, bøyde han seg ned med ansiktet mot jorden.
And when Moses{H4872} heard{H8085} it, he fell{H5307} upon his face:{H6440}
And when Moses{H4872} heard{H8085}{(H8799)} it, he fell{H5307}{(H8799)} upon his face{H6440}:
When Moses herde it he fell apon his face
Whan Moses herde yt, he fell vpo his face,
But when Moses heard it, hee fell vpon his face,
And when Moyses hearde it, he fell vpon his face,
And when Moses heard [it], he fell upon his face:
When Moses heard it, he fell on his face:
And Moses heareth, and falleth on his face,
And when Moses heard it, he fell upon his face:
And when Moses heard it, he fell upon his face:
And Moses, hearing this, went down on his face;
When Moses heard it, he fell on his face:
When Moses heard it he fell down with his face to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
6 Moses og Aron fjernet seg fra forsamlingen og gikk til inngangen av sammenkomstens telt, hvor de falt ned med ansiktene mot jorden, og Herrens herlighet viste seg for dem.
7 Herren talte til Moses og sa:
19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20 Herren talte til Moses og til Aron og sa:
21 Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk.
22 De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
23 Herren talte til Moses og sa:
8 Moses sa til Korah: Hør nå, dere Levis sønner.
41 Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
42 Men da hele menigheten var samlet mot Moses og Aron og vendte seg mot møteteltet, da se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
43 Moses og Aron gikk til møteteltet.
44 Herren talte til Moses og sa:
45 Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk. Og de falt på sitt ansikt.
16 Moses sa til Korah: Du og hele din flokk skal stille dere foran Herren i morgen, du, og de, og Aron.
3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere, for hele folket er hellig, hver og en av dem, og Herren er blant dem. Hvorfor setter dere dere så høyt over Herrens menighet?
8 Moses skyndte seg, bøyde sitt hode mot jorden og tilba.
29 Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
30 Når Aron og hele Israels folk så Moses, se, da skinte huden i hans ansikt, og de våget ikke å komme nær ham.
31 Men Moses kalte på dem, og Aron og alle menighetens ledere kom tilbake til ham, og Moses talte til dem.
15 Moses talte til Herren og sa,
9 Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom nær til Herren, for han har hørt deres klager.
31 Da Moses så det, undret han seg over synet; og mens han nærmet seg for å se, kom Herrens stemme til ham:
21 Og Herren talte til Moses, og sa:
20 Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
21 Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, for at de ikke skal bryte gjennom til Herren for å se, og mange av dem falle.
25 Så gikk Moses ned til folket og sa det til dem.
11 Herren talte til Moses og sa:
33 Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34 Men når Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han av sløret til han kom ut igjen; og når han kom ut, talte han til Israels barn om det som var blitt befalt.
35 Israels barn så da Moses ansikt, at ansiktets hud skinte, og Moses satte på seg sløret igjen, til han gikk inn for å tale med Herren.
36 Herren talte til Moses og sa:
10 Herren talte til Moses og sa:
1 Og Herren talte til Moses og sa,
1 Og Herren talte til Moses og til Aron, og sa:
13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
4 Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
25 Så reiste Moses seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
3 (Nå var mannen Moses meget ydmyk, mer enn alle mennesker på jorden.)
6 Og da disiplene hørte det, falt de på ansiktet og ble svært redde.
7 Så kom Moses og kalte til seg de eldste blant folket, og la fram for dem alle ordene Herren hadde befalt ham.
5 Han sa til Korah og hele hans følge: I morgen vil Herren vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, og la ham komme nær til seg; den som han velger, vil han la komme nær til seg.
13 Og Herren talte til Moses og sa,
21 Og synet var så fryktelig at Moses sa: Jeg frykter sterkt og skjelver.
3 Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren har sagt, jeg skal bli helliget i dem som nærmer seg meg, og jeg skal bli æret foran hele folket. Og Aron var stille.
11 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Og Moses alene skal nærme seg Herren; de andre skal ikke komme nær, og folket skal ikke gå opp med ham.
29 Moses og Aron gikk og samlet alle Israels eldste sammen.
16 Herren talte til Moses og sa: